mandag 30. november 2009

Utfordring 3 x 3


Huset på Planen har sendt meg en interiørutfordring, eller rettere sagt tre.

Tre interiøravsløringer:
1. Jeg er trassig, også når det kommer til interiør. Jeg mister lysten på ting alle har og som det skrives om over alt, selv om jeg liker tingen. Litt sånn snobbetrassig.

2. Jeg er en interiørpornograf uten stil. Interiørmagasiner og bøker slukes rått. Blogger likedan. Jeg liker imidlertid så mye forskjellig og er for impulsiv til at jeg gjennomfører noe som helst. Personlig stil? Noe sånt.

3. Jeg lurer på hvor det er plass til mennene der disse hvite bloggdamene bor. Har de et eget gutterom med mørke vegger, gadgets med lav WAF, potegullposer og Iron Maiden på veggen? Eller er det plass til store menn med arbeidshender og konsert t-skjorter blant luftige puter, blonder, potpurri og spraybokser med gull- og hvitmaling?


Tre interiørkjøp du angrer på du ikke gjorde:
1. Her blir svaret mitt identisk med Huset på Planen sitt: Seks Y-stoler og et spisebord designet av Børge Mogensen til salgs på Finn for en stund siden til svimlende lav sum. Disse var et skikkelig røverkjøp, men jeg hadde rett og slett ikke råd. Jeg ga imidlertid tipset videre, til en som altså angrer på at heller ikke hun slo til på dette.

2. Et bilde av Jan Terje Rafdal. Det lå først i skuffen og stod så innrammet og til salgs lenge hos min favoritt rammemaker i hjembyen. Over ti år etterpå savner jeg fremdeles bildet jeg aldri tok meg råd til å kjøpe.

3. Et stooort, helt enkelt, nydelig kurvet serveringsfat jeg fant i London for mange år siden. Det var rett og slett for stort og tungt, men jeg angret som en hund da jeg kom hjem igjen. Dermed måtte bestevennen min der borte ut på jakt, men fatet var utsolgt.




Tre interiørjaktobjekter:
1. Hans Wegners Y-stoler.

2. Gamle, vide champagneglass som de Ingrid og Humphrey og drikker av. Jeg vet at høye, slanke glass er ment å holde på de dyre boblene, men jeg synes det blir for mye bobler, og da står valget mellom vide glass eller champagne-visp. Sistnevnte blir litt i overkant, selv for meg, så da drømmer jeg om glassene til Ingrid og Humphrey.

3. Plassbygde bokhyller som fyller en hel vegg fra øverst til nederst og går rundt eventuelle dører og vinduer. Jeg har midlertidig-varianten nå, og de plassbygde hyllene kommer nok ikke før jeg flytter på meg igjen. Med da!

Utfordringen går videre til:
Marthe i thinktank
Emmas utsikt
Som mine dager er

Bilder lånt fra verdensveven i dag.

søndag 29. november 2009

Håkon Gullvåg: Portretter

Foto: Kjekk Mann ™
En samling portretter Håkon Gullvåg har laget av (hovedsakelig) norske kjentfolk gjennom de siste 30 årene er nå utstilt på Norsk folkemuseum. Gullvåg har blitt beskyldt for både å ødelegge og å fornye portrettsjangeren. Han har fått hard medfart av både kunstkritikere og folk flest, men er like fullt blitt en sentral skikkelse innen norsk samtidskunst.

Mitt forhold til kunst er i høyeste grad uskolert, og jeg ser kunst med hjertet. Jeg liker kunst i skjæringspunktet mellom figurativt og abstrakt, og nettopp her treffer Gullvåg meg. I hvilken grad den portretterte faktisk ligner på sitt eget portrett er høyst varierende, men disse forvrengningene er i mine øyne med på å gjøre bildene interessante. Han maler nesten alltid flere bilder av en person, og underveis går han ofte løs på de halvferdige ansiktene og kroppene med terpentin og klut. Han speiler og visker samtidig ut.

Han framstiller landets fremste pianist med hender som ligner syltelabber, og nettopp det får meg til å reflektere over hvor verdifulle fingrene er for en slik mann. At dronningen, pent sittende i full galla, rak i ryggen og med et nesten barnlig skjørt utrykk, har fått kjolen sin vandalisert og tagget, får meg til å se henne på en ny måte.

Aller størst inntrykk gjorde imidlertid veggen med småbilder tett i tett. Bilder som delvis er skisser til større arbeider, og delvis reproduksjoner Gullvåg selv har laget av kjente klassikere. Til vanlig henger bildene tett i tett på veggen i hans atelier, men nå kan de altså beskues på folkemuseet. Jeg ble sittende lenge foran disse.

Jeg liker for øvrig at utstillingen vises på nettopp folkemeuseet og ikke på f.eks. museet for samtidskunst. På spørsmål om hvorfor folkemuseet velger å sette opp denne utstillingen, svarer direktør Olav Aaraas:
Håkon Gullvågs store utstilling viser sentrale personer i Norge i vår tid. Med denne samtidsdokumentasjonen viser museet at vi ikke bare er en bunadskledd gjeng som sitter på stabburstrappen og blåser i lur, sier Aaraas.
At et museum i økonomisk krise velger å bryte ned grensene mellom fortid og nåtid kan selvsagt sees på som et rent økonomisk motivert publikumsfrieri. Vel, jeg er publikum, og jeg liker det.

tirsdag 24. november 2009

Trist som faen

I dag skinner sola for første gang på lenge i Oslo. Utenfor står imidlertid en flyttebil som skal ta med seg verdens beste naboer og gode venner til andre kanten av landet. Det er skikkelig dritt. En av de andre forsmådde naboene understreket det hele med å overrekke det vakkert broderte bildet over som avskjedgave. Vi kjente alle at det uttrykte det vi følte.

Dum dag.

fredag 20. november 2009

Rimfrost

Foto: Kjekk Mann ™

Rim. Frost. Vakre, kalde, små tagger og krystaller som vokser seg større og penere for hver dag på kalde, klare vinterdager. Eller som proffene sier det:

Er temperaturen i lufta nær bakken under 0 °C og den relative fuktigheten i lufta 100 %, vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken. Det dannes rim. Vanndampmolekylene slår seg lettest ned på spisse gjenstander, gresstrå, kvister etc. Når først en liten iskrystall har dannet seg på en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser.
Eller rett og slett snø uten at det har snødd.

Her har vi foreløpig bare regn som danner dråper, pytter, søledammer, kalde føtter og våte nakker, men snart kommer rimfrosten hit også. Det blir litt fint.

onsdag 18. november 2009

Whiskysmaking

En samler fem venner, 13 forskjellige flasker whisky fra ett og samme destilleri og dekker bordet med et passende antall glass. Og spyttebakker. Noen har tross alt gode intensjoner.

Kveldens utvalgte destilleri er Arran, et av Skottlands yngste destilleri. De startet opp i 1995 og har dermed ingen gamle, vellagrede single malts å friste med. De ligger imidlertid i en gate smaksmessig som treffer undertegnede svært godt, og det morsomme med en slik smaking, er at en faktisk får sjansen til å smake forskjellen mellom flasker som er laget i en og samme prosess, og hvor eneste forskjell er hvilken tønne de er lagret på.

Det høres kanskje ut som flisespikkeri og nyansesynsing på et hypotetisk nivå, men det er ikke det. Smaken er ganske distinkt forskjellig mellom de forskjellige flaskene vi smaker.


En har selvsagt et for kvelden passende underlag med nummererte plass til glassene og plass til å notere. Ord som "svette, svovel, honning, marsipan og sitrus" står etter hvert å lese rundt omkring, sammen med mye annet rart.

I løpet av kvelden smakte vi oss gjennom følgende:
  • 10yo 46%
  • Madeira finish 50% 8 years + 10 months madeira finish
  • #24 58.1% 19.01.98-06.02.07 (dato når den er lagt på fat og når den er tappet på flaske)
  • #2131 56.9% 18.12.96-10.10.06
  • #672 57.9% 11.06.98-11.08.08
  • #673 55.7% 11.06.98-06.10.09
  • #687 57.0% 11.06.98-07.07.09
  • #691 57.0% 11.06.98-07.07.09
  • #692 57.0% 11.06.98-07.07.09
  • #103 59.8% 01.11.04-12.11.08
  • Cadenheads 56% 11yo
  • Blackadder raw cask 53.0% 24.01.96-august 2007
  • 100% proof 57.0%


Som den som sitter nærmest flaskene, får jeg fornøyelsen av å åpne de uåpnede flaskene og helle den første drammen i glasset. Den fantastiske klukkelyden fra en whiskyflaske som gir fra seg sin første dram fyller meg alltid med andakt. En fantastisk lyd. Noen flasker var det rett og slett litt vanskelig å gi fra seg videre etter hvert.


13 forskjellige whiskyer fra Arran er smakt. Favorittene og bunnlaget er kåret. Resten av kvelden er det ønskerepriser, mer smaking, krysstesting og stadig mer latter og mindre whiskyfaglig prat.

Mine favoritter ble disse to:
  • #672 57.9% 11.06.98-11.08.08
  • #673 55.7% 11.06.98-06.10.09
Heldig for meg at den ene av dem allerede var min.

(foto: Håvard)

mandag 16. november 2009

Favorittblogg

Post Secret har vært en av mine bloggfavoritter gjennom mange år nå. Bloggen er et interaktivt kunstprosjekt hvor leserne sender inn sine mer og mindre kunstferdige hemmeligheter, og bloggeieren publiserer et utvalg av disse hver søndag. Hemmelighetene ligger kun ute én uke, men iblant kommer det oppfølginger og svar på noen av dem. Alt fra søte, små hemmeligheter av den typen over, til tunge, vanskelige ting som får tårene fram.

Vel verdt en titt innom hvis du ikke har vært der tidligere.

Shoppingterapi


Hva gjør en når det egentlig er en dårlig dag med novemberregn, dårlige nyheter, forsinket trikk og en føler seg tjukk og feit på toppen av det hele? Jo, da går en inn på nærmeste H&M, strener forbi alle klærne uten å verdige dem så mye som et blikk (se siste punkt på dårlig dag-begrunnelsen) og rett bort til Jimmy Choo skohylla.

Et kjapt overblikk. Sirkle inn de aktuelle kandidatene. Sjekke kvaliteten (joda, det er skinn). Prøve. Sittende. Forsiktig reise seg for å se om det er mulig å gå på dem uten å ta totalt overbalanse. Konkludere med at det nok går helt greit. Eller hvertfall relativt greit. Til nøds kan en bruke Kjekk Mann ™ som støtte.

Ta den pene blå esken med til kassen. Betale. Bli ørlite gretten for at en bare får vanlig H&M-plastpose, ikke den lekre blå Jimmy Choo-posen. Så konkludere med at det egentlig er mye kulere å ikke flashe kjøpet, men bare late som det er en helt dagligdags greie å kjøpe Jimmy Choos.

De lekre svarte styltene til venstre i bildet er nå mine, og Dårlig Dag er utvilsomt blitt bedre. Jeg er en enkel sjel. En enkel sjel i lekre sko.

Pressebilde fra H&M

onsdag 11. november 2009

Jeg forbanner tidens elv


Jeg leser Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv for tida, og dagens gåtur gikk i de trakter bokas hovedperson bor og beveger seg. Det er alltid morsomt å gå i disse områdene og se for seg kjente områder bli nye kulisser til boka en leser. Jeg går inn gater jeg snaut nok har lagt merke til tidligere, leter etter omveiene og byggene som er beskrevet og forventer nesten å møte karakterene på et gatehjørne.

Boktittelen er et Mao-sitat, og jeg kunne ikke annet enn å smile for meg selv da jeg i en rolig gate kom over denne relativt grundig parkerte bilen. Gammel, sliten, avskiltet og punktert på alle fire hjul.


En aldri så lite tapt kamp?

mandag 9. november 2009

Moomin The collection


Tove Janssons fantastiske tegninger av Mumitrollet og de andre figurene fra Mumidalen finnes nå på interiørprodukter fra svenske Opto design, i Norge importert av Brunt Hus. Jeg kom over produktene hos Norway Designs og falt umiddelbart for bruken av disse lekre, rene og samtidig detaljerike tegningene i ny setting.

Hva med f.eks et skjærebrett (under) eller fine serveringsbrett med Mumi på? Jeg ser for meg at de små runde serveringsbrettene (over) også hadde vært litt morsomme brukt som dekktallerkner. Kolleksjonen har ellers brikker til å ha under glass og brett i forskjellige størrelser. Det står ikke noe om pris på sidene, men jeg mener å huske at de ikke var så veldig dyre. Disse går inn på ønskelisten til jul.

Shy sky?



Noe å tenke på for The Cloud Appreciation Society og andre skytittere. Kanskje skyene slettes ikke liker å bli beglodd. Kanskje de også iblant har en skikkelig bad hair day, kvise på nesa og føler seg brei over baken, og så står vi der nede på jorda og sier begeistret "Se, der er en sky som ser ut som en dame med bustehår og en diger kvise på nesa!".

Det er godt vi har Wulffmorgenthaler til å gjøre oss oppmerksomme på de små, viktige tingene her i livet.

søndag 8. november 2009

Farsdag


Jeg er ikke vant til å markere farsdag så voldsomt. Som liten var det hjemmelaget kort og frokost på sengen, hvis pappa var hjemme. Som sjømann var det langt fra alltid. I voksen alder begrenser dagen seg til en telefonsamtale.

Lin i Fullt hus sitt innlegg i anledning farsdagen fikk meg imidlertid til å savne min egen pappa og tårene til å trille i rikelig monn. Jeg tror jeg tar en ekstra telefon i kveld.

lørdag 7. november 2009

Hverdagslykke er...?

Bloggstatistikk er en morsom ting. Jeg smiler når jeg ser at hvis en googler 'hverdagslykke er', så havner en her inne hos meg :)

Hva er hverdagslykke for deg?

Mitt London

Jeg har tidligere skrevet om Roma som min by, men London er nok den byen jeg uten tvil har besøkt flest ganger. Når en har en bestevenn som bor der, så blir det fort slik.


Jeg elsker kontrastene London byr på. Det tradisjonelle og pompøse møter hele tiden det trauste, hverdagslige og industrielle. Som en gigantisk fabrikkpipe der linjene til kuplene på disse vakre bygningene i Greenwich ender.


Midt mellom nyreiste, blankpolerte kontorbygg, dukker et gammelt ærverdig tårn opp og minner om at selv City ikke bare er nystrøkne skjorter og fancy mobiler, men også Her Majesty's Pound, ikke Euro.


Som i Oslo bygges det også i London, men her er heisekranene lysegrå for å skjemme bybildet minst mulig. Jeg synes de danner en fantastisk kontrast til dette gamle tårnet på et fortau rett bak St Pauls, og de minner om at byen lever og er i konstant forandring.


Jeg elsker broene over Themsen. Å gå langs elva for å se på broer er en søndagstur i seg selv. Vel, hvis en kommer så langt og ikke bare blir sittende på første og beste pub og se byen legge seg. Denne fantastiske himmelen er fotografert fra The Millenium Bridge.


Min favoritt blant broene over Themsen er Hammersmith Bridge. Vakker og grønnkledd ligger den utenfor den turistifiserte bykjernen, og ved foten av den ligger byens eldste pub med hyggelig utservering med langbord langs elvebredden. Vegg i vegg med den ligger roklubben, så det er et yndet sted for å ikle seg mørke solbriller og bedrive roer-spotting.


Og når en sliten etter en lang dags trasking gate- og elvelangs venter på undergrunnen hjem, kan en fryde seg over de gigantiske, alltid fargerike reklameplakatene på platformen, inntil undergrunnen kommer og tar deg med hjem.

Mitt London. Jeg kommer alltid tilbake.

fredag 6. november 2009

Den lokale tanketanken

En av fordelene ved å bo midt i byen, er at det faktisk finnes et utvalg hyggelige kaféer i nabolaget. Vi har lagt vår elsk på Carinas - et sted med god kaffe, hyggelig betjening og helt ok mat. De har gode vafler, så da er vesla fornøyd.

Det er et perfekt sted å stikke innom for å lese aviser etter å ha levert vesla seint i barnehagen på en fridag. Aller helst sitter jeg i vinduet slik at jeg kan se folk som går forbi. Jeg ser de som har det travelt, lurer litt på hvor de skal, og jeg ser på kjæresteparet som er så forelsket at de ikke klarer å si hadet til hverandre. Hun i skjørt, ullstrømper og fin lue, og han kjekk med hatt og slips. Så fine de er.


Kaféen vår har en utrolig fin og velfylt bokhylle til fri bruk. Her er ymse magasiner, romaner, en og annen novellesamling og en god bunke barnebøker. Unger er nemlig velkomne her, helt på ordentlig.


Det gjenspeiles blant annet i dekoren. I de store vinduene som går helt ned til gulvet, står det seks gyngehester, alle med meiene malt i forskjellige farger. De er ungene velkomne til å dra fram og bruke, og det er ikke uvanlig å se et par to- treåringer kappgynge. Er det rart at dette har blitt vår faste stopp etter helgeturer i svømmehallen?

Camper for barn



Det er ingen hemmelighet at undertegnede er glad i sko, og vesla ser ut til å ha arvet sin mors tilbøyelighet i så måte. Disse støvlettene fra spanske Camper, med katteøyne på den ene og halen på den andre, hadde garantert falt i smak.

Egen erfaring med Camper tilsier at de sannsynligvis er både behagelige for små barneføtter og av god kvalitet, men det er ikke aktuelt å betale 1400 kroner for et par støvletter som passer noen få måneder. Men inn på drømmeønskelisten kan de godt få komme.

torsdag 5. november 2009

Meditativ matlaging


I en travel hverdag er det fleste av oss på jakt etter kjappe løsninger når det kommer til mat, men når en først har tid til det, er det noe nærmest meditativt med mat det faktisk tar tid å lage.

Å brune kraftbein og putte dem i den store gryta sammen med rotgrønnsaker, løk og urter, koke opp, skumme av, koke litt til, skumme igjen. La gryta stå og putre i time etter time på komfyren mens lukta av noe godt og gammeldags sprer seg i huset. Sile av, koke inn, avkjøle og til slutt ende opp med et par isterningsposer. Og være strålende fornøyd med det.

Stå og skrelle og kutte gode, gammeldagse rotgrønnnsaker til en diger lapskausgryte. Poteter, gulrøtter, sellerirot og kålrabi. Skrelle, skylle, kutte, tømme i gryta. Skrelle, skylle, kutte, tømme i gryta. Det er noe underlig beroligende over den monotone jobbingen med de tradisjonelle råvarene.

Lage gjærdeig. Blande, røre, elte. Heve. La hendene kna den myke, smidige deigen. Forme, heve. Se baksten gå fra blek til gyllen mens den fantastiske lukten av nystekt gjærbakst brer seg.

Lage risotto. Finkutte og surre grønnsakene myke på lav varme. Røre. Tilsette ris og røre mer. Tilsette en øse kokende kraft og røre mens det koker inne. Èn øse til og røre og røre. Ingenting haster når en lager risotto, men en må være der. Røre, lukte, se god mat bli til i gryta og la tankene vandre. Ren mentalhygiene.

Jeg trenger ting som gir meg ro og energi for tida, og i slike sysler finner jeg begge deler på en gang. Det blir nok mye matlaging framover.

Tagget!

Mammadamen har tagget meg!


