Heldigvis er det ikke alle politikere som selger seg selv, sine kontakter og sin integritet som "PR"-rådgivere når de er ferdige på tinget. Noen drar i stedet hjem der de kom fra og fortsetter livet der. Og noen tar med seg en bitteliten bit Oslo hjem.
Da Åsa Elvik var ferdig med sin periode på Stortinget, dro hun hjem til Bø i Vesterålen og startet kaffebar. Vi dumpet innom for et par uker siden og lot oss begeistre, både over konseptet og god kaffe. Veldig god kaffe. Det er mye skvip som serveres som cortado på kaffebarer rundt omkring, men Åsa sin var perfekt både på smak og konsistens. Den kjekke mannen lurte på om det var hans beste cortado til nå, hvertfall den beste nord for Stockfleths.
Smak har en genial plassering like ved inngangen til den lokale ICA-butikken, og de deler lokalet og kassen sammen med en klesbutikk. Ved første øyekast et litt underlig konsept, men ved andre og tredje, ganske genialt. En får tilbud om kanelboller (hjemmebakte og veldig gode) når en handler klær, og de gamle gubbene som normalt aldri hadde satt sine bein i nærheten av en nymotens, bråkete kaffemaskin, lar seg lokke til å prøve god kaffe. Såvidt jeg kunne se, så kom de tilbake også. Gjerne allerede et par timer etterpå.
Kudos til Åsa for å dra hjem og kaffemisjonere i stedet for å kaste seg på PR-bølgen. Smak har sin egen blogg
her, og bildet er lånt derfra med Åsas velsignelse.
Hvor viktig er kaffe for deg? Er du avhengig av en kopp eller tre for å komme igang om morgenen? Drikker du hva som helst så lenge det inneholder nok koffein eller vet du akkurat hva du vil ha i koppen? Selv er jeg glad i kaffe, og dagen starter først ordentlig idet jeg får kaffekruset i hånda på vei til jobben, som vanlig et par minutter for seint ute. Jeg kan godt kjøre omveier for god kaffe og er sær nok til å ta meg meg presskanne på stranda, i påsken. Men jeg kan også gå en dag uten kaffe.
Hjemme har vi ingen kaffemaskin. Vi sverger til de gode, gamle Bialetti-kannene, og kaffen males i en enkel kaffekvern fra Krups. Helst foretrekker jeg mørkbrent kaffe med fyldig smak av tobakk, sjokolade og nøtter. Florale kaffetyper med høy syrlighet er ikke min greie, og favoritten er Stockfleths sin India Badra. Ved siste påfyll der fikk jeg imidlertid beskjed om at den nå går ut av sortimentet og sannsynligvis ikke er å få igjen før neste høst. Pokkern. Jeg mener fjernt å huske en tilsvarende identitetskrise i fjor vinter. Men vi kom oss da gjennom det også, og Stockfleths hoster helt sikkert opp et ok alternativ. Inntil da har jeg hamstret litt India Badra og får nyte den så langt den rekker, før jakten på ny favoritt begynner.
