Eplemos med et hint av kanel og vanilje

Det hopet seg plutselig opp med epler, og med ny abonnementskasse på vei, tenkte jeg at en liten porsjon eplemos kunne være en ok måte å rydde litt opp på. Jeg brukte:

• 8-900 gram syrlige epler
• et par dl vann
• 1,5 dl sukker
• 2 kanelstenger
• 1 secondhand vaniljestang (brukt og skrapet ut frøene tidligere)

Skrell eplene, ta ut kjernehusene og del i biter. Jeg liker eplemosen best helt glatt, og skal det være biter i den, så skal de være små og fremdeles ha tyggemotstand. Derfor tar jeg en liten del av eplene og skjærer i små terninger som får koke i en liten gryte for seg. 5 minutter er alt disse trenger, sammen med en kanelstang og litt vann i bunn av gryta. Skru av varmen etter 5 minutter, strø over litt sukker og la stå og vente på resten.

 

Resten av eplene deles i grove biter, tilsettes ca 1 dl vann, kanelstang og vaniljestang og kokes cirka 20 minutter. Skru av varmen, fisk ut kanel- og vaniljestang og kjør helt glatt med stavmikser. Tilsett sukkeret og la koke et par minutter under lokk til alt sukkeret et oppløst. Tilsett så eplebitene, rør rundt og hell på kokte, varme glass.

Nydelig på nybakt brød, i tilslørte bondepiker og til milde oster som brie og camembert. 

Enda mer epler til overs? Prøv en eplecrumble med mandler.

Eplecrumble med mandler

Jeg spiser lite epler ellers i året, men når de norske eplene kommer om høsten, da spiser jeg for resten av året også. Knasende sprø, friske og helst syrlige epler står på kjøkkenbenken klar til å raske med seg i forbifarten, eller til å lage noe av. Syrlige epler er supert i eplekaker, og den absolutt enkleste varienten er en crumble eller smuldrepai om du vil.

Til 3 porsjoner trenger du:

• 2 syrlige epler
• kanel og brunt sukker
• juice fra en halv appelsin
  
  crumble:
• 75 gr malte mandler
• 50 gr brunt sukker
• 60 gram mykt smør
• 50 gram hvetemel

Skrell eplene, ta ut kjernehuset og skjær i biter. Hell i en liten, ildfast form, skvis over juice fra en halv appelsin og bland med kanel og brunt sukker etter smak.

Smuldre sammen ingrediensene til crumblen slik at det blir en jevn, smuldrete masse. Fordel deigen over eplebitene og klem den litt ned.

 

Stekes på 180 grader i 25-30 minutter. Serveres lunken med en kule vaniljeis eller vaniljekesam.

Krydret bananbrød

Bananer er forbruksvare hos oss, men noen ganger er innkjøp og forbruk litt i utakt. Brune bananer smaker ikke noe godt og gikk tidligere skamfullt i søpla. Inntil noen venninner begynte å snakke om Epicurious sitt bananabrød. Skjønt, brød og brød. Kake er vel en rettere betegnelse, selv om den er sunnere enn de fleste andre kaker.

Som vanlig har jeg gjort mine egne tilpasninger, så oppskriften gjengis slik jeg baker den. Jeg bruker det jeg har av syrnede melkeprodukter, f.eks rømme, creme fraiche eller kefir. Kesam funker angivelig dårlig, men yoghurt går bra. Jeg har til og med brukt en rest mangolassi (kefir og pakistansk mango kjørt glatt i blender), men i dag var det en rest creme fraiche som hadde gått ut på dato som havnet i bananbrødet.

Du trenger:

• 2 egg
• 1/2-1 dl brunt sukker (juster jf hvor mye banan du bruker - hvis 3 bananer, så holder det med en halv dl sukker)
  
• 2-3 brune bananer
• 1 dl creme fraiche
  
• 1 ss solsikkeolje
• 1 ss vaniljeekstrakt
• 2 dl fin sammalt hvete
• 2 dl siktet hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 1/2 ts natron
• 1/2 ts salt
• 2 ts malt kanel
• litt finrevet muskat
• litt svart, nykvernet pepper

Pisk eggedosis av egg og sukker til den blir lys beige. Tilsett bananer, som du har most med gaffel, og de andre flytende ingrediensene. Bland godt. Bland alt det tørre, tilsett i røren og bland inn, men ikke pisk/rør mer enn nødvendig. Det kan gi seigt resultat.

Hell over i en godt smurt brødform, evt bruk bakepapir. Stekes på 175 grader cirka 90 minutter. Min erfaring er at steketiden varierer fra gang til gang, bl.a. avhengig at hvor mye bananer du har i, så bruk en bakepinne for å teste allerede etter en time. Hvelv brødet ut av formen og la avkjøles på rist.


Smaker nydelig lunkent med litt smør på. Klarer du la være å spise det opp med en gang, så blir det nesten enda bedre når det får satt deg ordentlig dagen etter eller etter en tur i fryseren. Skjær gjerne opp før du fryser, så er det bare å tine skivene i brødristeren hvis du blir fysen på noe godt.

Dronning Maud-fromasj

Etter noen år i Oslo fikk jeg høre noen snakke om Haugesunds-dessert og ble rimelig nysgjerrig. Dette hadde jeg aldri hørt om før, og for en som kommer derfra, burde jo dette være kjent? Kjappe undersøkelser viste imidlertid at det de egentlig snakket om var Dronning Maud-fromasj, og det er en dessert jeg er godt kjent med.


Desserten ble kreert av slakter Haaland til ære for Dronning Maud da hun og Kong Haakon skulle besøke Haugesund i løpet av kroningsferden i 1906. Såvidt jeg vet, så kom kongen alene og Maud fikk aldri smake desserten, men den ble likevel en suksess som lever i beste velgående. Jeg mener, eggedosis, kremfløte, portvin og mørk sjokolade - what's not to like? Avholdsvarianter finnes, da gjerne med en liten dæsj appelsinjuice i som min mormor gjorde hvis hun skulle slå ut håret, men den er absolutt best med portvin i. Helst lys portvin, for da blir den renere på farge, men vanlig rød portvin går også helt utmerket. Det er tross alt ikke snakk om mengder.


Per person trenger du:

• 1 eggeplomme
• 1 ss sukker
• 1 dl kremfløte
• 1 plate gelatin
• ca 0,1 dl portvin
  
• revet mørk sjokolade
• litt kokende vann til å løse opp gelatin
  

Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker, og legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann. Stivpisk kremfløten og bland forsiktig i eggedosisen. Skvis litt vann ut av gelatinplatene og tilsett dem én og én i bittelitt kokt vann mens du pisker godt slik at de løser seg opp. Ha så portvinen i gelatinblandingen og tilsett denne blandingen i eggedosiskremen i en tynn stråle mens du rører hele tiden. Ikke rør for hardt, for da slår du ut luft av kremen, men nok til at gelatinblandingen fordeler seg i hele kremen og ikke klumper seg. Jeg bruker en stor, litt myk ballongvisp til dette.

Legg lagvis i en glasskål med revet mørk sjokolade mellom lagene. La stivne et par timer og server. Porsjonen over består av 14 eggeplommer, 14 dl kremfløte og en raus mengde portvin, og skal bli med meg i 40-årsdagen til en god venninne i kveld.

Nyttårsmat på hytta

Matbloggsentralen spør hva vi har tenkt å servere oss selv og eventuelle gjester på nyttårsaften. Vi har tenkt oss på hytta på fjellet, så menyen bærer preg av at det skal være godt, enkelt, ikke for mange ingredienser eller for mye oppvask etterpå. Satser derfor på en enkel toretters for to.

Hovedretten blir en lammegryte med sopp, rosmarin og en tomatisert saus med Snøfrisk i. Oppskrift og fremgangsmåte finner du her. Tenker at den er enkel å tilberede og egner seg godt inntatt foran peisen sammen med litt god Amarone i glasset. Denne lammegryta oppstod på kjøkkenet her i september en gang, og den kjekke mannen snakker ennå om den, så dette kan neppe gå galt. Tilbehør blir fine Gulløye-poteter som først skrubbes og kokes med skallet på, og så surres et par minutter i smør med friske urter i.


Og når en først er på favoritt-kjøret, så kan mannen like godt få favorittdesserten sin også. Han er en sucker for pannacotta, og jeg tror jeg lager en variant med to lag. Mørk sjokolade og en dæsj espresso i det underste laget, og vanlig vanilje oppå der. Jeg tar utgangspunkt i denne oppskriften fra BBC, men med litt mindre gelatin.

Ingen avansert nyttårsmeny her i år, men preget av favoritter og godt selskap. Og da er jo alt som det skal være.

(Har du lyst å stemme på hyttenyttårsmenyen min inne hos Matbloggsentralen, så er mitt bidrag nr 23 her, hvor også nr 30 er min.)

Fikenmarmelade til ost

Fra å være skikkelig ostepyse er jeg de siste årene blitt stadig gladere i ost. Faste oster, myke oster, hvite oster og blå oster. Ordentlige oster som smaker noe. Jeg er imidlertid fremdeles ikke veldig tøff på de hårete blåmuggostene eller oster som lukter skarpt, men jeg har oppdaget at det rette søte tilbehøret gjør at jeg våger meg på langt tøffere oster enn uten. En favoritt i så måte er krydret fikenmarmelade. Siden jeg ikke har funnet akkurat den jeg vil ha i butikken, lager jeg like gjerne min egen.

Til et stort glass marmelade bruker jeg:

• 15 tørkede fiken - prøv å finne noen som er myke og lukter friskt og søtt
• 3 kanelstenger
• 4-5 hele stjerneanis
• en vaniljestang som tidligere er brukt i f.eks pannacotta
• 2-3 ss brunt sukker av den klissete typen
• en god skvis flytende honning
• rødvin og/eller portvin
• evt litt sitron

Hakk fiken i mindre biter og ha i en gryte sammen med krydder, sukker og honning. Hell på nok rødvin og/eller portvin til alt er dekket. Bruker du bare portvin, kan du redusere mengden sukker og honning til et minimum. Det kan være lurt å tilsette bare deler av sukker/honning fra begynnelsen og så smake seg fram og tilsette mer etter smak. La småkoke en times tid og tilsett mer vin, evt vann, hvis det blir for tørt. Tilsett litt sitronsaft hvis du synes det er for søtt. Avkjøl og la stå natten over med de hele krydderne i for å trekke maksimalt med smak. Dagen etter plukker du ut krydderne og justerer eventuelt tykkelsen. Er marmeladen for tynn, så lar du den koke litt til. Er den for tykk, så koker du opp og tilsetter litt mer væske. Avkjøl og ha i glass med tett lokk.

Det lukter jul, sa kjæresten da jeg kokte fikenmarmelade sist. Ikke så rart, kryddersammensetningen tatt i betraktning. Smaker nydelig sammen med moden camembert eller blåmuggost til julefrokosten, eller hva med å lage dobbel porsjon og gi bort halvparten til jul sammen med en god ost?

6 retter i gode venners lag

Er det mulig å invitere gjester på en 6-retters middag uten å verken slite seg ut i forkant eller å stå på kjøkkenet under mesteparten av festen? Jeg bestemte meg for å prøve og serverte følgende:

Antipasti med parmaskinke, fennikelsalami, salami picante, manchego, oliven, kapers og ovnsbakte cherrytomater
Ribolla Gialla, en italiensk oransjevin som var et nytt og spennende bekjentskap

Kongekrabbe naturell med fennikelsalat og ramsløkaioli
Lanson black label champagne

Konfiterte andelår med rødbetepuré og aspargesbønner
Malvira' Barbera D'Alba fra San Michele

Mojito-sorbet

Brie, St Agur og Hulderost med kjeks og fikenmarmelade
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Tolags pannacotta med espresso og mørk sjokolade i den nederste delen og friske bringebær
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Konklusjonen er helt klar: Visst går det an. Med unntak av litt opplegging på tallerkner og fat ut og inn, så satt vertskapet rundt bordet og koste seg sammen med gjestene sine hele kvelden. De fineste gjestene og den fineste kvelden.

Forfyllede plommer

I kveld henter jeg fram en av mine tidligere signatur-desserter. Plommer og bjørnebær druknet i cognac og lønnesirup.

Jeg fikk tak i gode, økologiske Opal-plommer i dag, delte disse i fire og blandet i en kurv bjørnebær. Så slumper en i vei med cognac og lønnesirup, en liten dæsj vaniljeekstrakt og lar stå og trekke noen timer. Vil bli servert med yoghurt-krem - 50/50 tyrkisk yoghurt og vanlig pisket kremfløte søtet med melis slik at den er søt, men fremdeles frisk.


Lammegryta står i ovnen, kraft koker på komfyren og desserten er klar. Nå kan gjestene bare komme.

