Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke betyr
... å sende pakken
tilbake til der
den kom
ifra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake
... til det land denne person
kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende
Nathan ut av Norge
heter ikke å
returnere.
Det heter: å deportere.
Jan Erik Vold
Viser innlegg med etiketten frustrasjoner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frustrasjoner. Vis alle innlegg
onsdag 9. mai 2012
Enkel språklære
Etiketter:
barn,
dikt,
frustrasjoner,
meninger
lørdag 13. november 2010
Kjøpesenterhelvete, te og trøfler
På jobbtur til det lille utland forrige uke forvillet jeg meg inn på et digert kjøpesenter, og det til alt overmål på en lørdag. Jeg hater slike digre senter. Bråket, den visuelle støyen, alle menneskene som enten bare står der eller brøyter seg fram, uoversikteligheten og butikker som slår både hverandre og seg selv i hjel med musikk, salgsplakater og varer i trengsel. Jeg blir rett og slett litt mannevond.
I fortvilet jakt på en vei ut fant jeg en bortgjemt liten kaffe-, te- og sjokoladebutikk i et hjørne mot en sideutgang. Der er det helt stille, og fra gulv til tak stod det kaffe, te, sjokolade, fine bokser og vakre kopper, og hele butikken lukter som et himmelsk sammensurium av alt sammen. Jeg kikket, luktet og sukket fornøyd. I det daglige drikker jeg langt mer kaffe enn te, men Kusmi spicy chocolate hadde umiddelbart en mentalt beroligende virkning på en stresset sjel, så den ble med meg hjem.
Det ble også en eske med La Praline sine fantastiske chilli-trøfler, og en eske lakris-trøfler. La det bare snø, regne, sludde eller what ever. Krydret, søt te med en smak av sjokolade, kanskje laget med melk a la chai latte, eller kanskje litt sterk te i en fusion med varm sjokolade? Jeg er klar.
Etiketter:
byen,
frustrasjoner,
mat og drikke,
nisje
tirsdag 23. mars 2010
Advarsel
Advarsel: Stikk mot hva en kanskje skulle tro er ikke (forsøksvis) klesshopping å anbefale når en i utgangspunktet har et skap fullt av ingenting å ha på seg...
fredag 18. september 2009
Panfløytehelvete
Hva pokkern er det som får butikkene til å tro at utdaterte poplåter som vi hadde opp i halsen for flere år siden, og som vi fremdeles fryser på ryggen av, vil få oss til å tilbringe mer tid i butikken deres hvis faenskapet spilles på panfløyte??Aaargh!!
Takk til Toothpaste for Dinner for bilder og forståelse.
mandag 7. september 2009
Mobilfrustrasjon

Dame kjøper telefon, blir kjent med den og de lever lykkelig sammen. Lenge. De er nemlig Dame & Mobil, ikke Mann & Mobil. Inntil Ting Skjer, for eksempel tidens tann eller treåring med saftglass. Uansett: Ting skjer og Dame trenger ny mobil.
Ny mobil blir kjøpt, og her er det ting begynner å rakne. Dame har nemlig kjøpt seg en fin, rød Sony Ericson W995 som erstatter for sin gamle Nokia N95. Dame har selvsagt store deler av livet sitt as we know it på sin gamle mobil, og den gamle og den nye snakker ikke sammen. Det er mulig at de kan - hvis de vil - men de gjør det altså ikke. Ikke ved Dames hjelp.
To mobiler, to laptopper, mange timer og ditto stygge ord senere, sitter Dame igjen med en ny, fin telefon som virker, men ikke har en eneste kontakt å ringe til, langt mindre noe sjel eller historie å snakke om - og en gammel som puster og ånder kun på trass, og nekter å gi fra seg all den historien den har samlet gjennom årene. Den nekter rett og slett å bli byttet ut.
Igjen sitter Dame med dundrende hodepine og trøstespisesjokoladeflekker på tastaturet. Hvorfor finnes det ikke flyttebyråer som tar seg av sånt som dette? Eller i det minste fredsmeglere som kan få dem til å prate sammen?
Aaargh!!
tirsdag 1. september 2009
Frustrert havesyke
Hans Wegners Y-stol har stått på ønskelisten min i flere år. Kombinasjonen av den stramme, rene formen og det myke, runde, varme treet gjør den i mine øyne ganske perfekt. Den blir bare finere med årene, og den er til og med god å sitte på. Perfekt for lange middager med god mat og gode venner.Prisen gjør imidlertid at de kommer nok til å stå på ønskelista, ikke i stua mi, en del år til. Stor er derfor frustrasjonen når jeg kommer over seks av dem til salg for en bortimot latterlig lav pris brukt, men samlet er det likevel for mye til at jeg engang kan vurdere det nå. Argh!!
Etiketter:
design,
frustrasjoner,
interiør,
ønskeliste
Abonner på:
Innlegg (Atom)
