Duen som ikke kunne stupe

Duen som ikke kunne stupe er en nydelig barnebok om en due som ikke kan det som er noe av det viktigste for en due å kunne, nemlig å stupe. Duer stuper som kjent for å hente maten sin, og på dueskolen har de stupeprøve med karakterer, diplom og alle foreldrene som tilskuere. Boka handler om dagen denne stupeprøven arrangeres, og vi følger historien gjennom duen Telemark.

Telemark har aldri fått til dette med å stupe og gruer seg fælt. Han blir mer og mer overbesvist om at dette ikke kommer til å gå, og han ser for seg alt mulig som kan gå galt. Noe går også galt. Eller kanskje er ikke galt så galt likevel? En uventet vending skaper en fin slutt på boka, og samtidig som den får fram en slags moral, så er det mest av alt en barnebok som er litt spennende og som er fortalt med et fint, lett og iblant nesten poetisk språk. Boka har dessuten fantastisk vakre tegninger av Alain Verster.

Jeg spurte frøken 6 1/2 hva hun likte best med boka, og det var den uventede vendingen. Og de fine tegningene. Helt klart en bok som blir lest om igjen hjemme hos oss.


ISBN: 9788202382483
Forfatter: Edward van de Vendel
Ill: Alain Verster
Oversetter: Bodil Engen
Forlag: Cappelen Dam

Erlend Loe: Rumpemelk fra Afrika

Erlend Loe er ute med ny barnebok - Rumpemelk fra Afrika. Yepp, rumpemelk. 6-åringen sperrer øynene opp i forventingsfull fryd da hun hører tittelen, mor har et undrende øyebryn lett hevet, men vi kryper opp i sofaen for å lese. Om Marko som er tørst og vil ha rumpemelk, og som tar kvart over fem-bussen til Afrika for å finne den. Der møter han mange forskjellige dyr som både vet og ikke vet hva rumpemelk er, og som både vil og ikke vil hjelpe han i jakten.

Historien fenger seksåringen, og boka er morsom. Loes kjente, knappe språk fungerer utmerket i barnebøker, og boka er nydelig og humoristisk illustrert av Alice Bjerknes Lima De Fari. Hun veksler mellom farge og svart/hvitt på en måte som er med på å bygge opp spenningen. Mor forelsker seg litt i den ulykkelige elefanten som har mistet brillene sine. 

Vi har ikke før slått boka sammen, før seksåringen spør om vi ikke kan lese den en gang til. Hva som var det morsomste i boka? Selvsagt at den handler om rumpemelk. En er ikke seks år uten å elske sånt, noe Loe selvsagt har skjønt.

Morsom bok.

ISBN: 9788202244699
Forfatter: Erlend Loe
Ill: Alice Bjerknes Lima De Faria
Forlag: Cappelen Dam 

Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det

- Det er bare å gi barna variert mat fra de er helt små, så spiser de hva det skal være.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt utsagnet over? Og hvor ofte har jeg ikke snerret mer eller mindre halvhøyt til den som sier det, for det er ikke nødvendigvis så enkelt. Det er fullt mulig å ha gjort "alt rett", å ha en ettåring som spiser alt, og så likevel sitte igjen med en unge som et par år etterpå spiser ingenting og som er hysterisk redd for å prøve nye ting. Hva går galt underveis? Og hvordan kan en snu dette, uten av mat blir en kamparena?

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog og har i boka Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det gått grundig til verks på temaet. Hun skriver om hva smak er, hvordan den kan oppleves forskjellig av barn og voksne, om matlyst og om næringsinnhold. Og hun anerkjenner barns rett til å ikke like alt. Dette er et viktig premiss for en vellykket bok om temaet. Det er ikke det at ungen din ikke virker eller at du har gjort alt feil. Her kan du imidlertid få gode tips til hvordan hjelpe ungene over terskelen med å prøve ny mat og tilvennes nye smaker og konsistenser.

Boka inneholder egne kapitler om forskjellige matvarer det er vanlig at unger ikke liker. Her går Arsky inn på utfordringene og de gode løsningene med akkurat denne matvaren, hvorfor denne er viktig ernæringsmessig, oppskrifter og en siste utvei - hvordan sørge for at ungen får i seg disse næringsstoffene hvis det fremdeles er full nekt. Oppskriftene er fristende og ukompliserte, og har tips til hvordan gjøre tilpasninger til de som liker mer smak. Boka har fine bilder og er krydret med fornøyelige sitater om mat fra barnemunn.

Seksåringen her i huset har heldigvis alltid likt noen sunne ting, noen grønnsaker etc, men det har vært et sørgelig begrenset utvalg de siste årene. Og det har ikke stått på forsøkene. Nå er hun imidlertid litt lettere å få til å prøve nye ting. Med ny inpirasjon og masse input til mor, supplert med en barnebok og to om mat og kropp, så satser vi på ny giv rundt middagsbordet. Arsky sin bok kommer definitivt til å bli hentet fram og brukt for inspirasjon. Hvem vet, kanskje kan jeg til slutt finne igjen den avocadoelskende lille jenta inni den pølsespisende seksåringen min?

ISBN: 9788205423497
Forfatter: Gunn Helen Arsky
Forlag: Gyldendal

Mellom tekst og trompet

Hva er bedre enn å tilbringe kvelden med en av sine favorittmusikere live på scenen? Jo, å se han i tospann med forfatteren av en av de bøkene som har gjort mest inntrykk de siste årene. Og nettopp det fikk jeg på Litteraturhuset i går, da de inviterte til Mellom tekst og trompet, en forestilling med musiker og trompetist Mathias Eick og forfatter Rune Christiansen.

Konseptet er nytt fra Litteraturhusets side, og like enkelt som spennende. De leker Kirsten giftekniv mellom forfatter og musiker, men legger ingen føringer til hva disse to faktisk skal framføre på scenen. Mathias og Rune hadde aldri møtt hverandre før, men fant åpenbart inspirasjon hos hverandre.

På scenen framføres en tekst som bygger på noe Rune Christiansen har skrevet før, men som er kraftig komprimert og til dels framstår som løse setninger og fragmenter. Ord og setninger som maler stemninger og situasjoner slik bare han kan. Sammen med ordene følger Mathias' trompettoner, og ord og tone bygger hverandre opp, ikke ned. De veksler mellom hvem som har hovedrollen med den største selvfølgelighet, og det funker. I tillegg til trompeten har Mathias med seg en Casio synth, og her ser en ikke bare trompetisten Mathias Eick, men musikeren Mathias Eick i fri utfoldelse. Synth er ikke nødvendigvis min greie alltid, men dette er moro.

De holder på en times tid, tar imot applausen og tusler av scenen. Musikeren åpenbart litt mer vant til dette enn hva forfatteren er. Selv sitter jeg igjen med samme følelse som jeg har hatt på Litteraturhuset før, f.eks da jeg hørte Lars Saabye Christensen lese høyt fra Berhard Hvals forsnakkelser før den var ferdig, nemlig å ha fått oppleve noe ganske unikt. Noe langt mer enn høytlesning og noe langt mer enn en konsert. En veldig veldig fin kveld.

5. desember: Mandelas samtaler med seg selv

Dagens ønskeobjekt kunne ha vært ganske mye av det jeg så på Designernes eget julemarked på DogA. Jeg fant et par julegaver og mye jeg hadde lyst på, men strengt tatt ikke trengte. Dagens ønske er fra tankenes og bøkenes verden: Nelson Mandelas samtaler med seg selv.

Forlaget omtaler selv boka som følger:

Samtaler med meg selv gir leseren tilgang til den private mannen bak den offentlige skikkelsen – fra brev som ble skrevet i de mørkeste stundene under Mandelas tjuesju år i fangenskap, til utkastet til en ufullført oppfølger til Veien til frihet. Her tar han notater og drodler til og med litt under møter, noterer ubehagelige drømmer i bordkalenderen han hadde i cellen på Robben Island, skriver dagbok mens han er på flukt under kampen mot apartheid i begynnelsen av 1960-årene eller snakker med venner i nesten sytti timers opptak av samtaler. På disse sidene er han verken et ikon eller en helgen. Her er han som deg og meg.

Samtaler med meg selv er en personlig reise fra en gryende politisk bevissthet til en inspirerende plass på verdensscenen, en sjelden anledning til å tilbringe tid sammen med mennesket Nelson Mandela og hans egen stemme – direkte, tydelig og privat.

Som barn av 70-tallet er jeg vokst opp med Mandela som en ikonisk skikkelse, og hans løslatelse fra Robben Island står igjen i mitt minne like sterkt som Berlinmurens fall. Hans klokskap i årene etterpå bare bidratt til å styrke ikonet, men samtidig er menneskeligheten så tydelig tilstede. Jeg har lyst å bli mer kjent med mannen, og denne boka virker lovende i så måte.

Ønskelistekalender

Ina i Mat på bordet har laget sin egen vri på adventskalender - hver dag framover skal hun ønske seg noe uten å ta hensyn til budsjetter og slike trivialiteter, men det må være matrelatert. God idé, så jeg kaster meg med. Min regler blir enda færre enn Ina sine: Hver dag fram til jul skal jeg vise fram noe jeg ønsker meg, det være seg relatert til matlaging, interiør eller helt andre ting.

1. desember ønsker jeg meg noe som har stått på ønskelista i mange år nå - en gammel utgave av Hamsun samlede. Vanligvis kjøper jeg gjerne paperbacks og rimelige bøker, men her drømmer jeg om en gammel, skinninbundet utgave som lukter støv, bokhyller og historie.

For noen år siden ble jeg frastjålet deler av flyttelasset, deriblant flere gamle Hamsun-bøker. Noen av dem er erstattet, men jeg gir gjerne erstatningseksemplarene videre hvis noen begaver meg med et sett gamle, samlede verker.

Om mobbing, makt og avmakt

Orkanger av Johan B. Mjønes handler om mobbing, makt, avmakt og om hva som skjer mellom to personer når makten skifter hender.

Vi treffer mobberen Børge og mobbeofferet Terje mens de går på skolen, og vi får servert samme historie vekselvis fra mobber og mobbeoffer. Skiftet av fortellerstemmen gjør at leseren også får et innblikk i mobberens opplevelse av hva som skjer, hvordan han rives mellom forventninger og mangel på uttrykk. Sterkest inntrykk gjør likevel beskrivelsene av et mobbeoffers intense bestrebelser på å gjøre alt rett, på å forutse andres forventinger til ham og etterleve disse, for så å kunne bli usynlig.

Livene til Børge og Terje blir hengende sammen i et underlig skjebnefelleskap. Hva skjer med et menneske som har lidd så mye under et annet når de møtes igjen i voksen alder og maktbalansen er omvendt? Vinner det menneskelige behovet for hevn eller har avstand og modenhet bidratt til at det tidligere mobbeofferet klarer å være noe annet enn et offer?

Mjønes skriver med et muntlig språk og sterkt personlige fortellerstemmer. Språket framstår som fortettet og drivende. I begynnelsen var jeg noe avmålt på grunn av det muntlige språket, men nettopp dette bidrar etter hvert til den drivende tonen i boka. Begge de to hovedpersonene engasjerer, og dramaet mellom dem beskrives med stor menneskelig innsikt. Boka engasjerer, rett og slett. Lettlest, men alt annet enn intetsigende. Vel verdt å bruke et par timer på, for eksempel en flytur mellom Oslo og Tromsø.

ISBN: 9788203197987
Forfatter: Johan B. Mjønes
Forlag: Aschehoug 

Favorittbøker fra A til Å

Inspirert av mbfjord sin liste over favorittbøker, satte jeg meg ned med laptoppen ved siden av bokhyllene for å skrive min egen. Det er slettes ikke sikkert at jeg hadde endt opp med nettopp disse bøkene om jeg skulle laget en ikke-alfabetisk topp 29, men dette var en morsom øvelse. Som lesende småbarnsmamma for en bokelskende fireåring inkluderer jeg noen barnebøker også.


A: Aske i munnen, sand i skoa av Per Petterson, en novellesamling som var mitt møte med han som forfatter.

B: Birdy av Willian Wharton.

C: Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg. Av mange kritisert for å være overflatisk og enkel i forhold til de foregående bøkene om Jarle Klepp, men den var mitt første møte med både Jarle og forfatteren, og jeg lot meg forføre av dette sukkertøyet av en bok. I tillegg var det den første hele romanen jeg fikk lest høyt av mannen med den behagelige stemmen.

D: The Dice Man av Luke Rhinehart. Fasinerende tankelek, og for meg minne om et tilfeldig møte på en flyplass, et møte som skulle bety mye for meg.

E: Elsi Lund-triologien til Bjørg Vik gikk rett hjem hos meg da jeg leste den i begynnelsen av tyveårene. Har litt lyst å lese den igjen nå som jeg faktisk kjenner byen hun skriver om, men er litt redd for å ødelegge leseopplevelsen fra den gang.

F: Fuglane av Tarjei Vesaas. Motvillig skoleprosjekt som gjorde inntrykk.

G: Garman og Worse av Alexander Kielland - ene og alene for prologen om kystfolks forhold til havet. Jeg har faktisk aldri lest resten av boka, men har et svært nært og personlig forhold til prologen.

H: Halvbroren av Lars Saabye Christensen. Elsket den. Ingvar Ambjørnsens Hvite niggere på en knepen andreplass, fordi den vakte lesegleden min i ungdommen. Harry Potter på tredje ettersom en julegave med de tre første på engelsk før de var lansert i Norge gjorde at jeg sullet rundt i pysjen både første og andre juledag og nok en gang gjenfant lesegleden i voksen alder.



I: Ingrid-bøkene til Katerina Janouch - søte barnebøker som er fine å lese også for voksne

J: Jesus står i porten av Ingvar Ambjørnsen. En fin novellsamling med en av mine favorittnoveller - En liten, gylden sko.

K: Krysantemum av Rune Christiansen.

L: La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson krøp under huden på meg.

M: Markens grøde av Hamsun. Prøvde meg på den første gang da jeg var 18, syntes den var grusom og kom ikke lenger enn til side 35. Tok den opp igjen da jeg var 25 og leste den i ett åndedrag.

N: Når to er sinte på hverandre av Tor Åge Bringsværd. Fra en barnebokserie med morsom ordlek, geniale illustrasjoner av Tina Solli og tema som kan være fine å spinne videre på. Fireåringen kommer iblant trekkende med nettopp denne boka når vi har vært litt sinte på hverandre i løpet av dagen.

O:

P: Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Hysterisk morsom!

Q:

R: Real Food av Nigel Slater er min favoritt kokebok. Kanskje underlig å ta med en kokebok på en slik liste, men jeg elsker hans tilnærming til mat. Han skriver om ingredienser, teksturer, nattmat, festmat og i farten-mat og har en ujålete, enkel tilnærming til mat som treffer meg midt i matlagingsgleden.

S: Samlede dikt av Kolbein Falkeid. Jeg leser ikke mye lyrikk, men Kolbein Falkeid treffer meg på en helt spesiell måte.

T: Tøffe år av Willy Haugli er hans selvbiografi og vel verdt å lese for folk med kjennskap til han og andre sentrale maktpersoner i etaten. Til tider ufrivillig morsom, men forutsetter nok litt innside kunnskaper for å fenge.

U:

V:

W: White Teeth av Zadie Smith. Jeg elsker person- og miljøskildringene, og jeg elsker det lekne, malende språket.

X:

Y:

Z:

Æ:

Ø:

Å: Åndenes hus av Isabel Allende gjorde inntrykk da jeg leste den, men hadde neppe kommet med på noen toppliste hvis jeg ikke hadde slitt med bokstavene.

Hellstrømske bagateller i Operaen

Jeg kom meg aldri avgårde for å besøke Hellstrøms Bagatelle, og nå er det for sent. Om noen uker er det imidlertid mulig å få et lite glimt av Bagatelle idet Hellstrøm serverer 7-retteren derfra i restaurant Argent i Operaen. Han skal selv være tilstede og det hele krydres med anekdoter fra Bagatelle.

Arrangementet er en del av Bokfest i Operaen, og jeg antar det har sammenheng med lansering av en kokebok eller noe i den duren. Neppe den intime, eksklusive middagen med andre ord, men jeg hadde gladelig kastet meg rundt og blitt med om jeg ikke var bortreist akkurat da. Mulighet til å kombinere mat, vin, bøker og kokebøker. What's not to like?

Sommerens foreløpige leseliste

Sommerferien betyr tid til å lese. Jeg hadde en liten bunke med meg på ferie, og i løpet av to uker ble noen slukt, noen smakt på og forkastet, og noen lest litt i for å tas fram igjen senere.

• Billettene er en bok Lars Saabye Christensen skrev allerede i 1980, og jeg dumpet tilfeldigvis over den i en mager bokhandel nå i ferien. Boka handler om en av Lars sine einstøinger og hans omgang med menneskene og verden rundt seg. Morsom bok med en litt småmørk vending. Med andre ord ikke ulikt det vi forventer fra den kanten.
  
  
• Panserhjerte er nok en lesverdig krimbok fra Jo Nesbø. Ikke verdenslitteratur, men godt skrevet med karakterer som gjør at en engasjeres. Heldigvis er det akkurat lenge nok mellom hver gang Nesbø sender Harry Hole vår vei til at vi ikke blir lei av det litt stereotype, smått oppblåste egoet hans. Hyggelig når han kommer. Underholdende når han er der, og greit at det tar liten stund før han er tilbake neste gang.
  
  
• Shantaram av Gregory David Roberts er rett og slett en røverroman og varm kjærlighetserklæring til Bombay, India og folkene der. Kvaliteten varierer gjennom de drøyt 900 sidene, men fortellergleden gjennomsyrer det meste. Boka er både lettlest og fornøyelig, og da tar jeg litt kvasifilosofi og krig med på kjøpet.
  
  
• Ut av bassenget av Frank O. Anthun er en morsom, småsær og underfundig bok om kjærlighetssorg. Valium er etter hvert en essensiell ingrediens, og vi humret oss gjennom boka på få timer. Dette er hans debutroman fra 2000, og jeg tror vi sjekker ut Vaya Con Dios som er oppfølgeren ved anledning.
  
  
• Stein Mehrens dikt måtte jo med på ferie. Diktsamlinger er ikke noe jeg sluker i sin helhet, men denne er fin å lese litt i når hodet er fullt av inntrykk som ikke helt vil lande. Jeg tror jeg er litt ekstra mottakelig da.
  
  
• Street Art Norway ble kjøpt inn i løpet av ferien, og er foreløpig bare bladd i. Jeg er fasinert av denne uttrykksformen og har alltid tenkt på den som urban - inntil jeg i ferien oppdaget at Lofoten er full av disse veggmaleriene. Denne gleder jeg meg til å sjekke nærmere.

Leselista vokser forhåpentligvis litt i løpet av sommeren. Hva tilveksten blir, gjenstår imidlertid å se.

Da Åkes mamma glemte alt

Fireåringen er flittig bruker av biblioteket. Der setter vi oss ved det store bordet i barnekroken og leser i en stadig voksende bunke bøker foran oss. Jeg plukker noen bøker og hun plukker mange. Jeg plukker ut igjen bøker på urdu, somalisk og andre språk jeg ikke umiddelbart klarer å simultanoversette, og etter en time eller to på biblioteket, tar vi de vi ennå ikke har lest med oss hjem.

På denne måten får vi med oss mye rart hjem. Noen bøker blir lest én gang, og så levert tilbake, mens andre blir favoritter med forlenget lånetid og fornyet status på ønskelisten. Noen av veslas favoritter synes mammaen at begynner å bli litt kjedelige ved tiende gangs høytlesing, men heldigvis finnes det også barnebøker som blir minst like mye favoritter for meg.

Da Åkes mamma glemte alt, av Pija Lindenbaum, er en bok jeg elsket minst like mye som det vesla gjorde. En dag våkner Åkes mamma opp og er blitt til en drage, og dragen har glemt alt det som voksne skal, bør og må gjøre. Og det er ganske mye, viser det seg. En utrolig morsom og samtidig varm og litt underfundig bok og travle hverdager, masing, å bli sett og å ta ansvar. "Vår" utgave er for tiden på biblioteket igjen en tur, men jeg tror snart den flytter inn bokhyllene hjemme permanent.

ISBN: 9788204120427
Forfatter: Pija Lindenbaum
Ill: Pija Lindenbaum
Oversetter: Øystein Rosse
Forlag: Damm

Les for meg

Vi har hatt besøk i helga, og som vanlig tar det ikke mange minuttene før fireåringen kommer trekkende med en bok eller tre og ber om å bli lest for. Opp på fanget, besøket leser og blir innimellom korrigert hvis noe hoppes over eller leses feil. De prater litt om det de leser, små føtter krøller seg fornøyd på toppen av en litt større fot, og de leser videre.

Jeg er så utrolig glad for at jeg har en unge som liker bøker. Bøker har gitt meg så mye glede, og da kjennes det fint ut å gi den gleden videre. Og så er det utrolig hyggelig å lese høyt sammen. Noen bøker blir en som voksen selvsagt utrolig lei av å lese om og om igjen, men det finnes mange fine barnebøker som også er morsomme for voksne. For eksempel den om Åkes mamma som en dag våknet opp som en drage og hadde glemt alle voksentingene hun egentlig skulle gjøre. Minst like morsom for mammaen som for vesla.

Å bli lest for er hyggelig for voksne også, men kanskje ikke like utbredt. Vi går iblant på høytlesinger hvor forfattere leser høyt fra bøkene sine, men det stopper ofte der. Jeg er så heldig at jeg blir lest for, og det er så utrolig fint. Å lene seg tilbake og høre denne kjære, behagelige stemmen ta meg med inn til nye steder hvor vi møter nye mennesker. En reise vi tar sammen, og hvor vi kan diskutere det vi leser underveis. For meg er dette utrolig verdifullt, og jeg føler meg heldig.

Snart er det ferie og en liten bokstabel ligger klar. Jeg gleder meg.

Snikkikk på Bernhard Hvals forsnakkelser

foto: nrk.no

På Litteraturhuset har de fullt program i sommer, blant annet med snikkikk på noen av høstens kommende bøker. En stappfull sal fikk i kveld høre Lars Saabye Christensen lese smakebiter fra den kommende boka Bernhard Hvals forsnakkelser.

Legen Bernhard Hval er den beste i sitt kull, men på grunn av visse uvaner som spytting, tvangshandlinger og ufin språkbruk ender han til slutt opp som obdusent i likkjelleren. Han var best med de døde, som det ble sagt.

En sjarmerende kar med andre ord, fortalt med Lars' stilsikre beskrivelser av absurde situasjoner, morbide utlegninger om patologens hverdag og verdensanskuelser, varme skråblikk og verbale akrobatikk.

Det oppleves priviligert å sitte der og høre en av mine favorittforfattere lese fra en bok som ennå ikke er en bok. Han leser fra sammenbrettede A4-ark og unnskylder litt dårlig flyt i lesingen med at han ikke er godt nok kjent med boka i denne formen ennå. At han inntil like før han gikk på scenen hadde misforstått tittelen på kveldens arrangement som Snikksnakk, ikke Snikkikk, bidro til muntert innimellomprat av den sjarmerende sorten.

Jeg gleder meg til 17. august. Da har Bernhard Hval tenkt å forsnakke seg både her og der.

La meg synge deg stille sanger

Jeg har lest årets uten tvil vakreste bok og sitter igjen med en følelse av å være lei meg for at den er slutt og beriket for at jeg faktisk fikk lese den. Det syntes også den fremmede damen som kom bort til meg der jeg satt på café og nettopp hadde begynt å lese. Hun måtte bare fortelle at jeg hadde noe å glede meg til. Så gikk hun.

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson handler om en ung kvinne som rømmer fra en stor sorg til et øde hus på den svenske landsbygda. Eneste nabo er en gammel kvinne som på folkemunne kalles Heksen. En kvinne som har isolert seg med sine historier, historier folk i bygda egentlig ikke kjenner, men gjerne har sin mening om.

Begge kvinnene søker ensomhet, og i sin ensomhet nærmer de seg sakte hverandre. De deler etter hvert sine historier og et sjeldent venneskap vokser fram. Det hele er så vakkert fortalt i all sin enkelhet at historien står ut av boka som både sterk og vakker på en gang. Vanligvis sitter jeg ikke på flyet hjem fra jobbtur i Bergen og gråter ved vindusplassen min, men denne gangen rant tårene.

Sannsynligvis den vakreste boken jeg har lest, og jeg dras i etterkant mellom lysten til å lese mer Linda Olsson har skrevet og å ikke våge for det kan jo umulig være like vakkert som denne.


ISBN: 9788241906435
Forfatter: Linda Olsson
Oversetter: Bente Klinge
Forlag: Vigmostad & Bjørke

Jakten på leseopplevelsen

Jeg elsker bøker. Selv om det ikke alltid er like mye tid til å lese, så klamrer jeg meg fast i identiteten som lesende menneske. Jeg leser fag, jeg leser for vesla, for tidsfordriv, for spenning og for å la meg forføre av ord, vendinger og stemninger.

Bøker som er skrevet for å suge leseren inn i spenning og mysterier, gjør nettopp det med meg. Jeg glemmer å gå av t-banen der jeg skal og kommer for sent på møter fordi jeg leste meg bort på veien.

De bøkene som gjør mest inntrykk på meg, er imidlertid de som ikke nødvendigvis har en drivende, spennende handling, men hvor språket i seg selv er det som forfører. Jeg har en teflonhjerne av de sjeldne når det kommer til plott og karakterer, men jeg kan selv år etterpå huske setninger og bilder som har brent seg fast. "His mind was a small thing with big holes through where thoughts regularly seeped out" (White Teeth, Zadie Smith) er en slik beskrivelse som fremdeles sitter ti år etter at jeg leste boka.

Fjorårets leseropplevelse var Rune Christiansens Krysantemum. En bok uten noe særlig handling, snarere løsrevne fragmenter fra hovedpersonens liv beskrevet på en fantastisk måte. En bok om kjærlighet, ensomhet og melankoli. Språket til Christiansen maler sinnstemninger, relasjoner og hendelser på en måte som kryper under huden min. Mye av boka ble lest sittende i forskjellige cafévinduer høsten i fjor. Lese litt og så la stemningene og tankene ta sin egen vei mens jeg sitter og ser ut vinduet og på menneskene utenfor. La ordene og stemningen synke inn og så lese litt videre.

Boka gjorde sterkt inntrykk på meg, først og fremst på grunn av språket og stemningen den fremmanet. Samtidig er det ikke en bok jeg uten videre vil anbefale til hvem som helst. Men hvis du leser for å la deg forføre av språk og stemning mer enn handling og spenning, så kan den være en av dine store, hittil uoppdagede leseropplevelser, som bare ligger og venter.

Leken bokhylle

Svenske Bofink og SE Innredning har sammen skapt denne lekne bokhyllen. Den kan stå på gulvet eller festes på veggen, og kommer i form av bokstavene R, E, A og D. Hvor kule hadde ikke disse vært på en stor, ren stuevegg?

En kunne ha lekt med bokstavene:
READ - for å understreke hva dette handler om
E og E - en til meg og en til vesla
DEAR - romantisk gave til en bokelskende interiørpornograf
REDD - for krimelskeren

Med en pris på SEK 16.000/bokstav begrenser imidlertid lekenheten seg noe. Ikke er det den mest kompakte eller effektive løsningen for en med mye bøker heller. Men definitivt en av de morsomste på lenge.

Jeg forbanner tidens elv

Jeg leser Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv for tida, og dagens gåtur gikk i de trakter bokas hovedperson bor og beveger seg. Det er alltid morsomt å gå i disse områdene og se for seg kjente områder bli nye kulisser til boka en leser. Jeg går inn gater jeg snaut nok har lagt merke til tidligere, leter etter omveiene og byggene som er beskrevet og forventer nesten å møte karakterene på et gatehjørne.

Boktittelen er et Mao-sitat, og jeg kunne ikke annet enn å smile for meg selv da jeg i en rolig gate kom over denne relativt grundig parkerte bilen. Gammel, sliten, avskiltet og punktert på alle fire hjul.


En aldri så lite tapt kamp?

Visning - Lars tar en Woody

Lars Saabye Christensen er en av mine favorittforfattere. Jeg elsker måten han med ord maler bilder og stemninger, og jeg kan iblant miste tråden i handlingen fordi jeg fortaper meg i måten han skriver på.

Plottet i Visning er et par som etter noen års samliv begynner å gå på visninger, ikke for å finne seg nytt sted å bo, men som medisin mot parforholdets kjedsomhet. Ifølge forfatteren selv er dette hans første kjærlighetsroman. Dette kombinert med undertegnedes interiørpornografiske legning, gjorde at forventningen var såpass høy at jeg faktisk bladde opp de 369 kronene boka koster ny fremfor å vente på paperback-utgaven.

Jeg leser. Og leser. Hmmm... Når sluttet Lars å sette punktum egentlig? Språket er endeløst ordrikt på en nevrotisk måte som mest av alt minner om Woody Allen. Setningene er lange med stikkveier, omveier og blindveier i rikt monn, men det er fremdeles umiskjennelige Saabye Christensenske kvaliteter over det. Etter hvert gir det litt masete språket mening. Jeg-personens filmmanus og plottet veksler og går i hverandre på en uanstrengt måte. En er ikke alltid helt sikker på hva som faktisk skjer i boka og hva som kun er fantasi også der, uten at det skaper forvirring. Fantasien og virkeligheten bare utfyller hverandre.

Visning er en lettlest bok uten de store overraskelsene, men den er likevel verdt å lese. Selv satt jeg igjen med noen tanker rundt forhold og kjedsomhet som kan være verdt å ta med seg. I tillegg til at det alltid er en fornøyelse rent språklig å lese Lars Saabye Christensen. Også når han tar en Woody Allen.

ISBN: 9788252571691
Forfatter: Lars Saabye Christensen
Forlag: Cappelen Damm

Bibliochaise

Skikkelig luksusmorgen med frokost på kaffebrenneriet med en bunke design- og interiørblader som lektyre til kaffe og scone. I et av bladene fant jeg denne bibliotekstolen - Bibliochaise fra italienske Nobody & co. Den rommer 5 hyllemeter bøker og finnes i forskjellige farger.

Ikke godt å si hvor god den er å sitte i, men utrolig kult konsept!

Bokskatter

Jeg elsker støvete, gamle antikvariater med bøker fra gulv til tak, vegg til vegg og i bunker på alle flater. Tanken på alle ordene, alle tankene, meningene og stemningene som er samlet der forfører meg. Å vite at disse bøkene allerede har blitt lest og skapt reaksjoner hos noen, levd et liv, bidrar til stemningen.

Nå ligger de der, Hamsuns Victoria og Bridget Jones side ved side, og venter på nye hjem. Antikvariat er som barnehjem for gamle, støvete bøker, der ingen er sultne eller ulykkelige, men alle likevel venter på noen som kommer og skal ta akkurat dem med hjem.

Antikvariatene har kastet seg på den digitale tidsalderen, men selv om en har funnet og bestilt den etterlengtede på nett, så vet du at du ikke har handlet på norli.no, når følgende står på fakturaen som følger med:


For sjeldne bokskatter på nett anbefales antikvariat.net og abebooks.com.