Mellom tekst og trompet

Hva er bedre enn å tilbringe kvelden med en av sine favorittmusikere live på scenen? Jo, å se han i tospann med forfatteren av en av de bøkene som har gjort mest inntrykk de siste årene. Og nettopp det fikk jeg på Litteraturhuset i går, da de inviterte til Mellom tekst og trompet, en forestilling med musiker og trompetist Mathias Eick og forfatter Rune Christiansen.

Konseptet er nytt fra Litteraturhusets side, og like enkelt som spennende. De leker Kirsten giftekniv mellom forfatter og musiker, men legger ingen føringer til hva disse to faktisk skal framføre på scenen. Mathias og Rune hadde aldri møtt hverandre før, men fant åpenbart inspirasjon hos hverandre.

På scenen framføres en tekst som bygger på noe Rune Christiansen har skrevet før, men som er kraftig komprimert og til dels framstår som løse setninger og fragmenter. Ord og setninger som maler stemninger og situasjoner slik bare han kan. Sammen med ordene følger Mathias' trompettoner, og ord og tone bygger hverandre opp, ikke ned. De veksler mellom hvem som har hovedrollen med den største selvfølgelighet, og det funker. I tillegg til trompeten har Mathias med seg en Casio synth, og her ser en ikke bare trompetisten Mathias Eick, men musikeren Mathias Eick i fri utfoldelse. Synth er ikke nødvendigvis min greie alltid, men dette er moro.

De holder på en times tid, tar imot applausen og tusler av scenen. Musikeren åpenbart litt mer vant til dette enn hva forfatteren er. Selv sitter jeg igjen med samme følelse som jeg har hatt på Litteraturhuset før, f.eks da jeg hørte Lars Saabye Christensen lese høyt fra Berhard Hvals forsnakkelser før den var ferdig, nemlig å ha fått oppleve noe ganske unikt. Noe langt mer enn høytlesning og noe langt mer enn en konsert. En veldig veldig fin kveld.