Hyttebaketips

Jeg liker minst like godt å bake når jeg har fri som jeg gjør i hverdagen. Det er imidlertid ikke alltid en gidder å dra med seg alt av ingredienser på hyttetur, og da er posetrikset redningen. Mål opp forskjellig mel, tørrgjær og salt, skriv på hvor mye væske og evt andre ting som trengs, og vips - nesten ferdig deig med i sekken. Planleggingen er halve moroa, og hos oss blir det både eltefrie rundstykker og foccacia i påsken.

Kokeboka som skimtes under posene er den helt nye kokeboka til Mat på bordet-Ina - Eltefrie brød og himmelske kaker. En alldeles nydelig bok som innbyr til umiddelbar baking. Her lukter det nå uanstendig godt av brownie cookiesene på side169. De skal også få lov å bli med på hyttetur. Hvis de overlever så lenge...

Eplecrumble med mandler

Jeg spiser lite epler ellers i året, men når de norske eplene kommer om høsten, da spiser jeg for resten av året også. Knasende sprø, friske og helst syrlige epler står på kjøkkenbenken klar til å raske med seg i forbifarten, eller til å lage noe av. Syrlige epler er supert i eplekaker, og den absolutt enkleste varienten er en crumble eller smuldrepai om du vil.

Til 3 porsjoner trenger du:

• 2 syrlige epler
• kanel og brunt sukker
• juice fra en halv appelsin
  
  crumble:
• 75 gr malte mandler
• 50 gr brunt sukker
• 60 gram mykt smør
• 50 gram hvetemel

Skrell eplene, ta ut kjernehuset og skjær i biter. Hell i en liten, ildfast form, skvis over juice fra en halv appelsin og bland med kanel og brunt sukker etter smak.

Smuldre sammen ingrediensene til crumblen slik at det blir en jevn, smuldrete masse. Fordel deigen over eplebitene og klem den litt ned.

 

Stekes på 180 grader i 25-30 minutter. Serveres lunken med en kule vaniljeis eller vaniljekesam.

Skolestart og matpakkebrød

Her i huset har vi en førsteklassing som om et par timer begynner sin aller første skoledag. Stor dag for både henne og oss. I forkant av skolestart ser jeg at google-treffene i bloggen min er preget av folk i matpakkemodus. De grove rundstykkene på bildet over saftige, rustikke og enkle å lage. Oppskriften finner du her.

Det mest populære i matpakken her for tida er imidlertid disse polarbrødlignende hjertene. Myke, saftige, utrolig lette og går de ned på høykant. Jeg baker dem tykkere enn polarbrød og skjærer dem i to når vi smører på. Varier gjerne med forskjellige former eller trill dem runde og klapp/kjvele flate. Polarbrøddeigen kan godt settes kvelden før og stå og heve på kjøkkenbenken over natta. Bruk da halve mengden gjær.

God skolestart!

Grove hjerterundstykker a la polarbrød

 

Polarbrød er en slik ting som er praktisk og smaker godt, men jeg er grunnleggende skeptisk til mat med mystisk lang holdbarhet. Hva har de puttet i dem for å få dem til å holde seg "ferske" så lenge? Noe polarbrødlignende hadde imidlertid vært en vinner, spesielt for frøken fem og et halvt som for tida har skikkelig gjennomtrekk der hvor fortennene satt, og skorpeløst brød er å foretrekke.

Etter å ha googlet og testet noen forskjellige polarbrødoppskrifter, har jeg endt opp med min egen variant som er litt grovere, fri for hele korn og inneholder mer væske og litt mindre sukker enn de oppskriftene jeg har prøvd. Og så stikker jeg brødene ut med hjerte-pepperkakeformen, noe som er en vinner hos frøkna.

Til 2 1/2 stekebrett med småbrød, noen runde og noen hjerteformede, bruker jeg:

• 150 gr små havregryn
• 500 gr fibra (ekstra fint sammalt hvetemel)
• 350 gr siktet hvetemel
• 1 pose tørrgjær
• 50 gram sukker
• 1 strøken ts salt
• 1dl solsikkeolje (eller annen nøytral olje)
• 4,5 dl melk
• 2 dl vann

Bland det tørre, tilsett vann, mel og olje og la eltes i kjøkkenmaskin i minst 5 minutter, gjerne lenger. Hev i 45 minutter, del deigen i 2 og kjevle ut en leiv som er ca 1 cm tykk. Stikk ut hjerteformede brød eller lag små boller som du trykker/kjevler flate. Legg over på bakepapirkledd bakeplate og prikk brødene med en gaffel eller en kakepinne. Dette for at de ikke skal heve for mye, men holde seg relativt flate. Etterhev i 10 minutter og stek på 180 grader midt i ovnen i cirka 10 minutter. Avkjøles på rist.

Hvorvidt disse småbrødene blir polarbrødflate eller litt tykkere avhenger av hvor lenge du lar deigen heve og hvor tykt/tynt du kjeveler deigen. Som skissert over her blir de litt tykkere enn vanlige polarbrød, men ved å droppe etterhevingen, så får du dem mer like de polarbrødene du kjøper i butikken.

Nytes med litt smør og godt syltetøy eller ost. Tiner på svært kort tid når du tar dem opp fra fryseren og populære i matpakka.

Grove rundstykker til matpakken

Rundstykker er mer populært enn vanlig brød hos både den lille og den store damen her i huset, så det bakes jevnlig. Stort sett så slumper jeg meg fram til en halvgrov variant, da for grov gjædeig er vanskelig å lage rundstykker av. Dagens rundstykker ble imidlertid litt grovere enn vanlig og veldig gode, så jeg deler oppskrift:

• 7 dl lunkent vann
• 2 ts tørrgjær
• 1 ts salt
• en liten skvis flytende honning
• 150 gr små havregryn
• 350 gr fin sammalt hvete
• 250 gr siktet hvetemel
• 80-100 gr grovknuste helkorn - jeg brukte bokhvete

Dekk det knuste helkornet med akkurat nok kokt vann til at det dekker. La stå en halvtimes tid.
I en bakbolle fyller du lunkent vann, en liten skvis flytende honning (1-2 ts) og fyller på med mel og oppbløtt helkorn. La elte i 15 minutter (jeg bruker maskin med eltekrok og lav hastighet) og så heve i 2 timer. Slå deigen ned, elt inn litt mel og del i emner til rundstykker. Jeg fikk 15 relativt store rundstykker av denne deigen.

Min deig ble ganske løs, så hvis du vil ha en fastere deig, så må du sannsynligvis tilsette mer mel. Husk imidlertid at forskjellig mel har forskjellig vanninnhold og dermed absorberer forskjellig, så hold alltid tilbake litt mel og tilsett heller mer etter hvert. Siden deigen var løs, så skar jeg bare deigen i biter og la disse rett på bakebrettet. Litt rustikt utseende gjør ingenting, synes jeg, spesielt når løs deig som er lenge eltet erfaringsvis gir saftige rundstykker. Etterheving gjør også sitt til å jevne ut formene. Etterhev en halvtime under klede og stek i ca 15 minutter på 200 grader og varmluft.

Saftige, grove rundstykker som ikke er for høye. Akkurat slik vi liker dem, og perfekte i matpakken.

Ny dille: Ikke rør-brød

No knead-baking har gått som en farsott i matblogg-Norge i høst. Jeg har sett det ene brødet lekrere enn det andre tryllet fram med minimalt av arbeid og med tid som viktigste ingrediens. Altså burde dette være brød som passet meg midt i blinken. Jeg har prøvd et par ganger, men lot meg ikke overbevise. Lenge lurte jeg på om jeg var den eneste som ikke syntes dette var lettvint, men et sant griseri på kjøkkenbenken. Så leste jeg om ikke rør-brød hos Ordentligmat.no, prøvde og ble regelrett forelsket. I mine egne brød.

Ikke rør-brød er rett og slett no knead som røres sammen, hever, brettes og etterheves i én og samme bakebollle. Ingen klissete deig på kjøkkenbenken, ikke noe behov for bakepapir for å transportere deigen, ingen bakebolle stående opp ned over deigen etter heving mens deigen tyter ut over benken og påfølgende behov for skrubbing av kjøkkenbenken etterpå. Om jeg er preget av mislykkede forsøk med no knead? Garantert, men nå har jeg altså funnet løsningen.

