Viser innlegg med etiketten kaffe. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kaffe. Vis alle innlegg

søndag 8. januar 2012

Nytt år, ny kaffe

Hvor viktig er kaffe for deg? Er du avhengig av en kopp eller tre for å komme igang om morgenen? Drikker du hva som helst så lenge det inneholder nok koffein eller vet du akkurat hva du vil ha i koppen? Selv er jeg glad i kaffe, og dagen starter først ordentlig idet jeg får kaffekruset i hånda på vei til jobben, som vanlig et par minutter for seint ute. Jeg kan godt kjøre omveier for god kaffe og er sær nok til å ta meg meg presskanne på stranda, i påsken. Men jeg kan også gå en dag uten kaffe.

Hjemme har vi ingen kaffemaskin. Vi sverger til de gode, gamle Bialetti-kannene, og kaffen males i en enkel kaffekvern fra Krups. Helst foretrekker jeg mørkbrent kaffe med fyldig smak av tobakk, sjokolade og nøtter. Florale kaffetyper med høy syrlighet er ikke min greie, og favoritten er Stockfleths sin India Badra. Ved siste påfyll der fikk jeg imidlertid beskjed om at den nå går ut av sortimentet og sannsynligvis ikke er å få igjen før neste høst. Pokkern. Jeg mener fjernt å huske en tilsvarende identitetskrise i fjor vinter. Men vi kom oss da gjennom det også, og Stockfleths hoster helt sikkert opp et ok alternativ. Inntil da har jeg hamstret litt India Badra og får nyte den så langt den rekker, før jakten på ny favoritt begynner.

onsdag 10. november 2010

Overtid

Når en først må sitte og jobbe utover kvelden, så får en gjøre det beste ut av det. Ingen trening i dag altså, men god kaffe og enda bedre sjokolade.

onsdag 13. oktober 2010

Jeg har rømt...

...fra mail og kimende telefoner og har arbeidsmøte med meg selv på Kaffebrenneriet. God kaffe og folk som summer rundt meg, men ikke angår meg, er et perfekt utgangspunkt for dypdykk i strategiske dokumenter. Ja til gjemmekontor.

tirsdag 14. september 2010

Uanstendig markedsføring

Kaffe med duft av marsipan og søt frukt? Med en silkemyk smak av mørk sjokolade, lakris og saftig appelsin? Uanstendig markedsføring mot forsvarsløs grupper, Kaffebrenneriet!

Jeg kommer til å få koffeinskjelven i dag, kjenner jeg...

onsdag 18. august 2010

God kaffe og bra tiltak


Heldigvis er det ikke alle politikere som selger seg selv, sine kontakter og sin integritet som "PR"-rådgivere når de er ferdige på tinget. Noen drar i stedet hjem der de kom fra og fortsetter livet der. Og noen tar med seg en bitteliten bit Oslo hjem.

Da Åsa Elvik var ferdig med sin periode på Stortinget, dro hun hjem til Bø i Vesterålen og startet kaffebar. Vi dumpet innom for et par uker siden og lot oss begeistre, både over konseptet og god kaffe. Veldig god kaffe. Det er mye skvip som serveres som cortado på kaffebarer rundt omkring, men Åsa sin var perfekt både på smak og konsistens. Den kjekke mannen lurte på om det var hans beste cortado til nå, hvertfall den beste nord for Stockfleths.

Smak har en genial plassering like ved inngangen til den lokale ICA-butikken, og de deler lokalet og kassen sammen med en klesbutikk. Ved første øyekast et litt underlig konsept, men ved andre og tredje, ganske genialt. En får tilbud om kanelboller (hjemmebakte og veldig gode) når en handler klær, og de gamle gubbene som normalt aldri hadde satt sine bein i nærheten av en nymotens, bråkete kaffemaskin, lar seg lokke til å prøve god kaffe. Såvidt jeg kunne se, så kom de tilbake også. Gjerne allerede et par timer etterpå.

Kudos til Åsa for å dra hjem og kaffemisjonere i stedet for å kaste seg på PR-bølgen. Smak har sin egen blogg her, og bildet er lånt derfra med Åsas velsignelse.

mandag 10. mai 2010

Where everybody knows your name...

foto: knoxphotographics.com
På en kaffebar svært nær meg:

- En kvadruppel islatte til å ta med, takk
- En kvadruppel islatte?

Baristaen ser nøye på meg, lener seg fram og tar meg på pannen.

- Åh, det er en av de dagene ja? Du skal kanskje ha helmelk også da?
- Ja takk...
- Oi! Sukker også kanskje?
- Ja takk

Kaffe kvernes, isbiter klirrer og melkeskum steames.

- En kvadruppel islatte til deg. God bedring da!

fredag 12. februar 2010

Kaffekvern

Før jul var jeg på jakt etter kaffekvern til ønskelisten, med det viste seg å være vanskelig å finne en relativt rimelig en som faktisk maler kaffen skikkelig. Mange av de billige elektriske kvernene er mer som blendere enn kverner å regne, og hakker kaffen i stedet for å male den. Men den som leter, den finner. Jeg landet på en kvern fra Krups, som det er mulig å få helt ned i 400 kroner i nettbutikkene. Kvern havnet på lista, noen bestemte seg for at jeg hadde vært snill nok i året som gikk og kvern havnet under juletreet.


Det er en helt egen glede å kverne akkurat nok kaffe til Bialettien om morgenen. Kjøkkenet fylles av den fantastiske duften av nykvernet kaffe, og etter et par minutter på gassblusset, kommer den snikende lukta av mørkbrent, dampende varm kaffe. Her snakker vi både mental og fysisk kick start.

Ettersom jeg er en enkel sjel, blir jeg så glad når jeg kommer hjem om kvelden og ser kaffekverna mi, at jeg må ha en kanne til. Og ettersom Noen sliter nok med å sove fra før, så finnes det nå i kjøleskapet en egen pose med koffeinfrie espressobønner til kveldsbruk.

Kaffekvern - mye glede for noen hundrelapper. Eller som de sier det på Kaffebønna i Tromsø: Kaffekvern er tøft!

torsdag 17. september 2009

Ønskeliste: Kaffekvern


Det nærmer seg bursdag og dertil tid for fromme ønsker. Øverst på ønskelista mi står en god elektrisk kaffekvern. Den skal primært brukes i tospann med Bialetti-kanna mi, evt espressomaskin når jeg en gang i verden får anskaffet det, men også iblant til vanlig presskanne. Ergo må den kverne kaffen til den rette meliskonsistensen, ikke bare kutte den med kniver i bunnen slik mange av de billige kvernene gjør.

Kitchen Aid sin kvern ligger foreløpig godt an. Den får god omtale og er (selvsagt) lekker å se på, men jeg synes den er dyr. Finnes det gode kverner som maler kaffen skikkelig til en lavere pris?

mandag 23. mars 2009

Kaffe



Kaffe er en rar ting. En drikk, en institusjon og noen ganger en trygg livbøye å klamre seg fast til i sosiale sammenhenger.

Som barn brukte jeg både tid og tankekraft på å undre meg over det at noe som duftet så vidunderlig himmelsk kunne smake så beskt og vondt – noe som både i tide og utide kom min kjære far til gode i form av at hans datter ble en barista in spe på den innsausede blåemaljerte kaffelarsen som bodde på kjøkkenet vårt.

I studietiden ble kaffe brukt på linje med andre mer eller mindre lovlige og ulovlige stoffer for å holde de små grå i ekstatisk våketilstand når nettene ble lange og eksamenskulda satt inn. Men smakte godt, det gjorde det fremdeles ikke.

Den som leter har ikke nødvendigvis mistet noe. Sannsynligvis leter vedkommende bare etter noe han lengter etter, men ikke vet helt hva er. For min del var skatten ved enden av regnbuen en brennhet, tyktflytende espresso med silkemyk crema som en fløyelskappe den skjødesløst hadde svøpet over seg. En glemmer aldri sin første.

God kaffe er alt som godt er, og dårlig kaffe det stikk motsatte. I dag fyrte jeg opp Bialettien og laget en termos med caffe latte som jeg delte med naboen i solveggen. Vårkaffe er helt ok.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails