Valgets kvaler: Adventsstake

Jeg har lenge ønsket med Georg Jensen sin advensstake (over). Da den gamle i fjor hadde gjort nytten sin, så tenkte jeg at det i år kom til å handle om å overbevise den kjekke mannen om at vi trenger nettopp denne lysestaken til advent. Problemet oppstod imidlertid da jeg oppdaget at Georg Jensen har enda en adventsstake som jeg synes er like fin, nemlig Ribbons (under).

 

Så nå er utfordringen både å finne ut hvilken jeg selv synes er finest og overbevise mannen om at vi trenger en av disse. Problemer ass...

Tatover ungene til morsdag

Morsdag er en av disse dagene som en enten elsker eller hater. Noen fnyser av at dette er nok en dag som funnet opp av handelsstanden, mens andre gleder seg over hjemmelagede kort og smuler i senga. Hos oss markerer vi slike dager med kort og kake, men ikke gaver. Det er tanken som teller.

Hjelpeorganisasjonen Care har laget noen fine morsdagskort som de selger til inntekt for verdens fattigste jenter og kvinner. Kortene koster 100 kroner og innholder en morsom Mamma-tatovering som du kan klistre på poden. Fint kort, morsom gimmick og godt tiltak. Jeg bestiller et kort til meg selv og tatoverer Frøken Fem og et halvt.

Nyttårsmat på hytta

Matbloggsentralen spør hva vi har tenkt å servere oss selv og eventuelle gjester på nyttårsaften. Vi har tenkt oss på hytta på fjellet, så menyen bærer preg av at det skal være godt, enkelt, ikke for mange ingredienser eller for mye oppvask etterpå. Satser derfor på en enkel toretters for to.

Hovedretten blir en lammegryte med sopp, rosmarin og en tomatisert saus med Snøfrisk i. Oppskrift og fremgangsmåte finner du her. Tenker at den er enkel å tilberede og egner seg godt inntatt foran peisen sammen med litt god Amarone i glasset. Denne lammegryta oppstod på kjøkkenet her i september en gang, og den kjekke mannen snakker ennå om den, så dette kan neppe gå galt. Tilbehør blir fine Gulløye-poteter som først skrubbes og kokes med skallet på, og så surres et par minutter i smør med friske urter i.


Og når en først er på favoritt-kjøret, så kan mannen like godt få favorittdesserten sin også. Han er en sucker for pannacotta, og jeg tror jeg lager en variant med to lag. Mørk sjokolade og en dæsj espresso i det underste laget, og vanlig vanilje oppå der. Jeg tar utgangspunkt i denne oppskriften fra BBC, men med litt mindre gelatin.

Ingen avansert nyttårsmeny her i år, men preget av favoritter og godt selskap. Og da er jo alt som det skal være.

(Har du lyst å stemme på hyttenyttårsmenyen min inne hos Matbloggsentralen, så er mitt bidrag nr 23 her, hvor også nr 30 er min.)

Julekortkveld

I kveld har vi vært på nydelig konsert med Solveig Slettahjell, Tord Gustavsen og Sjur Miljeteig i kultukirken Jakob. Vakkert og utrolig stemingsfullt, og jeg fortsetter julestemningen her hjemme. Solveig synger fortsatt for meg, og jeg har satt meg ned ved et førjulsrotete spisebord for å skrive julekort.

Alt rotet av gavepapir og ren klesvask er skjøvet til halvdelen bak pepperkakehuset. Jeg har tent stearinlys, fått noe godt i glasset og setter meg ned med julekortbunken. Et og et tar jeg dem fram, og med hvert av dem mennesker som betyr noe for meg. Noen ser jeg fremdeles ofte og kan nøye meg med en julehilsen og takke for året som har gått. Andre har jeg ikke sett på mange år, men denne ene gangen i året sitter jeg likevel der og fører en slags samtale med han eller henne. Oppdaterer om året som har gått, hvordan livet er for tiden og dveler litt ved gamle, felles minner.

Julekortene betyr noe for meg, både de jeg sender og de jeg mottar, så i julestria prioriterer jeg heller julekortskriving framfor vask i kjøkkenskap. Som om jeg noen gang ville ha funnet på å vaske i kjøkkenskapene før jul.

Våt bypåske

Jeg har muligens nevnt det tidligere, men ski og snø ikke er helt meg. Bypåske, det er imidlertid litt mer min greie. Og en del av denne fine, stygge byen vår, er fjorden byen klynger seg rundt.


I dag gikk turen mest langs land. Innom småbåthavner hvor folk holdt på med båtpussen, rundt øyer hvor store og små stod og fisket og under noen fine, gamle broer. Dette er broen over til Ormøya.


Ormøybroa er en av de virkelig nostalgiske, hvitmalte, og idet en passserer under den, dukker de gigantiske kranene på Sjursøya opp. Jeg elsker at broa og kranene både har likhetstrekk i konstruksjon, men samtidig er så tydlige kontraster til hverandre. Og jeg synes kranene er litt fine også. Lett majestetisk ruvende.


Rundt øyene innerst i Oslofjorden finnes det en rekke fine, gamle badehus. Ikke mange kvadratmetrene store, men nok til at de heldige kan ha sitt eget lille krypinn for å skifte badetøy og holde hvitvinen kjølig mens de bader eller skal ut med båten.


Tenk å hatt et sånt et. Er det ikke fint?


Alt i alt en fin padletur. Slikt blir det glad kajakkpadler av.

Alle hjerters mandag

Da han møtte henne

Her i huset tar vi Valentines såpass alvorlig at vi holder oss hjemme fra jobb og barnehage i anledningen. At fireåringen veksler mellom å løpe rundt som vanlig og å sige sammen på fanget med blanke, sløve øyne, har selvsagt ikke noe med det å gjøre.

Da han møtte ham

For å få tida til å gå utover ettermiddagen, bakte vi horn. Det vil si at jeg bakte horn, mens pasienten fant fram kakemann-formene sine. Og plutselig så ble det litt Valentines i heimen likevel.

Noen elsker noen som elsker noen
Og noen elsker to...

Noen har preferanser i helt andre retninger...

...men Alle hjerters dag er for alle. Som vil. For selv om dette er en dag vi ikke feirer, og fnyser smått foraktfullt over at er noe amerikansk kliss påført oss av handlesstanden, så er det noe litt fint med en dag hvor vi ser litt ekstra rundt oss etter kjærligheten som finnes der.

Morsdag

Morsdag. Sove lenge. Få en oppspilt fireåring hjem utpå formiddagen med kake og egentegnet kort ♥

Kaken må på sånt høyt fat gestikluerer vesla, så stettefat og bitte små stetteglass finnes fram fra skapene. På bordet får de selskap av blomstene mor bevilget seg selv i går, brus og kaffe.

Vi har morsdagskakebrusfest med tiaraer på hodet. Min gamle dukke, nå veslas favoritt, holder oss med selskap sittende midt på bordet. Hun har også eget stetteglass. Og tiara.

Morsdag sammen med verdens fineste fireåring ♥

Merry go round Christmas

I taket på en av byens restauranter henger en takvifte, og i takvifta henger et grønt, glitrende juletre som går rundt og rundt og rundt. Etter litt rødvin tar jeg meg selv å følge juletreets gang rundt i lokalet som en hund foran vaskemaskinen.

Merry go round Christmas!

Skrekkelig god jul?

Våt bypåske

Rent værmessig så kjennes det ikke ut som jeg trakk det lengste strået da jeg dro fra solfylte Nord-Norge tilbake til Oslo for å feire resten av påsken. Bypåskeplanene var å rusle fra kafé til kafé med solbriller og småsko og grille pølser på stranda, ikke sitte inne og se på regnet mot ruta mens treåringen lurer på hvor alle lekekameratene er. Men en gjør det beste utav det.

I dag har vi vært på kino, og da vi kom ut var det såpass opphold mellom bygene at vi tok en tur ned for å se på båtene. En is ble det jammen meg også og rikelig med anledning til å løpe rundt for å få litt lopper ut av blodet. Ei viss frøken klarte faktisk å løpe buksa av seg. To ganger. Det var ikke meg. Jeg lover.

Strandpåske

Mine siste par ski brant lystig i peisen etter en skileirskole da jeg var 11, og det er etter hvert noen år siden. Mens andre går fra hytte til hytte på fjellet, tar jeg på meg småsko og solbriller og går fra kaffebar til kaffebar i påskerolig by.

I år har jeg imidlertid gjort noe som strider mot enhver personlig overbevisning, nemlig forlatt et vårlig Oslo og dratt så langt nordover at veiskiltene såvidt stikker opp over brøytekantene. Men selv her kan en gjøre annet enn å stå på ski. En kan for eksempel benytte fridagene til å lage masse god mat eller ta med seg godt selskap og tradisjonell påskeproviant på en av de vakreste strendene Gud har skapt.


Der setter en seg og ser utover havet. Hører lyden av bølgene som slår forsiktig mot land, lar øynene hvile mot horisonten, kjenner hodet tømmes og kroppen fylles av ro. En finner vakre skjell, steiner og slipte glassbiter, drikker kaffe, spiser kvikklunsj og hører på en behagelig stemme som leser årets påskekrim høyt for en. Det er fint det.

Snart går turen tilbake til bypåske sørpå, og jeg gleder meg til det. Enn så lenge nyter jeg strandpåske og minusgrader, men sol her oppe.

(For øvrig kom ingen appelsiner til skade under utarbeidelsen av dette innlegget. Det var for kaldt på hendene til å ta av vottene for å skrelle den...)

Blå påske

For noen er påske fjell, vidde, kvikklunsj og ski. Kvikklunsj er greit, men jeg velger heller å stå ute ved havet og se det snøkledde landskapet rundt meg bli blått rett før sola farger himmelen rosa. Blå påske. Litt mer min greie.

Kuleelgen

Et hvert hjem bør ha en kuleelg når det nærmer seg jul. En tar en helt ordinær gyngeelg og lar han inntre sin nye sesongbaserte stilling som juletrekuleholder. Også kalt kuleelg.

Dagens kalenderaktivitet med treåringen var nemlig å male juletrekuler. En finner fram glasskuler, maling, rikelig med glitterlim på tube og lar det stå til. Litt på kulene, litt på bordet, litt på mamma og litt i håret. Ettersom glassmaling ikke er helt lett å vaske ut, velger vi å kalle det highlights. Litt mer på kulene, og vips, så er de ferdige. Da henges de på kuleelgen til tørk, og der får de henge til juletreet finner det for godt å dukke opp.

Kul elg med piercing i nesa og utagerende ørepynt.

Påsken er over

Ting i heimen tyder på at påsken er ugjenkallelig over for denne gangen. For påskekyllingen vår er muligens påsken over for godt.

For den som lurte på hvem som er sterkest av påskeharen og påskekyllingen, så er altså det påskeharen.