søndag 29. mai 2011

Fråtseforeningen goes suburbia

Aperitif: Charme de Jean-Paul Brun Cremant de Bourgogne

Nabodamenes fråtseforening er et konsept jeg har blogget før (her og her), og det er like enkelt som det er genialt: Vertinnen stiller med dekket bord og dessert. Alle andre tar med seg en rett hver og drikke til denne. Ingen vet hva de andre lager før vi samles rundt aperitiffen og avslører hva folk har med i gryter og kurver. Da legges rekkefølgen på kveldens meny og moro kan starte. Eller strengt tatt begynner moroa mye før, med hemmelighetsfulle, kokkelerende statuser på facebook, og alle er like nysgjerrige på hva de andre lager, og om vi kommer til å ende opp med flere like retter. Noe vi enda ikke har gjort så langt. Kveldens meny ble som følger:


Jordskokksuppe med røkte reker og stekt skinke. Toast
Trimbach Riesling


Sashimi av laks med soyasaus, lime og wasabi
Les Setilles 2009 Olivier Leflaive



Grønne asparges og parmesan surret i serranoskinke
Cantaloupe og rømmedressing
Terras Gauda



Kremet rekesuppe med reker, persille og trøffelolje
Sancerre


Ost, kjeks og marmelade

Manchego, camembert, St Agur og hulderost fra Avdem

Aprikoser kokt i hvitvin med stjerneanis, vanilje, honning og litt sitronskall. Fiken kokt i portvin med honning og kanel

Recioto della Valpolicella fra Casotto del Merlo


Baileys-is, nøttebunn og sjokolademousse
Malmsey Reserve Madeira



Yours sincerely i et av kveldens mange latteranfall

Nok en fantastisk fin kveld med nabodamer, god mat, ditto drikke og latterkuler som fikk tårene til å sprute. Denne gangen beveget vi oss faktisk ut av gården og ut i suburbia ettersom en av naboene har flyttet. Erfaringen fra i går tilsier at det går helt fint å putte masse damer, gryter og kurver inn i en liten bil og ha middagen utenfor gården. Med andre ord kan konseptet kopieres også med venner i litt lengre avstand enn det vi vanligvis har.

onsdag 25. mai 2011

Alternativ pyntesjuke

En får gjøre det en kan for å pynte opp elendigheten.

Helgenen-katten



På vei til og fra barnehagen treffer vi en rekke katter. Noen av dem løper fort forbi, men vi går også forbi disse fine glorie-kattene. Eller Helgenen-katten, som jeg kaller den. De er stensilert i forskjellige farger på steder hvor det er naturlig for katter å sitte og lure. Ved en portåpning, på siden av en stein etc.



Hvor går grensen mellom uønsket tagging og street art? Jeg skjønner at ikke alle huseiere synes det er noe særlig å få veggene sine påmalt ting de ikke selv har valgt, men nesten-femåringen og jeg har stor glede av disse kattene. De er fine, tilfører noe i bybildet, og vi fryder oss når det dukker opp nye.

Stor var også sorgen da en av kattene var vasket bort en dag. Jenta gråt sårt, og mor forklarte etter beste evne at selv om vi liker disse kattene, så er det ikke sikkert at de som eier huset gjør det. Desto større var gleden da vi etter noen dager fant to nye katter på vei til barnehagen.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails