+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
Jeg har for alvor opdaget linser, noe som passer utmerket sammen med min forkjærlighet for alt i én gryte-mat hvor tid er en vesentlig ingrediens. Dermed oppstår det iblant nye varianter på kjøkkenet her, som denne gryta med utgangspunkt i gule og grønne linser, en billig svinesteik og god eplemost, som ble så god at jeg gjerne deler den.
Jeg kjøpte en billig svinesteik som jeg skar i tykke skiver, skar av fettranden, saltet, pepret og brunet på begge sider. Samtidig surret jeg på middels varme finhakket løk, revet hvitløk, sopp og gulrøtter og sellerirot i små terninger. Tilsett salt, pepper og en sammenbundet kvast med persille og frisk timian, og legg de brunede kjøttbitene på toppen. Tilsett eplemost og kraft slik at det dekker kjøttet. Kok opp og sett gryta inn i stekeovnen på 90 grader. Ved siden av gryta setter du et brett med cherrytomater som har fått litt olje på seg.
Etter cirka to og en halv time i ovnen, tar du gryta ut, plukker ut kjøttet og tilsetter linsene i gryta. Mens linsene koker på lav varme, river du kjøttet i stykker med to gafler før du heller litt eplemost og god olivenolje over kjøttet. La det gjerne være både små og litt større biter og la stå tildekket til linsene er ferdig kokt etter 20-25 minutter. Tilsett kjøttet, revet parmesan, litt finhakket frisk timian og de ovnsbakte cherrytomatene helt mot slutten av koketiden.
Dette er en sånn gryte som blir minst like god dagen etter, så lag gjerne en stor porsjon. Jeg brukte eplemost av Aromaepler, noe som ga en fin balanse mellom syre og sødme. Bruker du søtere eplemost, tilsett gjerne litt ekstra syre. Vin vil nok også funke.
Jeg regner med at det er flere enn oss som har laget mer mat enn det som ble spist i løpet av jula? Storfamiliens kapasitet på pinnekjøtt var også i år noe mindre enn vertskapet hadde tatt høyde for, med påfølgende rester. Lapskaus og betasuppe i ymse varianter er ypperlige å bruke pinnekjøttrester i, men etter noen dager med tradisjonsmat, er jeg som vanlig lysten på noe tomatbasert, litt småhot og unorsk. Dermed ble det pinnekjøtt i tomatsaus med potetmos en av dagene i romjula.Surr hakket sjalottløk myk i litt olje på middels varme sammen revet hvitløk. Tilsett hermetiske tomater, timian og chilli, og la koke ti minutters tid før du tilsetter renset pinnekjøtt og smaker til med salt, pepper og evt sukker for å runde av sausen. La sausen koke med pinnekjøttet i en 10-15 minutters tid. Rør i finhakket bladpersille helt mot slutten, og server med hjemmelaget potetmos.
En annen variant av samme er å gratinere pinnekjøttet med tomatsaus i ovnen, også her med potetmos til. Ser noen hakk lekrere ut enn varianten over, men litt mer grisete å spise.
Har du andre måter å bruke opp pinnekjøttrester?
Når formen er dårlig, smaksløkene redusert og en har tilbragt dagen vekselvis i senga og på sofaen, da trenger en smaksrik comfort food som river litt. Med andre ord, så trenger en chilli con carne.
Stek karbonadedeig, løk og hvitløk. Tilsett krydder og la det surre et minutts tid før du tilsetter tomatene. Jeg fjerner frø og hinner fra chillien før den går i gryta, og så tilsetter jeg heller litt mer tørket ved behov. Rør godt og la koke under lokk en halv times tid. Hadde jeg hatt ordentlig oksekjøtt i hus, så hadde jeg brukt det og latt det koke 2-3 timer, men karbonadedeig er en rask hverdagsløsning. Tilsett paprika som du har kuttet i biter og bønner som er godt skylt i dørslag. Smak til med salt. La såvidt koke 10-15 minutter til.
Ovn- og hvaffornosaus, sa du? Jo altså. Jeg har en forkjærlighet for mat hvor alt puttes i en gryte. Og for mat hvor tid er en vesentlig ingrediens. Kan jeg putte gryta inn i ovnen og la den stå der noen timer, ja da er jeg rett og slett litt lykkelig over å ha en gryte stående der. Merkelig. Jeg vet.
Etter cirka tre timer tar du ut gryta, fisker kjøttbitene opp av sausen og lar dem avkjøles litt mens du lar gryta stå og putre på komfyren uten lokk. Riv kjøttet i stykker med to gafler og ha det tilbake i sausen. Aller best blir sausen om du nå lar den avkjøles og varmer opp neste dag. Da har smakene fått satt seg enda mer, og kjøttet har gått enda mer i oppløsning i sausen. Tilsett evt litt vann når du varmer opp hvis sausen er blitt veldig tykk.
Høres det avskrekkende ut med mat som har tre timers koketid? Utover timingen, så er ikke dette mer arbeid enn annen pastasaus. Du må bare ha tid.
I min matglade venninnegjeng har lammegryte med Snøfrisk vært en snakkis ganske lenge. Jeg har aldri smakt den, ei heller sett oppskriften, men slike ting popper plutselig fram fra bakhodet idet en står i butikken og lurer på hva en skal putte oppi kveldens lammegryte for litt variasjon? Jo, Snøfrisk. Oppi handlekurven med osten, og der fikk den selskap av noen fine østerssopp, friske urter og søte, små nypoteter.
I ferien fikk vi tak i noen gode stykningsdeler lam som ropte på masse grønnsaker, rødvin, tid og godt selskap. Det fikk det. Du trenger:
Med kroppen full av forkjølelse og regnvær ute, så er det bare en ting å gjøre. Lage suppe. Spørsmålet er bare hva slags suppe. Her ble det soppsuppe i dag, inspirert at Matbloggsentralens sopputfordring.
Inspirert av en venninnes jambalayprat forrige uke endte jeg opp med en akutt craving etter nettopp det. Jeg har en forkjærlighet for alt i ett-mat av den smaksrike sorten, så strengt tatt var jeg ikke så vanskelig å friste. Etter å ha googlet oppskrifter, hentet litt herfra, litt derfra og litt etter eget forgodtbefinnende og kjøleskapsinnhold, endte jeg opp med følgende:
Jeg pillet rekene og lot rekeskallet koke i kyllingbuljongen 20 minutters tid. Imens hakket jeg grønnsaker, dillet litt på nett og surret så bacon, løk og hvitløk mykt i olje. Etter en stund tilsatte jeg hakket selleri og pølse i biter. Når alt sammen var mykt og gyllent, tilsatte jeg risen som fikk surre med på middels varme noen minutter, før jeg tilsatte hakket paprika, krydder, hermetiske tomater og kraft. På med lokk og la det koke til risen er kokt og mesteparten av kraften kokt inn. Til slutt smakes det til med salt og tilsettes rekene, noen grovdelte cherrytomater og hakket bladpersille.
Frøkna i huset ligner på fireåringer flest. Hun er i den verste liker ikke-alderen, og hun elsker rosa. Idet jeg står med fine, nye norske rødbeter i hendene hos grønnsakshandleren, aner jeg muligheten for utvide heimens middagsrepertoar: Rosa suppe!
Med høsten kommer lysten på lam snikende, og i går ble jeg overmannet av trangen etter kombinasjonen lam og gryte. Den søndagsåpne butikken på hjørnet hadde fine lammekoteletter, så da var det bare å raide kjøleskap og matskap og la det stå til for å tilfredsstille trangen.
Aromasopp tiltenkt pizza fikk seg en runde i grillpanna før de havnet i gryta.
Der fikk de selskap av noen ovnstørkede tomater sammen med rødløk, gulrot og hvitløk.
Lammekotelettene ble delt i to og fikk fine grillstriper før de også havnet i gryta.
Denne flasken ble åpnet før ferien, tatt et glass av og satt i kjøleskapet. Mange uker etterpå var den ikke brukende som drikkevin, men heller ikke blitt til eddik, så jeg tok sjansen på å tømme den i gryta. Uvant med hvitvin i lammegryte, men grunntanken om å heller bruke opp råvarer enn å kaste, har mang en gang resultert i gode smaker, så jeg lot det stå til. En litt tørr parmesanskalk havnet også oppi. Så småkokte det hele et par timer før en kartong store, hvite bønner havnet oppi.
Etter tre timer småkoking og nydelig lukt som bidro til at kokken nærmet seg delirisk skrubbsulten, kunne jeg øse på tallerkenen og krølle meg ved spisebordet. Yum! Hvitvin funket som bare det. Mindre dominerende enn rødvin, og at den var "småsur" bidro bare til nydelig syre i gryta som sammen med sødmen fra tomatene og fylden fra parmesanskalken gjorde det hele til noe som godt kan gjentas.
Når kontoen er tom og kjøleskapet rotete, gjør en det beste ut av det en finner. Plutselig er boksen med salt, kokt svineknoke frosset ned i kraften sin for noen måneder siden et perfekt utgangspunkt for... et eller annet.
Med frossen kraft i fryseren, er ikke hverdagsmiddagen mer enn ti minutter unna når en kommer sulten inn døra en sen mandag ettermiddag. God kraft, bittelitt kreativitet, det du har i kjøleskapet - og vips, så har du en god mandagssuppe. Noe som selvsagt forutsetter at det finnes noe i kjøleskapet, men samtidig er det ikke flere ingredienser oppi her enn at en lett kan raske det med seg på Kiwi på veien hjem.
Påske betyr lam, men når en ikke er store husholdningen, så kan fort et lammelår i sin helhet være litt voldsomt. I år har imidlertid påsken bydd på ypperlig anledning til å lage god mat, improvisere og gjerne la ting ta litt tid. Det resulterte i en lammegryte basert på lammekoteletter, rotgrønnsaker, vin, hvitløk, sopp og tomat, noe som ble svært vellykket. På den andre siden - hvordan kunne det egentlig gå galt når slike ingredienser bare så sjansen til å surre sammen så lenge at de går opp i en høyere enhet?
Mengden over holdt til 4 sultne voksne, en treåring som ikke liker noen ting for tida og dermed såvidt smakte, og i tillegg ble det en solid resteporsjon.
