Sett på 31-bussen

Som om jeg skulle ha sagt det selv.

Men det var Hege Susanne Bergan (1981) som skrev det idiktsamlingen Ikke noe av dette står om livet (Tiden 2007). Og Ruter som delte med oss gjennom fine Dikt underveis.

Enkel språklære

Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke betyr
... å sende pakken
tilbake til der
den kom
ifra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake
... til det land denne person
kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende
Nathan ut av Norge
heter ikke å
returnere.
Det heter: å deportere.

Jan Erik Vold

XXXII

Nytt, fint dikt på t-banen. Kort og til ettertanke, slik gode Dikt underveis skal være. Skrevet av Rune Christiansen, mannen som evner å la romaner også være poetisk hverdagslige. Liker du slike bøker, så anbefaler jeg hans bok Krysantemum.

Stein Mehren

Jeg har aldri vært noen stor konsument av lyrikk. Utover Kolbein Falkeid, som for mange år siden krøp under huden min og ble der, har diktlesing begrenset seg til tilfeldigheter og bruddstykker for spesielle anledninger. I den senere tid har jeg imidlertid ved flere anledninger snublet over Stein Mehren, og opplevd at det jeg leser treffer meg.

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
(Jeg holder ditt hode)

Han skriver så fint om språk. Om hvorfor ordene er viktige, ikke bare som beskrivelse, som argumentasjon, som makt og avmakt, men også som lekende nyanser som pirrer oss og lar oss sitte igjen og lengte etter mer. Hvorfor vi er lesende, skrivende mennesker og hvor fattige vi hadde vært uten.

Noen ganger kjenner jeg pusten
av noe stort og levende i språket. De
som var her før, som levde her, elsket her
har etterlatt språket som et savn
Og nå bruker vi ordene deres til å bytte
bilder av oss selv med en annen

(Hva er ømhet)

Mehren skriver også om hverdagen. Om hva som skjer mellom mennesker og inni mennesker. Han skriver så treffende om de små tingene som en ikke ser, men som er større enn oss selv, om å bli gammel og om kjærlighet.

Livet rammer oss når vi minst venter det
Vi forsøker å si noe til et annet menneske
Vi åpner munnen i det som gjør oss vondt
Men innenfor språket står vi
som lammet, som stumme forstenede barn

Da, plutselig, innenfor det som gjør så vondt
at det ikke er til å bære
men heller ikke er til å flykte fra
springer språket og tiden lekk
og det evige strømmer inn i øyeblikket
(Livet rammer oss)


De gamle, har du sett, når de
tror at ingen ser dem. De er barn
som er gått så langt bort fra
barndommen sin at de ikke finner tilbake
(De gamle)

Jeg tror nesten at Stein Mehren må få bli med på sommerferie i år.

...dit gåte holder gåte

illustrasjon : http://sivilstatus.storrusten.net

Kristin Storrusten, den kreative pennen bak Sivilstatus, har en av mine favorittstreker. Hun tegner morsomme og ofte svært gjenkjennelige situasjoner mellom seg selv og samboeren. Streken over er basert på et dikt av Stein Mehren og jeg benytter anledningen til å dele et av hans andre dikt med dere.

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd.

- Stein Mehren -

Følelser underveis

Jeg har skrevet om diktene på t-banen tidligere, for eksempel om den gangen jeg gjorde meg til tyv og stjal et med meg hjem. Ordene traff meg sånn at jeg måtte ta dem med meg hjem, ikke bare inni meg, men rent fysisk.

Som oftest leser jeg disse diktene på Stortinget stasjon. Der henger de så fint klistret på veggen som en del av de grafiske, fargesterke veggene, og jeg blir ofte stående og kikke bak ryggen på en medpassasjer for å få med meg hva som står. Noen ganger bare leser jeg, andre ganger blir jeg stående og grunne litt. Noen ganger tar jeg følelsen diktet ga meg med meg på banen og hjem.



Dikt underveis kalles prosjektet, og jeg har ofte lurt på om det er nettopp det at vi er underveis mens vi leser som er nøkkelen til suksess. Vi står nå bare der og har ikke stort annet å gjøre, fullt mottakelige for de små linjenes bakholdsangrep. Det siste stedet en forventer mental eller følelsesmssig input er kanskje på t-banen, og nettopp derfor tror jeg det treffer litt ekstra, når vi er slitne, trøtte og har forsvarsverkene nede.

Ja til flere bakholdsangrep underveis.

Født med vinger

selv om en

er født med vinger,

må en fremdeles lære

å fly

Tross alt

Tross alt

Vakker er kroppen din,
dette diktet av hud og varme innvoller.
Med åpne hender leser jeg det
igjen og igjen.
Hver gang like forbløffet
over en ukjent poets ferdigheter.

Vakrere er landet bak blikket ditt.
Livet har romestert mer der. Herjet og brent, satt opp piggtrådsperringer,
lagt ut minefelt, valset landsbyer ned
og bortført hele befolkninger av illusjoner.
Vakrere likevel,
fordi en jentunge går og rydder opp der inne.
Dette udrepelige håpet
som holder verden oppreist. Tross alt.


Kolbein Falkeid

Torn

Fraktur søker lindrende omslag
Vær gipsen min, bandasjen min,
ber vi ordløst

Vi smyger oss tett inntil en annen,
tier til anledningen kommer,

for å be om noe helt annet
enn det vi lengter etter


Torunn Borge

Tyven tyven

Det er ikke mye jeg har gjort meg til tyv for, men for noen år siden stjal jeg på t-banen. Jeg stjal et dikt som traff meg så midt i at det nesten ikke kan ha vært å stjele en gang.

Fraktur søker lindrende omslag
Vær gipsen min, bandasjen min,
ber vi ordløst

Vi smyger oss tett inntil en annen,
tier til anledningen kommer,

for å be om noe helt annet
enn det vi lengter etter


Torunn Borge

Dikt underveis er uten tvil det beste med hele kollektivtilbudet i hovedstaden.