Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?

foto: Dons Signe Margrethe, Aftenposten

En skal alltid være litt forsiktig med å utrope byens beste av noe som helst, men når det kommer til hvem som har Oslos beste pølser, så finnes det bare én kandidat: Strøm-Larsen på Torshov. Der driver fjerde generasjon byens beste pølsemaker og kjøttforretning.

Idet du beveger deg oppover Vogts gate, kjenner du at du nærmer deg. Den umiskjennelige, forlokkende lukta av nyrøkte pølser finner deg før du finner den, og deretter er det bare å følge lukta. Eller køen, hvis du er så uheldig å først komme på at du vil kjøpe julematen der siste uka før jul. Da snakker vi 4 timers køer som normalt skulle tyde på matmangel og rasjonering. Likevel går folk hit. Midt i verste julestria. Undrer en seg over dette, så er det det sikreste tegnet på at en aldri har smakt julepølsene og sosissene deres, som selvsagt kan kjøpes både rå og ferdig kokt. Og en forvillet vestlending vet at her får en også ordentlig pinnekjøtt, røkt eller urøkt. Korte eller lange pinner, oppskåret der og da.

Kjøttdisken utenom pølsene står ikke tilbake for noen av byens andre slaktere. Mindre alligator, struts og vaktler enn hos visse andre. Dette er stedet for svinenakke med eller uten bein i akkurat så store stykker som du ønsker det, for oksehaler, margbein og mørkerøde, myke, perfekt marmorerte entrecoter.

Jeg tror dessverre at Strøm Larsen ikke bare er byens beste, men også siste pølsemaker. Det er synd og et lite paradoks at slike håndverk dør ut i en tid hvor mat fra bunnen og det å være opptatt av råvarene har fått en ny renessanse. Eller kanskje er det slike trender som redder de få som er igjen?

Selv fryder jeg meg hver gang jeg besøker denne butikken som har vært i hendene på en og samme familie siden 1904. Hvor det myldrer av folk både foran og bak disken, hvor du kan få hva det skulle være og gjerne et godt råd eller to med på kjøpet. Og alltid kommer ut med et par pølser ekstra, uansett hva som opprinnelig stod på handlelista. Det er helt ok.

Gutta på Haugen

Det har vært en del debatt om utvalget av matvarer i norske butikker i det siste, og jeg kunne har skrevet mye om dette. På den ene siden så får prisblinde Grandiosa-forbrukere den kvalitet og det utvalget de fortjener. Samtidig så leser en historie på historie om hvordan de fire store matvarekjedene styrer markedet, presser prisene på det som selger mest og gir blaffen i resten. Nye produsenter må betale for å få hylleplass, og mange gir opp til tross for gode produkter.


Heldigvis finnes det motvekter til de store, strømlinjeformede kjedebutikkene, spesielt for oss som bor i de større byene. En av de virkelig fantastiske nisjebutikkene i Oslo er Gutta på Haugen. Butikken er et overflødighetshorn av kvalitet og matglede. Italiensk og spanske skinker henger fristende i taket, norske gårdsoster ligger side om side med vellagret manchego, snittblomster, gode oljer, pølser fra Idsøe, chipotle chilli, fersk svartkål fra Vang gård på Toten, ramsløk, pak choy og det du måtte ønske av friske urter.


Butikken reklamerer med egg fra frisinnede høner, sjarmerende kassedamer og åpningstider "fra morgen til kvelds". Betjeningen kan varene de selger, er rause med smaksprøvene og er like hyggelige enten du skal ha en bunt asparges eller om du handler hele søndagsmiddagen der. Visst koster kvalitet, men jeg vil heller ha 100 gram løvtynt skåret fennikelsalami sammen med litt ost og brød enn en diger biff. Prisen kommer sannsynligvis ut på det samme.

Min lille motvekt mot matvaremonopolet er en ny etikett i bloggen - nisje.

Fiskeriet

Det finnes dessverre ikke mange fiskebutikker igjen i Oslo. Tror nesten ikke det er flere enn hva som lar seg telle på én hånd, så spenningen var stor da det ble annonsert at det skulle åpne en ny og spennende fiskebutikk i lokalene til den gamle fiskebutikken på Youngstorget. Hvor spennende kan en fiskebutikk bli liksom?

Dette er blitt byens uten sidestykke fineste fiskebutikk. Lokalet er lyst, åpent og lekkert, og i tillegg til selve fiskedisken har de en matbar hvor en kan spise nydelig fish & chips, bacalao eller spise østers som svelges ned med et glass Sancerre. Eller litt champagne.

Fiskeriet tilbyr en hovedvekt av villfanget fisk, men kan skaffe det meste om du spør. Lurer du på når det egentlig er sesong for kveite eller reker? Sjekk sesongkalenderen. Lurer du på hvor lenge du bør ovnesteike piggvar for perfekt resultat? Spør den blide, kunnskapsrike ekspeditøren. For her er det fagfolk bak disken. Folk som kan fisk, som kan gi tips om tilbereding, som fileterer for deg hvis du trenger det, og det kan godt hende du får meg deg litt øvrig kunnskap om fisken i tillegg.

Det hender at køen kan bli lang, og de har heldigvis innført kølapper. Uansett så står folk i kø med et smil. Og skulle ventetiden bli lang, så kan du ta deg en tur og hilse på karen over her som ligger og krafser i en isoporkasse på disken mens han venter på å bli noens utkårede.

Kjøpesenterhelvete, te og trøfler

På jobbtur til det lille utland forrige uke forvillet jeg meg inn på et digert kjøpesenter, og det til alt overmål på en lørdag. Jeg hater slike digre senter. Bråket, den visuelle støyen, alle menneskene som enten bare står der eller brøyter seg fram, uoversikteligheten og butikker som slår både hverandre og seg selv i hjel med musikk, salgsplakater og varer i trengsel. Jeg blir rett og slett litt mannevond.



I fortvilet jakt på en vei ut fant jeg en bortgjemt liten kaffe-, te- og sjokoladebutikk i et hjørne mot en sideutgang. Der er det helt stille, og fra gulv til tak stod det kaffe, te, sjokolade, fine bokser og vakre kopper, og hele butikken lukter som et himmelsk sammensurium av alt sammen. Jeg kikket, luktet og sukket fornøyd. I det daglige drikker jeg langt mer kaffe enn te, men Kusmi spicy chocolate hadde umiddelbart en mentalt beroligende virkning på en stresset sjel, så den ble med meg hjem.

Det ble også en eske med La Praline sine fantastiske chilli-trøfler, og en eske lakris-trøfler. La det bare snø, regne, sludde eller what ever. Krydret, søt te med en smak av sjokolade, kanskje laget med melk a la chai latte, eller kanskje litt sterk te i en fusion med varm sjokolade? Jeg er klar.

Enoteca

Enoteca er italiensk for vinbar, og det velvalgte navnet på en utrolig hyggelig vinbar der kastanjene blomstrer. Med masse forskjellige viner på glass, enda flere på flaske - samtlige italienske - og en fristende meny med småretter, er dette et perfekt sted for å stikke innom etter jobben, før kino eller på date hvis kjæresten tilfeldigvis er en liten lyntur i byen.

Det går lett inflasjon i å utnevne byens beste av ulike slag, men pizzaen på Enoteca er i mine øyne blant byens aller beste. Tynn og sprø med nydelig parmaskinke og parmesan på, med mulighet for rikelig med chilliolje for den som ønsker det. Og det gjør jeg.

I glasset er det rød drikke, først en fløyelsmyk Barbera de Alba, så en smaksrik Nebbiolo med langt mer fraspark. Sistnevnte dukker opp når pizzaen oppspist, og når vi etterlyser litt oliven som følge, får vi heller forslag om litt parmesan. Vi takker ja og osten viser seg å være perfekt følge til tanninene i vinen. Vi blir sittende og drikke vin, skravle og mumse parmesan til nok en flaske er tom.

Enoteca er kanskje ikke byens rimeligste vinsted, men jeg drar mer enn gjerne på tvers av byen for å få favoritt-pizzaen og kunne nyte den sammen med gode viner nettopp der. Stemningen, maten og vinutvalget gjør det enkelt og greit verdt det.

Fangst på Bondens marked

Lørdag var det Bondens marked her i byen. Jeg slo det sammen med en kafétur med en venninne, og vi endte opp med nydelige oster fra Eiker gård, bringebær (vanlige røde og gule), sukkererter og nydelig grønnkål. Etterpå tok vi fangsten med oss på kafé.


Grønnkål er ikke en grønnsak jeg har brukt mye, men jeg fikk det for meg at jeg ville ha den i pasta. Jeg finstrimlet den og lot den koke de siste minuttene sammen med spaghettien i godt saltet vann. Mens dette kokte, stekte jeg biter av god, grov lammepølse med chilli fra byens pølsemaker, og dette ble blandet i ferdig kokt spaghetti og grønnkål. Der fikk de selskap av cherrytomater, god olivenolje, parmesan og pepper. En ørliten sitronskvis på hadde nok ikke vært så dumt, men det hadde jeg ikke.

Ja til bønder i byen og ja til kjapp, enkel hverdagsmat.