Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det

- Det er bare å gi barna variert mat fra de er helt små, så spiser de hva det skal være.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt utsagnet over? Og hvor ofte har jeg ikke snerret mer eller mindre halvhøyt til den som sier det, for det er ikke nødvendigvis så enkelt. Det er fullt mulig å ha gjort "alt rett", å ha en ettåring som spiser alt, og så likevel sitte igjen med en unge som et par år etterpå spiser ingenting og som er hysterisk redd for å prøve nye ting. Hva går galt underveis? Og hvordan kan en snu dette, uten av mat blir en kamparena?

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog og har i boka Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det gått grundig til verks på temaet. Hun skriver om hva smak er, hvordan den kan oppleves forskjellig av barn og voksne, om matlyst og om næringsinnhold. Og hun anerkjenner barns rett til å ikke like alt. Dette er et viktig premiss for en vellykket bok om temaet. Det er ikke det at ungen din ikke virker eller at du har gjort alt feil. Her kan du imidlertid få gode tips til hvordan hjelpe ungene over terskelen med å prøve ny mat og tilvennes nye smaker og konsistenser.

Boka inneholder egne kapitler om forskjellige matvarer det er vanlig at unger ikke liker. Her går Arsky inn på utfordringene og de gode løsningene med akkurat denne matvaren, hvorfor denne er viktig ernæringsmessig, oppskrifter og en siste utvei - hvordan sørge for at ungen får i seg disse næringsstoffene hvis det fremdeles er full nekt. Oppskriftene er fristende og ukompliserte, og har tips til hvordan gjøre tilpasninger til de som liker mer smak. Boka har fine bilder og er krydret med fornøyelige sitater om mat fra barnemunn.

Seksåringen her i huset har heldigvis alltid likt noen sunne ting, noen grønnsaker etc, men det har vært et sørgelig begrenset utvalg de siste årene. Og det har ikke stått på forsøkene. Nå er hun imidlertid litt lettere å få til å prøve nye ting. Med ny inpirasjon og masse input til mor, supplert med en barnebok og to om mat og kropp, så satser vi på ny giv rundt middagsbordet. Arsky sin bok kommer definitivt til å bli hentet fram og brukt for inspirasjon. Hvem vet, kanskje kan jeg til slutt finne igjen den avocadoelskende lille jenta inni den pølsespisende seksåringen min?

ISBN: 9788205423497
Forfatter: Gunn Helen Arsky
Forlag: Gyldendal

Bagatelle - Hellstrøms siste måltid

Jeg kom meg aldri innenfor dørene hos Bagatelle i Hellstrøms regjeringstid, men i nyttårshelga har jeg vært der likevel. Sittende krøllet sammen i sofakroken på hytta har jeg vært med på små og store historier fra Bagatelle fra den gangen Eyvind Hellstrøm overtok i 1982 til de stengte dørene i 2009.

Boka er spekket med fantastiske bilder og er en estetisk nytelse. Mot slutten så får også den som ønsker det oppskrifter på noen av spesialitetene fra restauranten. Det jeg koste meg med, var imidlertid historier om hasardiøse smuglerturer for å få tak i ordentlige råvarer, små og store personligheter med ditto ego både blant gjester og ansatte, om hvordan Hellstrøm har stått for det han har trodd på, iblant kraftig motstrøms, men likevel gjennomført. Det er historier om en rekke av dagens kjente kokker og deres tur innom grytene på Bagatelle, om kunst, kompromissløshet, tårer, krangler, rabiate inspektører fra Mattilsynet, om overraskelser både i regi av sjefen sjøl og rettet mot han. Boxerne til Hellstrøm (altså, hundene, ikke undertøyet) er også med og det samme er hans kvinner, ikke minst hans ekskone Hege som boka er tilegnet.

Jeg liker bøker om mat og matmiljøer, og kan finne like mye inspirasjon til egen matlaging av historier om råvarer og matretter som jeg finner i selve oppskriftene. I så måte er dette en fin bok å kose seg med en mørk vinterkveld. Og er det en ting jeg er sikker på, så er det at måltidet som ble servert i Bygdøy Allé 3 den 21. desember 2009 på ingen måte var Hellstrøms siste.

Kokebøker

Som hos mange andre matglade mangler det ikke kokebøker her i huset. Vi snakker et par hyllemeter, og noen av bøkene er hyppig brukt, andre fremdeles mer eller mindre uleste. Hva skal egentlig en som notorisk ikke følger oppskrifter med alle disse kokebøkene? Jo, jeg leser, koser meg, finner inspirasjon, idéer, plukker opp kombinasjoner jeg ikke hadde tenkt på og leser meg til en og annen teknikk. Aller best liker jeg bøker hvor forfatteren ikke bare deler oppskrifter, men også deler sine tanker rundt mat, råvarer og matglede.

Noen bøker er gaver, andre har jeg kjøpt selv. Noen er rasket med på salg, andre kjøpt til blodpris fordi jeg bare måtte ha boka der og da. Aller mest brukes kokebøkene når jeg skal ha gjester. Da forsvinner jeg gjerne bak en bokstabel og blir der en stund mens jeg henter inspirasjon, tenker kombinasjoner, smak, logistikk og gjestenes preferanser.

Min favoritt kokebok-forfatter er Nigel Slater, nettopp fordi han deler så mye av tankene sine bak matlagingen. I Real Food har han et helt kapittel om poteter hvor han skriver om tekstur, smak og bruksområder, hvordan pommes frites i hans øyne skal være forskjellig til en god biffmiddag og når han er bakfull. Slik skriver en kokebokforfatter som taler til meg.

Gjennom kokebøkene mine har jeg fått være med på Bagatelles historie, selv om jeg dessverre aldri fikk spist der selv, jeg reiser i Asia med Rick Stein og Gordon Ramsay. Jeg konsulterer Ingrid Espelid Hovig når jeg lurer på grunnleggende ting om norsk tradisjonsmat, og hennes rødrutete kokebok er nok den som har fulgt meg lengst og blitt brukt mest. En kjapp titt der røper at hennes fastelavensboller er vår faste bolleoppskrift og at fiskegratengoppskriften også er hyppig brukt.

Hvilke er dine favoritt kokebøker? Jeg kommer tilbake til flere av mine framover, under den nye etiketten kokebøker.