Pavlova med kesam og bringebær

Etter husets første pastaproduksjon hadde vi to eggehviter til overs, og slike blir vanligvis til marengs her i huset. Ettersom Frøken Rosa Marengs er på ferie, ble det til to porsjonspavlovabunner, en til meg og en til den kjekke mannen. Per porsjon trenger du:

• 1 eggehvite
• 0,4 dl sukker
• en teskje god kakao (jeg brukte Green & Black's)
• litt hakket mørk sjokolade evt sjokoladepletter
• en liten dæsj balsamico

Pisk eggehviten(-e) på sakte hastighet i kjøkkenmaskin til de begynner å skumme. Skru så opp hastigheten og la piskes til massen er så stiv at den danner topper som blir stående. Ha i sukkeret litt og litt og pisk på lav hastighet til sukkeret er oppløst og marengsmassen blir blank og fin. Tilsett til slutt kakaopulver, sjololade og balsamico, rør inn og form to små kakebunner på bakepapir. Stek på 100 grader og varmluft i cirka 1 time og 20 minutter. La avkjøles på rist.

Ettersom dette var en svært spontan pavlova, og vi ikke hadde kremfløte i hus, ble pavlovaen toppet med vaniljekesam og bringebær. Ikke gærnt som en hverdagsdessert.

Gulrotmuffins

Jeg er ikke alene om å ha lagt min elsk på R.O.O.M. sin gulrotkake, og jeg innrømmer uten blygsel å ha tatt t-banen på tvers av byen til denne møbelbutikken kun for å spise kake. Unnskyldningen min har stort sett vært i gata pms eller graviditet, men en kan jo ikke unnskylde seg med slikt hele tida. Da får en heller ta ansvar selv, noe som i dette tilfellet betyr en litt omarbeidet utgave av den originale oppskriften.


Gulrotmuffins
3 store egg
2,5 dl solsikkeolje
300 g brunt sukker (av den seige typen)
2 ts vaniljesukker
3 ts kanel
0,5 ts muskat
litt nykvernet pepper
0,5 ts malt nellik
1 ts kardemomme
0,5 ss natron
0,5 ss bakepulver
200 g hvetemel
125 g Fibra ekstra finmalt grovt hvetemel
50-100 g kokesjokolade
400 g revet gulrot
2 epler
en neve valnøtter

Ostekrem
100 g smør
250 g melis
200 g kremost
2 ss vaniljesukker
litt sitronsaft
litt revet sitronskall


Pisk sammen egg, olje og sukker et par minutter. Sett hørselsvern på kjøkkenassistenten.

Bland mel og de øvrige tørre ingrediensene. Rør i finhakket kokesjokolade og finhakkede valnøtter. Riv gulrøtter og epler fint og vend i. Fyll røren i store muffinsformer og stek på 180 grader i cirka 30 minutter.



Rør sammen romtemperert smør og melis til ostekremen. Pisk deretter inn romtemperert kremost, vaniljesukker og smak til med sitron. Bre ostekremen over muffinsene og pynt etter etter eget ønske. Jeg er glad i friske bær som pynt, gjerne bringebær. Dagens forsøk med granateplefrø funket også.

Valnøttmarengs

Hva gjør en når en har eggehviter til overs etter å ha laget for eksempel aioli? Jo, en lager marengs. I går ble det laget valnøttmarengs på Tanketank-kjøkkenet, og de ble slettes ikke verst. Faktisk ble de ganske gode.

Jeg tok utgangspunkt i Huset på Planen sin marengsoppskrift, men modifiserte den litt:

• 180 gram sukker (50/50 hvitt og brunt av den klissete sorten)
• 3 eggehviter
• en stor neve ristede valnøtter
• en liten dæsj hvitvinseddik (cirka en teskje)
• ørlite salt

Pisk eggehvitene stive, rør inn sukkeret gradvis på lav hastighet slik at ikke all luften går ut av marengsen. Rist valnøttene i tørr stekepanne og hakk dem. Ha valnøtter, eddik og salt i marengsen. Sett på stekeplate med skje (har du sprøytepose, så er det sikkert både pent og praktisk å bruke den) og stek på 120 grader i halvannen time.

Jeg bruker eddik for å få marengsen litt seig. Hvis du liker den tørr, dropper du eddiken. Salt var et forsøk på å få et lite sting i, og jeg syntes det ble godt, men her tipper jeg smaken vil være delt.

Uansett: Jeg har et helt Norgesglass med lekre valnøttmarengs som roper på meg sammen med en kopp espresso i ettermiddag.

Sitronsyltetøy

På tur til Toscana i påsken for to år siden, smakte jeg et fantastisk sitronsyltetøy hos de vi leide hus hos. Som det skamløse matvraket jeg er, tigget jeg med meg et glass hjem. Det varte imidlertid ikke lenge, og nå har snille Tage gitt meg oppskriften. Og som vanlig har jeg gjort en liten egen vri. Jeg er notorisk dårlig på å følge oppskrifter.


Jeg begynte med tre kilo økologiske sitroner. Tage bruker ikke skall i sin oppskrift, men jeg synes det er noe av det beste på hele sitronen, så jeg raspet av det gule skallet først. Brått lukter kjøkkenet som en liten sitronhimmel. Lukten av revet sitrusskall er noe av det beste jeg vet.


Mengden tatt i betraktning var jeg da enda mer enn vanlig glad i mitt Microplane rivjern. En kjøkken-favoritt innkjøpt på kjærestetur i Roma, og det river parmesan og sitrusskall med en presisjon og fart jeg tidligere bare kunne drømme om.


Sitronene ble skåret i to og plassert på rist i min største gryte med snittflaten opp og litt vann i bunn. Ifølge instruksjonene skulle de koke til fruktkjøttet ble mykt, noe det ble i løpet av 10-15 minutter.

Skrap deretter ut fruktkjøttet med skje, skrev Tage. Jeg gjorde det enklere og skviste det ut. Litt jobb å plukke ut kjernene etterpå. Dem var det nemlig mange av.


Deretter kokte jeg det i cirka ti minutter sammen med sukker og finrevet sitronskall. Utgangspunktet er 700 gram sukker per kg fruktkjøtt, men her må en prøve seg fram jf smak og hvordan sitronene er. Rett over på nykokte glass og volia! Det var veldig flytende da jeg helte det over, så jeg er litt spent på om det stivner mer. Mulig at sitronskallet gjør det mer flytende, men det finner jeg jo ut av etter hvert. Jeg gleder meg til å smake!

Oppdatering: Syltetøyet ble stivere og smaker nydelig. Deilig syrlig og med masse god smak av både fruktkjøtt og skall. Gøy!

Eksperimentell julebakst

En helt ny kakevariant er i ferd med å skapes på tanketank-kjøkkenet as we speak. Oppglødd etter kokosmakronsuksessen tidligere i dag (se bilde - de ble perfekt seige), tenkte jeg at suksessen burde kunne gjentas i en nøttevariant.

Som tenkt, så gjort, og undertegnede gjøv løs med stor iver, mandler, valnøtter, eggehviter og sukker. Det undertegnede ikke helt hadde reflektert nevneverdig over, er at kokosmasse selvsagt suger væske på en helt annen måte enn det malte nøtter gjør...

Da tilsetter en mer nøtter. Likevel ble det en svært utflytende masse som ble satt inn i ovnen for noen minutter siden. Hmmmm... kanskje det kan bli noe sånt som nøttemakronpletter? Kanskje dyppet i sjokolade?

Inntil videre sitter undertegnede på kjøkkenet med laptoppen i fanget, god chablis i glasset og Leif Ove Andsnes på Spotify, og er spent på hva som kommer ut av ovnen om litt...


Edit: Note to self - å se på klokka når kaketingene ble satt inn i ovnen hadde nok vært litt lurt...

Edit 2: Makronplettetingene ser ganske lovende ut inne i ovnen min. På en ganske flat måte...


Edit 3: Flate er ordet. De ble deilig seige i midten, men litt i overkant harde i kantene. Jeg gir dem en dag eller to i boksen før deres videre skjebne avgjøres.

Deilig dekadense blant hvitmalte bedehus

I løpet av sommeren gikk turen via Skudeneshavn på Karmøy, og blant de gamle hvite trehusene der lå en fantastisk liten perle: Sjokoletta - en nydelig liten café med kvalitetskonfekt fra Sjokoladepiken i Stavanger og med kaffe fra Tim Wendelboe. Bak disken står caféens søte og engasjerte innehaver som ikke ga opp før hun har vist oss alle de forskjellige sjokoladefristelsene.



Foran meg havnet en frappé og fantastiske små konfektbiter med smak av solbær, mørk sjokolade, whisky, mynte, bringebær, chilli og ymse annet. Jeg smaker, sukker høylydt, nyter de forskjellige smakene og koser meg så tærne krøller seg. Med krem på overleppa og sjokolade i munnviken mumler jeg noe om at det var på tide med et sted for ren og uhemmet nytelse i denne pietistiske lille sommerbyen.

Til slutt er jeg så mett, fornøyd og kvalm at jeg må få de siste bitene med meg på ferden videre. Er du i nærheten, så legg turen innom, spis en bit med pasjonsfruktfyll og send meg en tanke.

Å smøre sine naboer

Hva gjør en når en plutselig har 7 eggehviter til overs? Jo, en pisker dem sammen med sukker (0,4 dl per eggehvite), kakao og sjokolade, former en pen haug på bakepapiret og slenger herligheten i ovnen en times tid

Mens den steker, varsler en sine gode naboer om at det vanker smøring i bakgården om en times tid. Når bunnen er avkjølt, klatter en på generøse mengder nypisket krem


... og en god haug fristende, røde bær

Så tar en kaken med ut og smører sine naboer til å fremdeles være verdens beste naboer.

Mer muffins

Jeg har tidligere blogget om muffins, og i anledning veslas 2-årsdag i går, tok jeg den helt ut. Skikkelig over the top med rosa jordbærglasur, seigdamer, non stop, strøssel i alle farger og størrelser, toppet med små drinkparasoller.

Selv synes jeg at hele greia var relativt kvalmt, men ungene i barnehagen elsket dem. Det er morsomt med barn :)

På oppfordring: Mer muffins

Foto: Fir0002

På oppfordring, her kommer muffinsoppskrifta fra mitt anfall som Domestic Godess. Grunnoppskrifta fant jeg på nett et sted, resten er på slump og eget forgodtbefinnende.

Amerikanske muffins (6 store, 12 vanlige)
2,5 dl melk
1 egg
¾ dl
matolje
4,8 dl hvetemel
3 store ts bakepulver
en klype salt
1,5 dl
sukker

Det tørre og det våte blandes hver for seg. Deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren skal ikke være jevn, da blir muffinsene seige. Ha i ønsket smakstilsetning. Fyll i store muffinsformer. Stek ved 200-220 grader i 15-20 minutter.

Eplemuffins:
2 epler (helst syrlige) kuttes i biter som vendes i en blanding av smeltet smør (et par ss), brunt sukker og kanel (masse kanel!!). Legg litt muffinsrøre i bunn av formen. Dekk med eplebiter som du trykker litt ned og ha en god klatt vaniljekrem (Tines på kartong er super) oppå der, før du legger røre på toppen. Formen skal ikke være helt full. Legg en eplebit på toppen og strø evt med litt ekstra brunt sukker/kanel.

Sjokolademuffins:
Tilsett et ekstra egg og et par rause ss med mørk kakao i grunnoppskriften (neste gang har jeg tenkt å prøve med smeltet sjokolade, men har ikke testet dette ennå). Bland i grovhakket sjokolade etter ønske, evt valnøtter. Sist brukte jeg en Smil og et par never valnøtter. Neste gang skal jeg ha i mer Smil og bare hakke dem veldig
grovt...

Kokosboller

Som fulltids trygdemottaker har jeg for tiden rikelig med tid, og bruker den til å trille byen på kryss og tvers sammen med vesla. Forrige uke var vi ute sammen med naboen og la turen innom Den lille kokosbollefabrikken på Sagene - et sted like frydefullt syndig som det høres ut som. I en liten café kan en se selve kokosbolleproduksjonen mens en sitter der og trykker herlighetene i seg.

Etter å ha konsumert et ikke nærmere spesifisert antall kokosboller i caféen, bestemte vi oss for å kjøpe med oss noen hjem, som et dårlig skjult alibi for våre kjære. Mens vi står der og prøver å bestemme hvilke sorter vi skal ha med (de har nemlig kokosboller med alt fra jordbær- til mokkasmak, sistnevnte anbefales), begynner mannen bak disken å forklare hvor praktiske disse kokosbollene er, bl.a. at de kan fryses og at de har en holdbarhet på en og en halv uke i kjøleskapet.

Jeg kikker på naboen og prøver å holde meg alvorlig. - En og en halv uke? Neeei, jeg tror ikke det. Ikke i mitt kjøleskap... Naboen småfniser og mener at de neppe holder så lenge i hennes kjøleskap heller. Mannen bak disken blir lettere fortvilet i blikket og sier at joda, han kan garantere at de holder halvannen uke. Det kan til og med hende at de holder seg lengre, men det tør han ikke garantere.

Naboen og jeg ser på hverandre, så på den stakkars mannen bak disken og bryter ut i latter. Mannen ser et øyeblikk litt forvirret ut, så skjønner han. - Åh, sånn ja...