Grunnoppskriften på ikke rør-brød er som følger (lånt fra ordentligmat.no):

• 500 gram mel
• 1 gr tørrgjær (kvart teskje)
• 8-10 gram salt
  
• 4 dl vann

Bland det tørre først, tilsett vann og rør rundt til det er blandet. Ikke behov for å elte, kun blande. Gjør dette i en bakebolle og dekk til med lokk eller folie i 12-20 timer. Da skal deigen ha begynt å boble litt på overflaten og er klar for å brettes. Dette gjør du ved hjelp av en slikkepott som du bruker til å løfte deigen fra ytterkant og inn mot midten (fine, forklarende bilder her). Sett på lokk igjen, og la heve i to timer til. Etter halvannen time setter du ildfast form/gryte med lokk (jeg bruker min emaljerte le creuset) inn i ovnen på 260 grader (max varme i min ovn) slik at den er skikkelig varm når deigen er ferdig hevet. Ta gryta ut av ovnen og hell deigen over i gryta rett fra bakebollen ved hjelp av slikkepotten. Jeg strør gjerne et tynt lag mel i bunnen av gryta først, men dette er ikke nødvendig da den sterke varmen gjør at det dannes skorpe ganske umiddelbart slik at brødet ikke sitter fast. Stekes 30 minutter på 260 grader med lokket på. Deretter tar du lokket av, senker varmen til 230 grader og steker i 15-25 minutter til.

Ta brødet ut av gryta og la avkjøle. Foran deg har du nå et perfekt brød med sprø skorpe, saftig krumme med store hull og masse smak. Eneste oppvasken er en skje, en slikkepott og bakebollen.

I løpet av jula har jeg eksperimentert litt med melblandinger - fra kun siktet hvetemel, til en blanding av hvete og rug, fint og grovt - alt sammen har fungert like bra. Skal definitivt teste med urkorn som f.eks svedjerug når jeg får tak i det igjen på nyåret.

Cream tea, eller bare scones og te

Noe av det meste engelske jeg kan tenke meg, er cream tea. Scones med clotted cream og syltetøy, servert med te ved siden av. Både clotted cream, som er en svært fet krem som ikke skal piskes, men har en konsistens mer lik mascarpone, og tradisjonen med cream tea kommer fra Cornwall helt sør i England. På biltur der for mange år siden ble dette fast rutine på ettermiddagen. Nybakte scones med fet, silkemyk krem, søtt syltetøy og te servert i bestemorkopper.

Dette skulle være et innlegg om en pakke clotted cream som ble med meg hjem fra London nylig og hvordan den ble til cream tea her hjemme på kjøkkenet. Den hadde imidlertid ikke tålt transporten, så da blir det et innlegg om scones og te i stedet. Og mine fine arvede tekopper.




Til scones bruker jeg:

• 5-6 dl hvetemel
• 1 ss sukker
• en liten klype salt
  
• 3 ss bakepulver
• 130 gram kaldt smør
  
• 1,5 dl melk, evt en blanding av melk og fløte, kesam, creme fraiche eller andre rester fra kjøleskapet
• 1 egg
• en håndfull hakkede nøtter, gjerne en blanding av valnøtter og hasselnøtter
• en håndfull rosiner
• 1 ts vaniljeekstrakt

Bland alt det tørre utenom nøtter og rosiner og smuldre i smøret. Tilsett rosiner, nøtter, egg, melk og vaniljeekstrakt og bland. Det skal være godt blandet, men ikke rør lengre enn nødvendig, for da kan sconsen blir tørr og seig.

Form til runde boller med fuktede hender og trykk dem litt flate på stekeplaten. Stek i cirka 15 minutter på 225 grader. Sjekk dem underveis, da det er stor forskjell på stekeovner.



Server med clotted cream hvis du har, evt godt med smør, syltetøy og te. Min te ble servert i de arvede tekoppene som min farfar kjøpte i Japan for mange mange år siden. Som liten var jeg så utrolig fasinert av dama i bunnen av koppen, et slags vannmerke i porselen som du ser når du holder koppen opp mot lyset. Koppene er fylt med fine minner og familieselskaper, besteforeldre og sniking i skapene hjemme for å se på dem når ingen så meg.

Pavlova med kesam og bringebær

Etter husets første pastaproduksjon hadde vi to eggehviter til overs, og slike blir vanligvis til marengs her i huset. Ettersom Frøken Rosa Marengs er på ferie, ble det til to porsjonspavlovabunner, en til meg og en til den kjekke mannen. Per porsjon trenger du:

• 1 eggehvite
• 0,4 dl sukker
• en teskje god kakao (jeg brukte Green & Black's)
• litt hakket mørk sjokolade evt sjokoladepletter
• en liten dæsj balsamico

Pisk eggehviten(-e) på sakte hastighet i kjøkkenmaskin til de begynner å skumme. Skru så opp hastigheten og la piskes til massen er så stiv at den danner topper som blir stående. Ha i sukkeret litt og litt og pisk på lav hastighet til sukkeret er oppløst og marengsmassen blir blank og fin. Tilsett til slutt kakaopulver, sjololade og balsamico, rør inn og form to små kakebunner på bakepapir. Stek på 100 grader og varmluft i cirka 1 time og 20 minutter. La avkjøles på rist.

Ettersom dette var en svært spontan pavlova, og vi ikke hadde kremfløte i hus, ble pavlovaen toppet med vaniljekesam og bringebær. Ikke gærnt som en hverdagsdessert.

Gulrotmuffins

Jeg er ikke alene om å ha lagt min elsk på R.O.O.M. sin gulrotkake, og jeg innrømmer uten blygsel å ha tatt t-banen på tvers av byen til denne møbelbutikken kun for å spise kake. Unnskyldningen min har stort sett vært i gata pms eller graviditet, men en kan jo ikke unnskylde seg med slikt hele tida. Da får en heller ta ansvar selv, noe som i dette tilfellet betyr en litt omarbeidet utgave av den originale oppskriften.


Gulrotmuffins
3 store egg
2,5 dl solsikkeolje
300 g brunt sukker (av den seige typen)
2 ts vaniljesukker
3 ts kanel
0,5 ts muskat
litt nykvernet pepper
0,5 ts malt nellik
1 ts kardemomme
0,5 ss natron
0,5 ss bakepulver
200 g hvetemel
125 g Fibra ekstra finmalt grovt hvetemel
50-100 g kokesjokolade
400 g revet gulrot
2 epler
en neve valnøtter

Ostekrem
100 g smør
250 g melis
200 g kremost
2 ss vaniljesukker
litt sitronsaft
litt revet sitronskall


Pisk sammen egg, olje og sukker et par minutter. Sett hørselsvern på kjøkkenassistenten.

Bland mel og de øvrige tørre ingrediensene. Rør i finhakket kokesjokolade og finhakkede valnøtter. Riv gulrøtter og epler fint og vend i. Fyll røren i store muffinsformer og stek på 180 grader i cirka 30 minutter.



Rør sammen romtemperert smør og melis til ostekremen. Pisk deretter inn romtemperert kremost, vaniljesukker og smak til med sitron. Bre ostekremen over muffinsene og pynt etter etter eget ønske. Jeg er glad i friske bær som pynt, gjerne bringebær. Dagens forsøk med granateplefrø funket også.

Gjærbakst og smurfedrops

Etter at jeg oppdaget hvor genial den gamle, ufancy kjøkkenmaskinen min er til å lage gjærdeig i, er baking blitt en ganske kjærkommen syssel. Spesielt i helgene. Enten lager jeg deigen kvelden før og setter den til kaldheving i kjøleskapet over natta, eller så tusler vi ut på kjøkkenet med trøtte tryner, ullsokker og bustehår og setter i gang å bråke når vi står opp.


Å slumre på sofaen litt, glemme hele deigen og komme på kjøkkenet til en deig som nesten møter oss i døra, fyller meg med en barnslig begeistring. Se, den vokser! Masse!


Deigen helles over på benken, og jeg fryder meg over de fine hullene og mønsteret gjæren har laget før jeg knar dem bort.


Kjøkkenassistenten liker også å være med å bake. At noen av rundstykkene er grundig kjevlet, er ganske vanlig hos oss.


Og i og med at denne bakingen stort sett foregår i helgene, hender det at det drypper litt lørdagsgodt på rundstykkene også. Små fingre pynter i vei med smurfedrops. Rundstykkene er i utgangspunktet ganske grove, så det er bra at vi får balansert sunnhetsfaktoren litt. Det er tross alt helg.


Fine, ikke sant?


Når de blir stekte ser de ifølge fireåringen ut som bæsj, men smaker jordbær. For de som lurte.

Valnøttmarengs

Hva gjør en når en har eggehviter til overs etter å ha laget for eksempel aioli? Jo, en lager marengs. I går ble det laget valnøttmarengs på Tanketank-kjøkkenet, og de ble slettes ikke verst. Faktisk ble de ganske gode.

Jeg tok utgangspunkt i Huset på Planen sin marengsoppskrift, men modifiserte den litt:

• 180 gram sukker (50/50 hvitt og brunt av den klissete sorten)
• 3 eggehviter
• en stor neve ristede valnøtter
• en liten dæsj hvitvinseddik (cirka en teskje)
• ørlite salt

Pisk eggehvitene stive, rør inn sukkeret gradvis på lav hastighet slik at ikke all luften går ut av marengsen. Rist valnøttene i tørr stekepanne og hakk dem. Ha valnøtter, eddik og salt i marengsen. Sett på stekeplate med skje (har du sprøytepose, så er det sikkert både pent og praktisk å bruke den) og stek på 120 grader i halvannen time.

Jeg bruker eddik for å få marengsen litt seig. Hvis du liker den tørr, dropper du eddiken. Salt var et forsøk på å få et lite sting i, og jeg syntes det ble godt, men her tipper jeg smaken vil være delt.

Uansett: Jeg har et helt Norgesglass med lekre valnøttmarengs som roper på meg sammen med en kopp espresso i ettermiddag.

Eksperimentell julebakst

En helt ny kakevariant er i ferd med å skapes på tanketank-kjøkkenet as we speak. Oppglødd etter kokosmakronsuksessen tidligere i dag (se bilde - de ble perfekt seige), tenkte jeg at suksessen burde kunne gjentas i en nøttevariant.

Som tenkt, så gjort, og undertegnede gjøv løs med stor iver, mandler, valnøtter, eggehviter og sukker. Det undertegnede ikke helt hadde reflektert nevneverdig over, er at kokosmasse selvsagt suger væske på en helt annen måte enn det malte nøtter gjør...

Da tilsetter en mer nøtter. Likevel ble det en svært utflytende masse som ble satt inn i ovnen for noen minutter siden. Hmmmm... kanskje det kan bli noe sånt som nøttemakronpletter? Kanskje dyppet i sjokolade?

Inntil videre sitter undertegnede på kjøkkenet med laptoppen i fanget, god chablis i glasset og Leif Ove Andsnes på Spotify, og er spent på hva som kommer ut av ovnen om litt...


Edit: Note to self - å se på klokka når kaketingene ble satt inn i ovnen hadde nok vært litt lurt...

Edit 2: Makronplettetingene ser ganske lovende ut inne i ovnen min. På en ganske flat måte...


Edit 3: Flate er ordet. De ble deilig seige i midten, men litt i overkant harde i kantene. Jeg gir dem en dag eller to i boksen før deres videre skjebne avgjøres.

Meditativ matlaging

I en travel hverdag er det fleste av oss på jakt etter kjappe løsninger når det kommer til mat, men når en først har tid til det, er det noe nærmest meditativt med mat det faktisk tar tid å lage.

Å brune kraftbein og putte dem i den store gryta sammen med rotgrønnsaker, løk og urter, koke opp, skumme av, koke litt til, skumme igjen. La gryta stå og putre i time etter time på komfyren mens lukta av noe godt og gammeldags sprer seg i huset. Sile av, koke inn, avkjøle og til slutt ende opp med et par isterningsposer. Og være strålende fornøyd med det.

Stå og skrelle og kutte gode, gammeldagse rotgrønnnsaker til en diger lapskausgryte. Poteter, gulrøtter, sellerirot og kålrabi. Skrelle, skylle, kutte, tømme i gryta. Skrelle, skylle, kutte, tømme i gryta. Det er noe underlig beroligende over den monotone jobbingen med de tradisjonelle råvarene.

Lage gjærdeig. Blande, røre, elte. Heve. La hendene kna den myke, smidige deigen. Forme, heve. Se baksten gå fra blek til gyllen mens den fantastiske lukten av nystekt gjærbakst brer seg.

Lage risotto. Finkutte og surre grønnsakene myke på lav varme. Røre. Tilsette ris og røre mer. Tilsette en øse kokende kraft og røre mens det koker inne. Èn øse til og røre og røre. Ingenting haster når en lager risotto, men en må være der. Røre, lukte, se god mat bli til i gryta og la tankene vandre. Ren mentalhygiene.

Jeg trenger ting som gir meg ro og energi for tida, og i slike sysler finner jeg begge deler på en gang. Det blir nok mye matlaging framover.

Bake bake bolle

En grå søndag i oktober frister det mer å være inne enn å leke i løvet i parken. Da finner en fram mel, gjær og resten en trenger for å bake boller, tilsetter en ivrig treåring, håndsydd bakeforkle arvet fra mormor og lar det stå til.


Små barnehender elter, knar og kaster deigen opp i lufta. Melet fyker rundt oss sammen med trillende barnelatter. Selve rullingen blir fort kjedelig og overlates til mamma, men hun kommer desto sterkere tilbake når bollene skal danderes på stekebrettet.


Da sniker klissete barnehender seg ned i forklelommen, og vips så er bollene dekorert med små rosa og lilla drops som var igjen fra lørdagen.


Bollene ble skrekkelig klissete med en relativt rosa smak, og var selvsagt helt uimotståelige.

Å smøre sine naboer

Hva gjør en når en plutselig har 7 eggehviter til overs? Jo, en pisker dem sammen med sukker (0,4 dl per eggehvite), kakao og sjokolade, former en pen haug på bakepapiret og slenger herligheten i ovnen en times tid

Mens den steker, varsler en sine gode naboer om at det vanker smøring i bakgården om en times tid. Når bunnen er avkjølt, klatter en på generøse mengder nypisket krem


... og en god haug fristende, røde bær

Så tar en kaken med ut og smører sine naboer til å fremdeles være verdens beste naboer.

Mer muffins

Jeg har tidligere blogget om muffins, og i anledning veslas 2-årsdag i går, tok jeg den helt ut. Skikkelig over the top med rosa jordbærglasur, seigdamer, non stop, strøssel i alle farger og størrelser, toppet med små drinkparasoller.

Selv synes jeg at hele greia var relativt kvalmt, men ungene i barnehagen elsket dem. Det er morsomt med barn :)

På oppfordring: Mer muffins

Foto: Fir0002

På oppfordring, her kommer muffinsoppskrifta fra mitt anfall som Domestic Godess. Grunnoppskrifta fant jeg på nett et sted, resten er på slump og eget forgodtbefinnende.

Amerikanske muffins (6 store, 12 vanlige)
2,5 dl melk
1 egg
¾ dl
matolje
4,8 dl hvetemel
3 store ts bakepulver
en klype salt
1,5 dl
sukker

Det tørre og det våte blandes hver for seg. Deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren skal ikke være jevn, da blir muffinsene seige. Ha i ønsket smakstilsetning. Fyll i store muffinsformer. Stek ved 200-220 grader i 15-20 minutter.

Eplemuffins:
2 epler (helst syrlige) kuttes i biter som vendes i en blanding av smeltet smør (et par ss), brunt sukker og kanel (masse kanel!!). Legg litt muffinsrøre i bunn av formen. Dekk med eplebiter som du trykker litt ned og ha en god klatt vaniljekrem (Tines på kartong er super) oppå der, før du legger røre på toppen. Formen skal ikke være helt full. Legg en eplebit på toppen og strø evt med litt ekstra brunt sukker/kanel.

Sjokolademuffins:
Tilsett et ekstra egg og et par rause ss med mørk kakao i grunnoppskriften (neste gang har jeg tenkt å prøve med smeltet sjokolade, men har ikke testet dette ennå). Bland i grovhakket sjokolade etter ønske, evt valnøtter. Sist brukte jeg en Smil og et par never valnøtter. Neste gang skal jeg ha i mer Smil og bare hakke dem veldig
grovt...