...hald litt luft i handa di

Gata taler

Helgenen-katten

På vei til og fra barnehagen treffer vi en rekke katter. Noen av dem løper fort forbi, men vi går også forbi disse fine glorie-kattene. Eller Helgenen-katten, som jeg kaller den. De er stensilert i forskjellige farger på steder hvor det er naturlig for katter å sitte og lure. Ved en portåpning, på siden av en stein etc.

Hvor går grensen mellom uønsket tagging og street art? Jeg skjønner at ikke alle huseiere synes det er noe særlig å få veggene sine påmalt ting de ikke selv har valgt, men nesten-femåringen og jeg har stor glede av disse kattene. De er fine, tilfører noe i bybildet, og vi fryder oss når det dukker opp nye.

Stor var også sorgen da en av kattene var vasket bort en dag. Jenta gråt sårt, og mor forklarte etter beste evne at selv om vi liker disse kattene, så er det ikke sikkert at de som eier huset gjør det. Desto større var gleden da vi etter noen dager fant to nye katter på vei til barnehagen.

Tafse

Gata taler. På tide å komme seg hjem og tafse litt.

Farm art?

Jeg har en egen etikett kalt street art her i bloggen, men dagens bilde er strengt tatt mer farm art. I helga var vi på besøksgården rett oppi gata, og i innhengningen der grisen vanligvis står, lå denne samlingen med isklumper i forskjellig form og farge. Lyset brøt så nydelig gjennom gjerdet, så jeg måtte forevige dem.

Fireåringen var mest opptatt av hvordan grisen hadde laget disse og hvor han var nå.

Gata taler

Uten garanti

Byvandring

Denne krokett-kølla venter visst på noen. Kanskje den venter på sommeren?


En vandring på gamle tomter. Her har jeg bodd

og her kunne jeg godt tenke meg å bo.


På den andre siden er det ikke helt sikkert at vi ville ha passet inn.
Ungene her er visst sakte


og kjærligheten ensom


men den er der

Tross alt

Tross alt

Vakker er kroppen din,
dette diktet av hud og varme innvoller.
Med åpne hender leser jeg det
igjen og igjen.
Hver gang like forbløffet
over en ukjent poets ferdigheter.

Vakrere er landet bak blikket ditt.
Livet har romestert mer der. Herjet og brent, satt opp piggtrådsperringer,
lagt ut minefelt, valset landsbyer ned
og bortført hele befolkninger av illusjoner.
Vakrere likevel,
fordi en jentunge går og rydder opp der inne.
Dette udrepelige håpet
som holder verden oppreist. Tross alt.


Kolbein Falkeid

Se opp!

Mobilkamera er genialt. Noen som ser hvor jeg har vært i dag?