Krydret bananbrød

Bananer er forbruksvare hos oss, men noen ganger er innkjøp og forbruk litt i utakt. Brune bananer smaker ikke noe godt og gikk tidligere skamfullt i søpla. Inntil noen venninner begynte å snakke om Epicurious sitt bananabrød. Skjønt, brød og brød. Kake er vel en rettere betegnelse, selv om den er sunnere enn de fleste andre kaker.

Som vanlig har jeg gjort mine egne tilpasninger, så oppskriften gjengis slik jeg baker den. Jeg bruker det jeg har av syrnede melkeprodukter, f.eks rømme, creme fraiche eller kefir. Kesam funker angivelig dårlig, men yoghurt går bra. Jeg har til og med brukt en rest mangolassi (kefir og pakistansk mango kjørt glatt i blender), men i dag var det en rest creme fraiche som hadde gått ut på dato som havnet i bananbrødet.

Du trenger:

• 2 egg
• 1/2-1 dl brunt sukker (juster jf hvor mye banan du bruker - hvis 3 bananer, så holder det med en halv dl sukker)
  
• 2-3 brune bananer
• 1 dl creme fraiche
  
• 1 ss solsikkeolje
• 1 ss vaniljeekstrakt
• 2 dl fin sammalt hvete
• 2 dl siktet hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 1/2 ts natron
• 1/2 ts salt
• 2 ts malt kanel
• litt finrevet muskat
• litt svart, nykvernet pepper

Pisk eggedosis av egg og sukker til den blir lys beige. Tilsett bananer, som du har most med gaffel, og de andre flytende ingrediensene. Bland godt. Bland alt det tørre, tilsett i røren og bland inn, men ikke pisk/rør mer enn nødvendig. Det kan gi seigt resultat.

Hell over i en godt smurt brødform, evt bruk bakepapir. Stekes på 175 grader cirka 90 minutter. Min erfaring er at steketiden varierer fra gang til gang, bl.a. avhengig at hvor mye bananer du har i, så bruk en bakepinne for å teste allerede etter en time. Hvelv brødet ut av formen og la avkjøles på rist.


Smaker nydelig lunkent med litt smør på. Klarer du la være å spise det opp med en gang, så blir det nesten enda bedre når det får satt deg ordentlig dagen etter eller etter en tur i fryseren. Skjær gjerne opp før du fryser, så er det bare å tine skivene i brødristeren hvis du blir fysen på noe godt.

Linsegryte med eplemost

Jeg har for alvor opdaget linser, noe som passer utmerket sammen med min forkjærlighet for alt i én gryte-mat hvor tid er en vesentlig ingrediens. Dermed oppstår det iblant nye varianter på kjøkkenet her, som denne gryta med utgangspunkt i gule og grønne linser, en billig svinesteik og god eplemost, som ble så god at jeg gjerne deler den.

Til 5-6 porsjoner trenger du:

• 1,2 kg svinekjøtt
  
• 1 stor gul løk
• et par skiver sellerirot
• 4 store gulrøtter
• østerssopp (kan byttes ut med annen sopp)
  
• 1 kinesisk hvitløk
• 3-4 stilker bladpersille
• frisk timian
• 5-6 dl syrlig eplemost
• kyllingkraft
• en kurv cherrytomater
• 2 dl gule linser
• 2,5 dl grønne linser
• parmesan
• salt, pepper

Jeg kjøpte en billig svinesteik som jeg skar i tykke skiver, skar av fettranden, saltet, pepret og brunet på begge sider. Samtidig surret jeg på middels varme finhakket løk, revet hvitløk, sopp og gulrøtter og sellerirot i små terninger. Tilsett salt, pepper og en sammenbundet kvast med persille og frisk timian, og legg de brunede kjøttbitene på toppen. Tilsett eplemost og kraft slik at det dekker kjøttet. Kok opp og sett gryta inn i stekeovnen på 90 grader. Ved siden av gryta setter du et brett med cherrytomater som har fått litt olje på seg.

Etter cirka to og en halv time i ovnen, tar du gryta ut, plukker ut kjøttet og tilsetter linsene i gryta. Mens linsene koker på lav varme, river du kjøttet i stykker med to gafler før du heller litt eplemost og god olivenolje over kjøttet. La det gjerne være både små og litt større biter og la stå tildekket til linsene er ferdig kokt etter 20-25 minutter. Tilsett kjøttet, revet parmesan, litt finhakket frisk timian og de ovnsbakte cherrytomatene helt mot slutten av koketiden.

Dette er en sånn gryte som blir minst like god dagen etter, så lag gjerne en stor porsjon. Jeg brukte eplemost av Aromaepler, noe som ga en fin balanse mellom syre og sødme. Bruker du søtere eplemost, tilsett gjerne litt ekstra syre. Vin vil nok også funke.

Tøfflus-bror?

Langt oppå fjellet kom jeg over den karen her.


Tøffe Tøfflus' enda tøffere bror som flyttet fra Skomakergata i ung alder og bosatte seg i skogen?

Tatover ungene til morsdag

Morsdag er en av disse dagene som en enten elsker eller hater. Noen fnyser av at dette er nok en dag som funnet opp av handelsstanden, mens andre gleder seg over hjemmelagede kort og smuler i senga. Hos oss markerer vi slike dager med kort og kake, men ikke gaver. Det er tanken som teller.

Hjelpeorganisasjonen Care har laget noen fine morsdagskort som de selger til inntekt for verdens fattigste jenter og kvinner. Kortene koster 100 kroner og innholder en morsom Mamma-tatovering som du kan klistre på poden. Fint kort, morsom gimmick og godt tiltak. Jeg bestiller et kort til meg selv og tatoverer Frøken Fem og et halvt.

Grove rundstykker til matpakken

Rundstykker er mer populært enn vanlig brød hos både den lille og den store damen her i huset, så det bakes jevnlig. Stort sett så slumper jeg meg fram til en halvgrov variant, da for grov gjædeig er vanskelig å lage rundstykker av. Dagens rundstykker ble imidlertid litt grovere enn vanlig og veldig gode, så jeg deler oppskrift:

• 7 dl lunkent vann
• 2 ts tørrgjær
• 1 ts salt
• en liten skvis flytende honning
• 150 gr små havregryn
• 350 gr fin sammalt hvete
• 250 gr siktet hvetemel
• 80-100 gr grovknuste helkorn - jeg brukte bokhvete

Dekk det knuste helkornet med akkurat nok kokt vann til at det dekker. La stå en halvtimes tid.

I en bakbolle fyller du lunkent vann, en liten skvis flytende honning (1-2 ts) og fyller på med mel og oppbløtt helkorn. La elte i 15 minutter (jeg bruker maskin med eltekrok og lav hastighet) og så heve i 2 timer. Slå deigen ned, elt inn litt mel og del i emner til rundstykker. Jeg fikk 15 relativt store rundstykker av denne deigen.

Min deig ble ganske løs, så hvis du vil ha en fastere deig, så må du sannsynligvis tilsette mer mel. Husk imidlertid at forskjellig mel har forskjellig vanninnhold og dermed absorberer forskjellig, så hold alltid tilbake litt mel og tilsett heller mer etter hvert. Siden deigen var løs, så skar jeg bare deigen i biter og la disse rett på bakebrettet. Litt rustikt utseende gjør ingenting, synes jeg, spesielt når løs deig som er lenge eltet erfaringsvis gir saftige rundstykker. Etterheving gjør også sitt til å jevne ut formene. Etterhev en halvtime under klede og stek i ca 15 minutter på 200 grader og varmluft.

Saftige, grove rundstykker som ikke er for høye. Akkurat slik vi liker dem, og perfekte i matpakken.

365 dager - 365 bilder

Jeg har lenge lekt med tanken på å lage et personlig fotoprosjekt hvor jeg tar ett bilde hver eneste dag i 365 dager etter hverandre. Før jeg kom så langt som å realisere det, kom utfordringen fra en kollega meg i forkjøpet. Hun hadde funnet en blogg som utfordret folk til å bli med å ta et bilde ut fra et gitt tema hver dag. Tanken var nok å begynne 1. januar, men vi kastet oss med den 16. januar, tok temaene fra begynnelsen av og lot det stå til.

Jeg liker at en ikke bare skal ta et bilde hver dag, men at det blir en liten utfordring i å tolke dagens tema. Kollegaen min utfordret flere venner, og vi deler bildene med hverandre på lukket sted. Det er moro å se hvordan de andre tolker samme oppgaven hver dag, og det blir småsosialt. Om vi følger temaene i bloggen vi startet med eller finner på noe selv etter hvert, det gjenstår å se.

Kommer til å legge ut noen av bildene her i bloggen iblant, men vil du se alle, så kan du gjøre det på flick her. Det ligger også link til flickr-siden i bloggmargen.

14 down. 351 to go.

Rødbetegrateng

Rødbeter er en grønnsak som har fått sin renessanse de siste årene. Fra å leve sitt liv i syltet tilstand på glass i de tusen kjøleskap, er den nå å finne i kokt, bakt og rå tilstand i selskap med fisk, ost, salater og andre gode ting. En av mine favoritter er rødbetegrateng. Oppskriften tok en gang i tiden utgangspunkt i Skye Gyngell sin, men har med tiden blitt slumpet med og tilpasset etter hva vi har i hus. Sist jeg laget den, så brukte jeg:

• 3 store rødbeter
• et par hundre gram fetaost
• ca 1,5 dl kremfløte
• salt, pepper
• griljérmel
• litt smør
  

Rødbetene kokes i 15-20 minutter med skallet på. Deretter skrelles de og rives på grovt rivjern. Fetaosten rives også og blandes i rødbetene. Tilsett salt, pepper og fløte og rør sammen. Hell over i en smurt ildfast form, strø griljérmel på toppen og noen små smørklatter oppå der igjen. Inn i ovnen på 200 grader og stek i en halvtimes tid. Perfekt følge til stekt fisk, svinekjøtt, kylling, and eller rett og slett helt på egenhånd.

Liker du rødbeter? Prøv rødbetepuré eller rosa suppe. Rester av gratengen lar seg forresten kjapt omgjøre til rosa suppe dagen derpå. Tilsett vann, litt kraft eller buljong, kok opp og kjør jevn med stavmikser, så har du suppe med verdens fineste farge. Hvertfall ifølge femåringen her i huset.

Dronning Maud-fromasj

Etter noen år i Oslo fikk jeg høre noen snakke om Haugesunds-dessert og ble rimelig nysgjerrig. Dette hadde jeg aldri hørt om før, og for en som kommer derfra, burde jo dette være kjent? Kjappe undersøkelser viste imidlertid at det de egentlig snakket om var Dronning Maud-fromasj, og det er en dessert jeg er godt kjent med.


Desserten ble kreert av slakter Haaland til ære for Dronning Maud da hun og Kong Haakon skulle besøke Haugesund i løpet av kroningsferden i 1906. Såvidt jeg vet, så kom kongen alene og Maud fikk aldri smake desserten, men den ble likevel en suksess som lever i beste velgående. Jeg mener, eggedosis, kremfløte, portvin og mørk sjokolade - what's not to like? Avholdsvarianter finnes, da gjerne med en liten dæsj appelsinjuice i som min mormor gjorde hvis hun skulle slå ut håret, men den er absolutt best med portvin i. Helst lys portvin, for da blir den renere på farge, men vanlig rød portvin går også helt utmerket. Det er tross alt ikke snakk om mengder.


Per person trenger du:

• 1 eggeplomme
• 1 ss sukker
• 1 dl kremfløte
• 1 plate gelatin
• ca 0,1 dl portvin
  
• revet mørk sjokolade
• litt kokende vann til å løse opp gelatin
  

Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker, og legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann. Stivpisk kremfløten og bland forsiktig i eggedosisen. Skvis litt vann ut av gelatinplatene og tilsett dem én og én i bittelitt kokt vann mens du pisker godt slik at de løser seg opp. Ha så portvinen i gelatinblandingen og tilsett denne blandingen i eggedosiskremen i en tynn stråle mens du rører hele tiden. Ikke rør for hardt, for da slår du ut luft av kremen, men nok til at gelatinblandingen fordeler seg i hele kremen og ikke klumper seg. Jeg bruker en stor, litt myk ballongvisp til dette.

Legg lagvis i en glasskål med revet mørk sjokolade mellom lagene. La stivne et par timer og server. Porsjonen over består av 14 eggeplommer, 14 dl kremfløte og en raus mengde portvin, og skal bli med meg i 40-årsdagen til en god venninne i kveld.

Grillet paprika

Å grille paprika tjener to hensikter: Å få fram den fantastiske, fyldige søtsmaken, og å gjøre det mulig å flå av skallet på en enkel måte. Du gjør som følger:

1. Skjær paprikaen i to på langs og fjern hinner og kjernehus. Gni paprikaen med litt olje på utsiden og legg den med snittsiden ned og skallet opp på et bakeplate/bakepapir.
2. Sett brettet inn i stekeovnen med grillelementet på fullt. Sett brettet så høyt som mulig uten at paprikaene tar opp i grillelementet.
3. Følg nøye med. Paprikaskallet skal bli helt svart, men du ønsker ikke at hele paprikaen blir brent. Ta evt ut brettet halvveis og flytt litt på paprikaene slik at alle får like mye varme og blir noenlunde jevnt svarte.
4. Legg de grillede, varme paprikaene i en skål som tåler varme og dekke til med lokk, plastfolie eller lignende. La stå i et kvarters tid.
5. Så drar du av skallet, som nå løsner enkelt og greit.
   

Den flådde paprikaen har litt mørk farge like under skallet, men smaker ikke brent, bare søtt, fyldig og med litt grillsmak. Nydelige i salater, gryter, som antipasti, i supper (purésuppe av grillet paprika må da være nydelig?) eller hva du måtte ønske.


Disse paprikaene ble strimlet og fikk selskap av litt god chilliolje over natten før de havnet i en gryte med bacalao.

Magisk vinterlys

Januar er ikke min favorittmåned. Den har imidlertid heldigvis annet enn holkete fortau og regninger å by på også, nemlig det fantastiske lave, klare vinterlyset. Det treffer deg når du venter det minst. Idet du runder et hjørne, blir du blendet. Eller plutselig ser du at noen har tryllet med den trise nedgangen til T-banen. Den som vanligvis bare er grå og trist, er blitt en trakt av fantastisk lys inn i mørket under bakken.


Folk går mot lyset. Undrende og etter hvert mysende.


Den lave vintersola gir oss misunnelsesverdig lange bein under boblejakkene, og det gjør egentlig ikke så mye at vi ikke ser noe som helst når vi kommer ut med sola i øynene og derfor går på folk. De tar det med et smil der de går med sola i ryggen og ser oss komme plirende ut fra stasjonen.

Vintersola formilder januar.