Prosjekt jærstol - resultatet

Slik ble jærstolene seende ut etter et par runder med maling. Vi har fått gatas gladeste kjøkkenstoler og er godt fornøyd.

Prosjekt jærstol

Like etter at vi hadde bestilt 6 nye jærstoler til spisestua i det nye rekkehuset (vi har flyttet!), gir en av byens restauranter bort 70 gamle, velbrukte jærstoler. Dårlig timing.


Eller en kan snu seg rundt, haie til seg så mange stoler en får inn i svigerfars bil, gå bananas i sukkertøyfarger og male. Nye kjøkkenstoler coming up!

Kuleelgen

Et hvert hjem bør ha en kuleelg når det nærmer seg jul. En tar en helt ordinær gyngeelg og lar han inntre sin nye sesongbaserte stilling som juletrekuleholder. Også kalt kuleelg.

Dagens kalenderaktivitet med treåringen var nemlig å male juletrekuler. En finner fram glasskuler, maling, rikelig med glitterlim på tube og lar det stå til. Litt på kulene, litt på bordet, litt på mamma og litt i håret. Ettersom glassmaling ikke er helt lett å vaske ut, velger vi å kalle det highlights. Litt mer på kulene, og vips, så er de ferdige. Da henges de på kuleelgen til tørk, og der får de henge til juletreet finner det for godt å dukke opp.

Kul elg med piercing i nesa og utagerende ørepynt.

Barnekunst på veggen

Med en ivrig liten kunstner i huset, produseres det en del tegninger og malerier i løpet av en uke. Jeg har ingen ambisjoner om å ta vare på alle, men noen puttes inn i en mappe i skapet og noen henges på veggen.

Å henge dem rett på veggen med tape eller stift er ikke spesielt lekkert, og glass og ramme er heller ikke beste formen for en stadig skiftende utstilling. Løsningen kom til meg på en ikea-tur for en stund siden - buksehengere! En tynn spiker i veggen, kunstverket i hengeren og hengeren på veggen. Med tre slike over hverandre, har vi en stadig skiftende utstilling på kjøkkenveggen. Det vil si at det lenge har vært bare én, så da jeg i dag hengte opp de to siste, måtte vi ha en liten vernissage med smoothie i fine glass mens vi beundret verkene.

Snikende høst og lune tøfler

Undertegnede er sånn passe makelig anlagt når det kommer til strikking og den slags. Det vil si at jeg kan, men stort sett ikke gidder. Noe av forklaringen på det er en mor som er en strikke-perpetuum mobile, og dermed er det egentlig bare å ønske seg hva det skulle være til seg selv eller til vesla, og så kommer det i posten ikke så lenge etter.

Grunnet litt triste omstendigheter i familien har hun det siste året strikket langt mer enn hva hun selv eller familien har bruk for. Da hun hørte at vi skulle ha bakgårdsmarked, sendte hun med meg hele overskuddslageret av tovede tøfler, raggsokker, mønsterstrikkede sokker, pulsvarmere med og uten perler etc. Takket være totalt manglende markedsføring av markedet vårt, sitter jeg imidlertid igjen med mesteparten av lasset.

Tanken er å ta tingene med meg på et av Oslo utemarked for å se om jeg får noe mer avsetning på det der, men da er det store spørsmålet hvor? I Birkelunden er det angivelig umulig å få bodplass, og på Vaterland/Grønland er det kanskje ikke marked for slike ting? Jeg lurer på om ikke Vestkanttorget kan være løsningen. Litt dyrere bodplass, men også litt fetere lommebøker. Håper jeg. Jeg får jo alltid høre hvor heldig jeg er som har noen som strikker til meg, så det bør da kunne være marked for sånt noe blant vestkantfruer med kalde føtter?

Påsken er over

Ting i heimen tyder på at påsken er ugjenkallelig over for denne gangen. For påskekyllingen vår er muligens påsken over for godt.

For den som lurte på hvem som er sterkest av påskeharen og påskekyllingen, så er altså det påskeharen.

Prosjekt puter til barnerommet

Det nærmer seg to år siden jeg fikk symaskin i gave, og i dag bestemte jeg meg for at det var på tide å ta den i bruk. Prosjekt puter til barnerommet har eksistert i hodet mitt en stund - 4 store og 2 mindre puter til å ha i dagsenga/lesekroken inne hos vesla. Forskjellige farger på putene, og en bokstav på hver pute som tilsammen utgjør navnet hennes.

Problemet så langt har vært å finne stoff i rette fargene, men etter noen dagers hjemmefarging og en raid innom de fleste av byens sybutikker, er jeg nå i gang. Nå er det symaskinen som volder meg hodebry, men jeg er ikke kjent for å gi meg så lett...

Rapport følger!