Hummerravioli

Ravioli er morsom mat som kan fylles med nesten hva som helst. Litt arbeid, men vel verdt det. Jeg har tidligere laget ravioli med oksehalefyll, og forleden fikk jeg trangen over meg til å prøve med hummer. En liten, frossen hummer ble innkjøpt, tint og gledesskrekkslagent utforsket av femåringen.

Til en forrett for 4 brukte jeg:

• 110 gram durumhvete
• en klype maldonsalt
• en klunk olivenolje
• 1 egg og 1 eggeplomme

Alt ble blandet i kjøkkenmaskinen, og jeg lot den kjøre der til den hadde samlet seg til en deigball. Deretter knadde jeg den litt på kjøkkenbenken og la den i en plastpose i kjøleskapet i en halv times tid. Mens deigen hvilte i kjøleskapet, begynte jeg på fyllet:

• en liten frossen hummer (300 gram)
• bladene fra en stilk bladpersille
• 1/4 vårløk
• en toppet ts creme fraiche
• sitron
• salt
• pepper

Halekjøttet og kjøttet fra klørne på hummeren ble tatt ut, strengen fjernet og kjøttet hakket. I dette blandet jeg litt finhakket bladpersille, vårløk og creme fraiche. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Creme fraichen skal bare binde det hele sammen, så pass på at fyllet ikke blir for vått. For vått fyll gjør det vanskelig når du skal feste deigstykkene sammen etter at du har hatt i fyllet.

Så begynner moroa. Del deigen opp i mindre deigemner og kjelve gjennom pastamaskinen. Begynn på den bredeste innstillingen, ta den gjennom et par ganger på denne og still så maskinen på et hakk tynnere for hver gang du kjører den gjennom. Min pastamaskin går til 9, men jeg stoppet på 6. For tynn pasta er vanskeligere å jobbe med og sprekker lettere når en fyller den. Stikk ut rundinger på ca 7 cm i diameter med et glass, legg en liten ts fyll midt på, legg så et deigstykke oppå, press forsiktig ut luften og forsegle kantene med å trykke rundt med en gaffel. Gjenta til du går tom for fyll. Jeg fikk snaut 20 ravioliputer av den lille hummeren min, noe som var perfekt til en forrett for 4.

Raviolien kokes 3 minutter i fosskokende, godt saltet vann. Disse ble servert i godt innkokt hummerkraft som jeg pisket inn noen terninger kaldt Kviteseidsmør i mot slutten. De rene, milde smakene i raviolien var en nydelig kontrast til den fyldige, kraftige hummerkraften, så dette er nok en rett som skal gjentas.

Hummerkraft

Hummerkraft. Mørk, mettet med smak og nesten magisk. Og gøy å lage. Det kan hende at en blir så ivrig på flamberingen at en ikke nøyer seg med én runde, men flamberer to ganger. Har jeg hørt.

Til hummerkraft trenger du:

• hummerskall - jeg brukte en liten, frossen på 300 gram
• et fedd hvitløk
• 2-3 stilker bladpersille
• en vårløk
• smør
• noen dæsjer cognac
• 1 ts tomatpuré
• vann, evt litt hvitvin

Halekjøttet og kjøttet fra klørne på hummeren tas ut og legges til side for å brukes i ravioli. Hodet skylles godt, og så knuser du skallet inkl hodet grovt i morter. Over i varm panne med godt smør og et fedd hvitløk (helt) og la det surre fem minutters tid før den virkelige moroa begynner. En god klunk cognac i panna, tenn på og la det brenne ut. Fascinerende, barnslig gøy og litt imponerende på en gang, så jeg gjorde det to ganger. Det holder imidlertid med én. Deretter tilsettes tomatpuréen som får surre med litt før alt helles over i en gryte. Kok ut stekepanna med vann eller vin og hell dette over i gryta. Tilsett persillestilker og vårløk samt nok vann til at skallet et dekket. La småkoke under lokk en times tid, sil fra og la koke inn til halvparten.

 

Krafta du nå står igjen med er ikke store mengden hvis du bruker en så liten hummer som jeg gjorde, men den er desto mer mettet på smak. Et ypperlig utgangspunkt for supper (da trenger du å skalere oppskriften opp litt), sauser eller som smakstilsetning. Denne kraften fikk pisket inn litt smør og ble helt over hummerraviolien jeg laget av hummerkjøttet. Ingen dum kombinasjon. Slettes ikke.

Smak av sommer: Spaghetti med reker

Når kalenderen preges av julebord og julelunsjer, utetilværelsen er dominert av sidelengs sludd og våt is og gaver plutselig dukker opp på de underligste steder i heimen, da begynner jeg å lengte til sommeren. Spaghetti med reker er en av mine sommerfavoritter, og den hentes med hell fram igjen når jeg trenger å fortrenge slaps og ubakte julekaker.

