foto er lånt fra vossajazz.comTre menn kommer på scenen og begynner å spille. Ingen introduksjon. En verden av lyd og lys skapes rundt oss. Vare, myke, smygende toner veksler med boblende og harde rytmer og iblant bare lyder. Underlige, sugende lyder som skaper sin egen rytme. På sete 9 og 10 på fjerde rad sitter vi som fjetret. Vi merker ikke at trompetlyden som vi har kommet for å høre er borte før den plutselig er der igjen og skaper en fantastisk kontrast og harmoni mellom det elektroniske og organiske lydbildet. Vi er solgt.
At det er mulig å skape så mange forskjellige lyder i en trompet. Alt fra var hvisking, vind og de myke, runde tonene som får nakkehårene til å krølle seg, til det mektigste og råeste. Utstrakt veksling mellom et akustisk og et svært digitalt lydbilde gjør variasjonene og mulighetene uendelige. Og de benytter seg av dem, disse tre mennene på scenen. I tillegg skapes et visuelt bilde på kinolerretet bak som gjør hele opplevelsen større. En veksling mellom projeksjon av musikerne på scenen i forskjellige uttrykk, og fantastiske bilder og farger som lever på lerretet. Jeg snapper etter pusten, smiler og kjenner suget i magen.
Hva gjør en etter en slik konsert? Jo, en går på hotellrestauranten og får med seg en god chablis som en tar med seg innom resepsjonen hvor en tigger seg til å få låne en cd-spiller. Så tar en begge deler med seg på rommet og blir sittende å drikke vin, høre på musikken og prate om konserten, opplevelsen og alt mulig annet til langt på natt.
Nils Petter Molvær spiller i Oslo den 2. september. Jeg har planer om å være der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar