6 retter i gode venners lag

Er det mulig å invitere gjester på en 6-retters middag uten å verken slite seg ut i forkant eller å stå på kjøkkenet under mesteparten av festen? Jeg bestemte meg for å prøve og serverte følgende:

Antipasti med parmaskinke, fennikelsalami, salami picante, manchego, oliven, kapers og ovnsbakte cherrytomater
Ribolla Gialla, en italiensk oransjevin som var et nytt og spennende bekjentskap

Kongekrabbe naturell med fennikelsalat og ramsløkaioli
Lanson black label champagne

Konfiterte andelår med rødbetepuré og aspargesbønner
Malvira' Barbera D'Alba fra San Michele

Mojito-sorbet

Brie, St Agur og Hulderost med kjeks og fikenmarmelade
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Tolags pannacotta med espresso og mørk sjokolade i den nederste delen og friske bringebær
Dönnhoff Riesling Beerenauslese 2006

Konklusjonen er helt klar: Visst går det an. Med unntak av litt opplegging på tallerkner og fat ut og inn, så satt vertskapet rundt bordet og koste seg sammen med gjestene sine hele kvelden. De fineste gjestene og den fineste kvelden.

Blogganbefaling: Vin og ruin

Vinlotteriene der jeg jobber ligner ikke på vinlotteriene så mange andre steder. De er drevet av Jon, en langt over snittet dedikert og kunnskapsrik kollega med en hang til italiensk vin og formidling. Sånt noe blir det bra vinlotteri av. Det hele starter dermed med et 5-10 minutters innledningsforedrag om rundens vingård/bonde/distrikt/familie/whatever, gjerne med detaljer omkring de (utenom-)ekteskapelige forhold bøndene imellom eller framkommelighten på veien til vingården. Her snakker vi grundig research, nøye utplukkede og alltid gode, iblant utsøkte, viner. Og vi oppholder oss alltid i Italia.


Jon har nå fått noen måneders permisjon for å skrive bok om gamle romere. For å stilne vårt savn og sin egen formidlingstrang, har han startet en ny blogg - Vin og ruin.

Dette er en blogg viet til antikken og vinum, oinos eller hva du ønsker å kalle vin. Vi lover bare å skrive om noe som angår oldtiden, særlig romere, grekere eller des like - antikke folk, som sloss med sverd, ikke gikk i bukser, snakket forlengst døde språk og drakk vin fra amforer. Pax vobiscum.

Mannen har en utsøkt smak i vin, er kunnskapsrik om både vin og romere med og uten bukser, og vel verdt et besøk.

Årets rosa glede: Il Mimo 2010

Her i huset er det vanligvis femåringen som står for de rosa gledene, men i siste halvdel av mai begynner mor selv også å drømme rosa drømmer. Årets Il Mimo-ladning ankommer polet på denne tiden, og den er vanligvis borte før den faktisk når hyllene. Klok av skade hadde jeg mailet med hovedkontoret, fått vite når den kom og bestilt er passende antall flasker.

Det er alltid like spennende å åpne første flaske i kassen jeg har kjøpt usmakt. Er den like god i år? Og joda, den har fremdeles denne fine balansen mellom fylde, røde bær og stramhet, den er frisk og tørr og skriker etter sommermat som salater, kylling, lett grillmat eller rett og slett en vinkjøler og et par solbriller på undertegnedes nese.

Det blir rosa sommer her i år. Så langt kjøkkenlageret rekker, that is. For polet er tomt.

Fråtseforeningen goes suburbia

Aperitif: Charme de Jean-Paul Brun Cremant de Bourgogne

Nabodamenes fråtseforening er et konsept jeg har blogget før (her og her), og det er like enkelt som det er genialt: Vertinnen stiller med dekket bord og dessert. Alle andre tar med seg en rett hver og drikke til denne. Ingen vet hva de andre lager før vi samles rundt aperitiffen og avslører hva folk har med i gryter og kurver. Da legges rekkefølgen på kveldens meny og moro kan starte. Eller strengt tatt begynner moroa mye før, med hemmelighetsfulle, kokkelerende statuser på facebook, og alle er like nysgjerrige på hva de andre lager, og om vi kommer til å ende opp med flere like retter. Noe vi enda ikke har gjort så langt. Kveldens meny ble som følger:

Jordskokksuppe med røkte reker og stekt skinke. Toast
Trimbach Riesling

Sashimi av laks med soyasaus, lime og wasabi
Les Setilles 2009 Olivier Leflaive

Grønne asparges og parmesan surret i serranoskinke
Cantaloupe og rømmedressing
Terras Gauda

Kremet rekesuppe med reker, persille og trøffelolje
Sancerre

Ost, kjeks og marmelade

Manchego, camembert, St Agur og hulderost fra Avdem

Aprikoser kokt i hvitvin med stjerneanis, vanilje, honning og litt sitronskall. Fiken kokt i portvin med honning og kanel

Recioto della Valpolicella fra Casotto del Merlo

Baileys-is, nøttebunn og sjokolademousse
Malmsey Reserve Madeira

Yours sincerely i et av kveldens mange latteranfall

Nok en fantastisk fin kveld med nabodamer, god mat, ditto drikke og latterkuler som fikk tårene til å sprute. Denne gangen beveget vi oss faktisk ut av gården og ut i suburbia ettersom en av naboene har flyttet. Erfaringen fra i går tilsier at det går helt fint å putte masse damer, gryter og kurver inn i en liten bil og ha middagen utenfor gården. Med andre ord kan konseptet kopieres også med venner i litt lengre avstand enn det vi vanligvis har.

Nabodamenes fråtseforening

Jeg er velsignet med gode naboer, og opptil flere av dem er i likhet med undertegnede både gode på å skravle og glade i god mat og vin. En gang iblant treffes vi til en større middag hos en av oss, og konseptet er både genialt og enkelt: Vertinnen stiller med vakkert bord og dessert. Vi andre har med oss hver vår rett og drikke som passer til den. 5 damer = 5 retters middag. 8 damer = 8 retters middag etc. Ingen vet hva de andre har med før vi samles. Da avsløres rettene, og rekkefølgen på menyen planlegges mens vi nyter et eller annet godt i glassene.

I går var jeg for opptatt av maten, vinen og skravlingen til at jeg husket å fotografere, men vi var fem stykker og menyen ble som følger:

Tortillaruller med salmalaks, grønnsaker og currydressing
Riesling

Spaghetti med reker, sitron, persille, chilli, strimlet squash og god olivenolje
Ca'Rugate San Michele Soave Classico 2009

Lun pai med brokkoli og fetaost, salat og cherrytomater
Soave, Riesling og øl

Kyllingcurry med mangosalat og myntesaus
Renato Ratti Barbera d'Alba

Multeparfait med store seil av knekk
Late Harvest Sauvignon Blanc Colchagua Valley

Nydelig mat, hyggelig selskap og et genialt konsept som anbefales. Forrige middag av samme sort (hvor jeg også husket å fotografere underveis) kan du lese om her.

Enoteca

Enoteca er italiensk for vinbar, og det velvalgte navnet på en utrolig hyggelig vinbar der kastanjene blomstrer. Med masse forskjellige viner på glass, enda flere på flaske - samtlige italienske - og en fristende meny med småretter, er dette et perfekt sted for å stikke innom etter jobben, før kino eller på date hvis kjæresten tilfeldigvis er en liten lyntur i byen.

Det går lett inflasjon i å utnevne byens beste av ulike slag, men pizzaen på Enoteca er i mine øyne blant byens aller beste. Tynn og sprø med nydelig parmaskinke og parmesan på, med mulighet for rikelig med chilliolje for den som ønsker det. Og det gjør jeg.

I glasset er det rød drikke, først en fløyelsmyk Barbera de Alba, så en smaksrik Nebbiolo med langt mer fraspark. Sistnevnte dukker opp når pizzaen oppspist, og når vi etterlyser litt oliven som følge, får vi heller forslag om litt parmesan. Vi takker ja og osten viser seg å være perfekt følge til tanninene i vinen. Vi blir sittende og drikke vin, skravle og mumse parmesan til nok en flaske er tom.

Enoteca er kanskje ikke byens rimeligste vinsted, men jeg drar mer enn gjerne på tvers av byen for å få favoritt-pizzaen og kunne nyte den sammen med gode viner nettopp der. Stemningen, maten og vinutvalget gjør det enkelt og greit verdt det.

Il Mimo

Il Mimo, denne sagnomsuste italienske rosévinen som polet er tom for nesten før de får den inn, er nå i hus hos undertegnede. Jeg har ikke smakt årets utgave, men dn.no gir den 88 poeng og skriver følgende:

Rips, Tranebær og vannmelon på duft med hint av nøtter og kirsebær. Sammensatt på smak med en saftig og elegant frukt med preg av bringebær kombinert med flott syre og lang tørr avslutning. Drikk nå.

Det høres mer enn lovende nok ut for meg, ikke minst opp mot tidligere erfaringer med denne vinen. Seks flasker står nå på kjøkkenbenken og skinner vakkert rødt i lyset fra vinduet, og lover at sommeren er her likevel.

Chablis ♥

I helga skal noen chablisifiseres, og til det trenger en hele spennet av hva dette fantastiske distriktet har å tilby. I kjøleskapet hadde jeg allerede liggende en petit chablis og en god, vanlig en, og ved hjelp av mine gode hjelpere på polet på Steen & Strøm, er linjen nå fullendt med en premier cru og en grand cru.

Chateau du Val de Mercy Petit Chablis - angivelig et lite under fra Chablis
J. Moreau & Fils Chablis 2006
Louis Michel & Fils Forets Chablis Premier Cru 2007
Chablis Grand Cru Vaudésir Domaine des Malandes

Dette skal bli morsomt å teste!

Passende anledning

En vet at det er en såkalt passende anledning når en sitter i en av byens beste vinkjellere og blir truffet av avsablede champagnekorker. Skikkelig passende.

Nabomiddag

Når en først har verdens beste naboer, så gjelder det å ta vare på dem. For eksempel ved å invitere dem til middag iblant. Konseptet er like enkelt som det er genialt: X antall nabodamer møtes til X-retters middag hos en av oss. Alle har med én rett hver og drikke til denne, og vertinnen stiller med dekket bord og opsjon på å lage desserten. Utover det er det like spennende hver gang.

Kveldens meny ble:

Blåskjell surret i løk, lime, chilli og kokosmelk med brødsticks til
Albarino Pazo San Mauro 2007

Vårruller med scampi og hoisin saus med peanøtter
Cono Sur Gewürtztraminer 2007

Portvinsmarinert andebryst med appelsinhonningmarinerte, ovnsbakte epler
Vallye Oaks Zinfandel 2006

Ovnsbakte dadler surret med tørrsaltet bacon, servert med balsamicosirup og jordbær
Graacher Himmelreich Riesling Auslese 2007

Bruchetta med pesto, chevre og honning
Terras Gauda 2007

Sjokoladefondant med pasjonsfrukt- og champagnesuppe med jordbær og hvit sjokolade
Isole e Olena 2000 Vin Santo Del Chianti Classico

Foreløpig har vi alltid endt opp med en variert meny uten flere mer eller mindre like retter, men det er jo alltid like spennende. Før eller siden ender vi vel opp med 6x kamskjell, og da er det nok på tide å begynne å planlegge. Inntil da lar vi lykken stå oss bi.