Du trenger:

• spaghetti, linguine eller annen tynn båndpasta
• ferske, nypillede reker
• fersk chilli
• bladpersille
• økologisk sitron (1/2 - 1 per person, avhengig av hvor saftige de er)
• god olivenolje
• salt

I denne retten er jeg like mye på jakt etter smaken som heten fra chillien, så her fjerner jeg frø og hinner og bruker heller desto mer chilli. Hvor sterk chillien er og hvor sterkt en liker det varierer så mye at jeg ikke våger meg på mengder mer. Den kjekke mannen og jeg har litt forskjellige preferanser, så jeg tilsetter litt av chillien direkte i retten og resten serveres i en skål ved siden av. En grei måte å bruke chilli på enten en liker ulik styrke eller bare er usikker på hvor sterk chillien er.
Pill rekene og ha dem i en skål sammen med hakket bladpersille og chilli, saft og finrevet skall fra sitronen (kun det gule) samt raust med god olivenolje. Rør alt sammen inn i nykokt pasta, smak til med salt og la stå under lokk, men uten annen varme enn fra pastaen et par minutter slik at rekene varmes. Hell over i dype skåler, ringle litt olivenolje over og digg in.
Vintips: Ca Rugate Soave fra San Michele. En fruktig fin italiener med en liten restsødme som funker ypperlig opp mot chilli og sitron.
Et lite sommermåltid i desember. Anbefales på det varmeste.

Sommerfest

Når en er på ferie langt fra Oslobyen, så er det om å gjøre og benytte seg av den lokale tilgangen på råvarer. I tillegg til sjøkreps til priser som får en utflyttet vestlending til å lengte hjem, fyller vi handleposene med ferske reker og krabbe. Og chablis og god eplemost. På vei ut i bilen oppsummerer vi at vi nok har kjøpt alt for mye, så vi ringer like godt og inviterer noen venner i tillegg til familien.


Til en ordentlig sommerfest må en ha blomsterkrans, så blomster plukkes og krans lages. Underveis hjelper vi en sau som har satt hodet fast i gjerdet.


På kjøkkenet piskes aioli, og i ovnen står et brett med marengs. Ifølge femåringen blir det nemlig ikke skikkelig fest uten søtt, og hva er vel søtere enn små, lette pikekyss?


Kald chablis i glassene, sol i nakken, reker pilles, kreps renses, aioliskålene sendes rundt og latteren sitter løst. Magen blir som vanlig mett før øynene, og til slutt sitter vi der og mauler krepsehaler som bare dyppes i aioli før de stappes i munnen. Skikkelig dekadent ferieluksus.

Sommerfest

Jambalaya ...ish

Inspirert av en venninnes jambalayprat forrige uke endte jeg opp med en akutt craving etter nettopp det. Jeg har en forkjærlighet for alt i ett-mat av den smaksrike sorten, så strengt tatt var jeg ikke så vanskelig å friste. Etter å ha googlet oppskrifter, hentet litt herfra, litt derfra og litt etter eget forgodtbefinnende og kjøleskapsinnhold, endte jeg opp med følgende:

• brun basmati-ris
• gul og oransje paprika
• stangselleri
• løk
• hvitløk
• reker ("bittelitt reker", sa jeg til mannen på Fiskeriet, og han visst akkurat hvor mye jeg skulle ha)
• et par skiver bacon
• lammepølser med jalapenos (Strøm-Larsen)
• noen cherrytomater
• bladpersille
• paprikapulver - røkt og vanlig
• chili
• en boks hermetiske tomater
• litt kyllingbuljong

Jeg pillet rekene og lot rekeskallet koke i kyllingbuljongen 20 minutters tid. Imens hakket jeg grønnsaker, dillet litt på nett og surret så bacon, løk og hvitløk mykt i olje. Etter en stund tilsatte jeg hakket selleri og pølse i biter. Når alt sammen var mykt og gyllent, tilsatte jeg risen som fikk surre med på middels varme noen minutter, før jeg tilsatte hakket paprika, krydder, hermetiske tomater og kraft. På med lokk og la det koke til risen er kokt og mesteparten av kraften kokt inn. Til slutt smakes det til med salt og tilsettes rekene, noen grovdelte cherrytomater og hakket bladpersille.

Ettersom dette som vanlig ble laget på slump, har jeg ingen skikkelige mengder å komme med, men klarer en å beregne væske (hermetiske tomater og kraft) mot ris sånn cirka i forholdet 2:1, så skal det godt gjøres at det går så galt. Hvis det blir for tørt, tilsetter en bare mer væske underveis. Hvis for mye, kok uten lokk.

Neppe autentisk nok til å egentlig kunne kalles jambalaya, men veldig godt. Jambalayish.

Krabbepasta

Mandagsmiddagen ble linguini med krabbe, persille, sitron, chilli, hvitløk og olivenolje, inspirert av denne. Mens pastaen koker, knekkes krabbklør og resten rives og hakkes. Når pastaen er kokt, helles krabbeblandingen over og røres godt inn. Litt god olivenolje og ekstra persille på toppen, og det er klart til servering.

Superenkelt og utrolig godt!

Dagens ran stod for øvrig fiskehandleren for. Et ferdig renset krabbeskjell, to ekstra klør og drøyt 400 gram reker: 150 kroner!