Skriv 3 ting du husker som det var i går

  1. Da vesla ble født. Jeg husker at jeg midt mellom to pressrier registrerte et fantastisk skybrudd midt i svarte sommernatta. Jeg husker de spørrende, våkne øynene som så på meg idet hun ble lagt på brystet mitt, og jeg husker hvordan det var var umulig å sove da vi utpå dagen ble alene på barsel. Vesla sov og jeg lå der og så og så på henne uten helt å kunne fatte at jeg faktisk var blitt noen sin mamma.
  2. Nils Petter Molvær i Elverum kulturhus
  3. Noe jeg vil holde for meg selv, men som jeg ikke kan hoppe over likevel. Skriver det her, kun for meg selv.


Skriv 3 ting du misliker

  1. Feighet
  2. Negativisme
  3. Å fryse


Skriv 3 ting du liker godt

  1. Søndagsmorgener, enten det er sammen med vesla, alene med avis og kaffe i senga eller fine helgemorgener sammen med kjæresten.
  2. Å bli lest for
  3. Et godt, langt måltid sammen med gode venner


Skriv 3 fine blogger du besøker ofte

  1. Post Secret – et interaktivt kunstprosjekt i bloggform hvor leserne sender inn sine hemmeligheter, mer eller mindre kunstferdig utformet. Nye hemmeligheter hver søndag. Denne gir meg nesten alltid noe å smile av, men mest av alt ting til ettertanke
  2. Oslo - gjennom mine øyne. En blogg med fine bilder fra byen så mange elsker å hate
  3. Det skulle tatt seg ut - Jakob Arvola skriver så fantastisk fint


Skriv ned 3 sanger du hører på for tiden

  1. Soft Moon Shine med Nils Petter Molvær. Den er rett og slett magisk vakker
  2. Twisted Little Star med Bertine Zetlitz. Vesla elsker å danse til ”den rosa musikken” (cden har rosa cover og dermed var kjærligheten et faktum)
  3. Melody Gardot – My One And Only Thrill (hele albumet ettersom jeg stort sett hører hele hver gang jeg setter det på). Veldig behagelig jazz med en gammeldags sound og litt mer edge enn mye annet i samme sjanger.

Skriv 3 tv-programmer du følger med på

Jeg følger vel egentlig med på fint lite, men prøver å få med meg disse:

  1. Løvebakken
  2. Greys Anatomy
  3. Nyheter

Jeg sender utfordringen videre til Brakkeliv, Sulvistan og Martes atelie'.

onsdag 4. november 2009

Fjordbyen?


På vei hjem en tidlig formiddag etter å ha levert i barnehagen og vært innom fiskehandler og grønnsaksbutikk, ser jeg plutselig byen åpne seg opp. I enden av gata er det et vakkert lys fra fjorden og to heisekraner som kneiser egenrådig mot horisonten. De er i ferd med å bygge igjen lyset, heisekranene.

Der hvor fjordlyset nå slipper inn dit hvor folk bor, skal det bygges en rekke høyhus som en arkitektonisk mur mellom fjorden og folkene som allerede bor bak høyhusene. Jeg er overbevist om at det kommer til å blir en spennende skyline og en fin kulisse for Operaen sett fra fjorden, men jeg ser også at det vakre lyset kommer til å forsvinne og en hel bydel blir på nok en måte liggende i skyggen. Dessverre.

Favorittrom

Jeg er glad i å lage mat og samle venner rundt bordet, og jeg er glad i bøker. Drømmen har alltid vært et kombinert bibliotek og spisestue, og da jeg var på visning i leiligheten jeg bor i, så jeg umiddelbart mulighet for å realisere dette i forstua.

Så sagt, så gjort - to hele vegger med bokhyller og oldefars gamle spisestue - og vips, så var én interiørdrøm gjennomført.

Det er så hyggelig å dekke bordet og sitte her med god mat, fine venner og god drikke til langt på natt. Nettopp det gjorde vi på lørdag, og det var en hyggelig påminnelse om at det må gjentas mye oftere.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails