London med barn

Etter utallige turer til London på egenhånd for å besøke bestevennen der, så var det i sommer på tide å ta datteren med. I forbindelse med 6-årsdagen hennes dro vi bort en langhelg, og én ting hadde hun helt klart for seg at hun skulle gjøre der:


Kjøre toetasjers buss og sitte oppe. Det gjorde vi, om og om igjen.


London med en 6-åring betyr mindre shopping, matmarked og pub, men mer museum og park. Vi besøkte Natural History Museum, som har gigantiske dinosaurskjelett i gamle ærverdige bygninger og blåhval hengende fra taket. 6-åringen syntes det var aller mest stas med speilene som gjorde henne lengre, kortere og alt mulig annet. Jeg skal tilbake en gang sammen med mannen for å nyte selve bygget. I tillegg var vi på Science Museum, hvor vi så en fantastisk utstilling om musikk, hvor vi gjennom et interaktivt multimediakonsept fikk både dirigere og spille sammen med et filharmonisk orkester. Stor stas for både store og liten.


Shopping hører med for en 6-åring også, og vi dro på Hamleys, som påstår at de er verdens største lekebutikk. Den lille fashionistaen valgte seg til slutt et gigantisk tyllskjørt og en rosa fløyelskappe i tillegg til noe leker. Selvsagt skulle hun ha det på seg, og hun blendet rett inn i Londons gater.


I Hyde Park ligger en kjempefin lekepark med Peter Pan-tema. Stor sjørøverskute i et hav av sand, tipi-landsby og alt hva en måtte ønske. Lekeparken er inngjerdet, og adgangskontroll og lav terskel for når de anser det som fullt, gjør dette til et eldorado for de små og et avslappet sted for store. Nærmeste undergrunnstasjon er Queensway, og et besøk her anbefales om en er i London med små barn.


I Hyde Park er det i tillegg ekorn å mate, fontener å bade i, båter å leie og is å spise, så her går det lett en hel dag.

London med barn var overraskende morsomt, og jeg gleder meg til å ta henne med igjen.

Skattejakt på Borough Market

Tanketanken befinner seg i London for tida, og benyttet i går muligheten til å dra på Borough Market. Borough er byens største matmarked og ligger nydelig til i buegangene under London Bridge stasjon. Tett i tett med boder som selger ost, kjøtt, fisk, grønnsaker, øl, vin, kaker, søtsaker og alt hva øyet og magen måtte begjære.

Prosecco to go? Yes please!

Over deg hører du rumlingen av togene som kjører over markedet, og inne i buegangene er det en jevn summing av stemmer, klirring, pakking og roping. Og lukter, masse lukter.

Skal du til Borough, ikke dra lørdagen. Da gjør nemlig alle andre det også, og du står du som sild i tønne og må køe for det aller meste. Fredag ettermiddag, like før de begynner å pakke sammen, er imidlertid perfekt timing. Lite folk, god oversikt og til dels dumping-priser like før de stenger.

Fjæren som ble til fem høns? Eventuelt utgangspunkt for aioli eller burgerdressing.

Fisken ligger der og gaper mot deg, men i går var vi kjøttsultne og endte opp med å handle pølser, bacon, pancetta og burgere av okse og villsvin.

Når en så har bestemt seg for villsvinburgere til middag, går en over til ølboden og ber om tips om godt øl til maten. Bildet viser bare en brøkdel av utvalget, og vi endte opp med bl.a. en svært fyldig, mørk overgjæret ale som smakte av kaffe, sjokolade, lakris og honning. Både den kjekke mannen og bestevennen syntes den ble i heftigste laget, mens jeg krøllet meg sammen i sofaen med ølet. Tenk alt det øl jeg ikke har smakt ennå!

Til burger må en ha gode tomater. Problemet var å velge hvilke. Vi endte opp med noen store, fine plommetomater og noen semitørkede som ble finhakket og blandet i aiolirestene fra kvelden før sammen med tabasco, og vips hadde vi ferdig burgerdressing.

I give you, wild boar burger, nesten direkte fra Borough Market. Heldige meg som har et kjøkken å gå hjem til når jeg er i London.

Kjoleluksus

Når bestevennen først ikke vil bo i Oslo, så synes jeg det er helt greit å ha han i London. Det gir meg den perfekte unnskyldning til å dra dit når det måtte være, og agendaen trenger ikke være mer enn å krølle meg i sofaen hans med et glass vin og masse skravling. Det er imidlertid en kjensgjerning at London er en by som også innbyr til shopping, og jeg har etter hvert funnet mine butikker der borte.

For en som sliter litt med størrelsene her hjemme, er det en sann fryd å shoppe i England. Mange av kjedebutikkene har nemlig en størrelse ekstra øverst på skalaen i forhold til norske kjeder, og dermed åpner mulighetene seg. Og når favorittbutikken har gode nettsider og bestevennen skal på Oslo-besøk, så går det an å bestille seg kjoler. I helga kom han med den store kofferten og intet mindre enn seks nye kjoler til meg. Samtlige satt som et skudd, og jeg går inn i julebord- og julesesongen med et skikkelig luksusproblem: Hvilken av de nye kjolene skal jeg ha på meg i dag, tro? :)

Hilsen fra en fluktstol

Av alle ting aa finne paa naar en har en ukes ferie mens mann og barn henholdsvis jobber og er paa ferie, saa kan en absolutt finne paa verre ting enn aa dra til London for aa besoeke sin beste venn. Naar han er paa jobb, kan en f.eks spre handleposene sine rundt en fluktstol i Hyde park og sitte der med en bok og se paa folk til sola forsvinner bak en sky.


En kan besoeke de fine smaabyene rundt London, som Oxford med sin fantastiske arkitektur og levende historie. Vi kom for sent paa dagen til aa komme inn noe sted, men var skjoent enige om at vi tar turen igjen til hoesten. Mindre turister, vakre hoestfarger og ikledd hver vaar blazer og skjerf.

En by som Oxford har selvsagt sin egen pennebutikk. Blekkhus, fyllepenner, trekkpapir og papirpresser. Sukk.


Etter en bedre middag ute for aa feire en forsinket bursdag, drar vi hjem, tar paa pysjen og aapner en aargangs-champagne. Dekadensen lenge leve.


Jeg elsker aa farte rundt i denne byen, baade med og uten maal og mening. Noen ganger hopper jeg paa en buss som og ser hvor jeg havner. Fantastisk utsikt og sightseeing for en slikk og ingenting. Jeg liker undergrunnen som raskt og effektivt tar deg hvor som helst, og hvor du finner fine veggdekorasjoner som viser hvilken stasjon du er paa.


"Min" stasjon har fortsatt en gammel rulletrapp laget av tre. Angivelig Londons siste. Den er saa fin, og noen ganger gaar jeg ned igjen og tar rulletrappen en gang til, bare fordi den er saa fin.

I gaar gikk turen til Tate Modern og Ai Weiweis solsikkefroe. Mer om dem senere.

Mitt London

Jeg har tidligere skrevet om Roma som min by, men London er nok den byen jeg uten tvil har besøkt flest ganger. Når en har en bestevenn som bor der, så blir det fort slik.


Jeg elsker kontrastene London byr på. Det tradisjonelle og pompøse møter hele tiden det trauste, hverdagslige og industrielle. Som en gigantisk fabrikkpipe der linjene til kuplene på disse vakre bygningene i Greenwich ender.


Midt mellom nyreiste, blankpolerte kontorbygg, dukker et gammelt ærverdig tårn opp og minner om at selv City ikke bare er nystrøkne skjorter og fancy mobiler, men også Her Majesty's Pound, ikke Euro.


Som i Oslo bygges det også i London, men her er heisekranene lysegrå for å skjemme bybildet minst mulig. Jeg synes de danner en fantastisk kontrast til dette gamle tårnet på et fortau rett bak St Pauls, og de minner om at byen lever og er i konstant forandring.


Jeg elsker broene over Themsen. Å gå langs elva for å se på broer er en søndagstur i seg selv. Vel, hvis en kommer så langt og ikke bare blir sittende på første og beste pub og se byen legge seg. Denne fantastiske himmelen er fotografert fra The Millenium Bridge.


Min favoritt blant broene over Themsen er Hammersmith Bridge. Vakker og grønnkledd ligger den utenfor den turistifiserte bykjernen, og ved foten av den ligger byens eldste pub med hyggelig utservering med langbord langs elvebredden. Vegg i vegg med den ligger roklubben, så det er et yndet sted for å ikle seg mørke solbriller og bedrive roer-spotting.


Og når en sliten etter en lang dags trasking gate- og elvelangs venter på undergrunnen hjem, kan en fryde seg over de gigantiske, alltid fargerike reklameplakatene på platformen, inntil undergrunnen kommer og tar deg med hjem.

Mitt London. Jeg kommer alltid tilbake.

Å se storbyen legge seg

For et par uker siden var jeg i London, en by jeg har besøkt utallige ganger etter hvert, og på en søndagstur langs Themsen, gikk vi innom en pub. Der ble vi sittende ved noen alldeles fantastiske vinduer som badet lokalet i lys og med utsikt til St. Pauls på andre siden av elva.


Her vil jeg sitte og se på at det blir mørkt, sa jeg. Og så bestilte vi oss en ny runde og gjorde det.

Bare sitte der og se byen skifte farge og stemning. Fra grått til fantastiske blåtoner. En himmel med solnedgang som vi ikke så, bare skimtet, men som lekte seg med skyene og byens skyline.

Til det til slutt var helt mørkt og alle lysene på andre siden var blitt til selve byen.

Vi kom oss aldri på museet før det stengte, og det gjorde ingen verdens ting.