lørdag 31. desember 2011

Ny dille: Ikke rør-brød

No knead-baking har gått som en farsott i matblogg-Norge i høst. Jeg har sett det ene brødet lekrere enn det andre tryllet fram med minimalt av arbeid og med tid som viktigste ingrediens. Altså burde dette være brød som passet meg midt i blinken. Jeg har prøvd et par ganger, men lot meg ikke overbevise. Lenge lurte jeg på om jeg var den eneste som ikke syntes dette var lettvint, men et sant griseri på kjøkkenbenken. Så leste jeg om ikke rør-brød hos Ordentligmat.no, prøvde og ble regelrett forelsket. I mine egne brød.

Ikke rør-brød er rett og slett no knead som røres sammen, hever, brettes og etterheves i én og samme bakebollle. Ingen klissete deig på kjøkkenbenken, ikke noe behov for bakepapir for å transportere deigen, ingen bakebolle stående opp ned over deigen etter heving mens deigen tyter ut over benken og påfølgende behov for skrubbing av kjøkkenbenken etterpå. Om jeg er preget av mislykkede forsøk med no knead? Garantert, men nå har jeg altså funnet løsningen.

Grunnoppskriften på ikke rør-brød er som følger (lånt fra ordentligmat.no):
  • 500 gram mel
  • 1 gr tørrgjær (kvart teskje)
  • 8-10 gram salt
  • 4 dl vann

Bland det tørre først, tilsett vann og rør rundt til det er blandet. Ikke behov for å elte, kun blande. Gjør dette i en bakebolle og dekk til med lokk eller folie i 12-20 timer. Da skal deigen ha begynt å boble litt på overflaten og er klar for å brettes. Dette gjør du ved hjelp av en slikkepott som du bruker til å løfte deigen fra ytterkant og inn mot midten (fine, forklarende bilder her). Sett på lokk igjen, og la heve i to timer til. Etter halvannen time setter du ildfast form/gryte med lokk (jeg bruker min emaljerte le creuset) inn i ovnen på 260 grader (max varme i min ovn) slik at den er skikkelig varm når deigen er ferdig hevet. Ta gryta ut av ovnen og hell deigen over i gryta rett fra bakebollen ved hjelp av slikkepotten. Jeg strør gjerne et tynt lag mel i bunnen av gryta først, men dette er ikke nødvendig da den sterke varmen gjør at det dannes skorpe ganske umiddelbart slik at brødet ikke sitter fast. Stekes 30 minutter på 260 grader med lokket på. Deretter tar du lokket av, senker varmen til 230 grader og steker i 15-25 minutter til.

Ta brødet ut av gryta og la avkjøle. Foran deg har du nå et perfekt brød med sprø skorpe, saftig krumme med store hull og masse smak. Eneste oppvasken er en skje, en slikkepott og bakebollen.

I løpet av jula har jeg eksperimentert litt med melblandinger - fra kun siktet hvetemel, til en blanding av hvete og rug, fint og grovt - alt sammen har fungert like bra. Skal definitivt teste med urkorn som f.eks svedjerug når jeg får tak i det igjen på nyåret.

fredag 30. desember 2011

Pinnekjøttrester?

Jeg regner med at det er flere enn oss som har laget mer mat enn det som ble spist i løpet av jula? Storfamiliens kapasitet på pinnekjøtt var også i år noe mindre enn vertskapet hadde tatt høyde for, med påfølgende rester. Lapskaus og betasuppe i ymse varianter er ypperlige å bruke pinnekjøttrester i, men etter noen dager med tradisjonsmat, er jeg som vanlig lysten på noe tomatbasert, litt småhot og unorsk. Dermed ble det pinnekjøtt i tomatsaus med potetmos en av dagene i romjula.

Til to personer brukte jeg:
  • renset pinnekjøtt
  • 3 store sjalottløk, finhakket
  • 1 boks gode hakkede tomater
  • 1 kinesisk hvitløk
  • 2 chilli uten frø og hinner
  • frisk timian
  • finhakket bladpersille
  • litt sukker
  • pepper, salt

Surr hakket sjalottløk myk i litt olje på middels varme sammen revet hvitløk. Tilsett hermetiske tomater, timian og chilli, og la koke ti minutters tid før du tilsetter renset pinnekjøtt og smaker til med salt, pepper og evt sukker for å runde av sausen. La sausen koke med pinnekjøttet i en 10-15 minutters tid. Rør i finhakket bladpersille helt mot slutten, og server med hjemmelaget potetmos.

En annen variant av samme er å gratinere pinnekjøttet med tomatsaus i ovnen, også her med potetmos til. Ser noen hakk lekrere ut enn varianten over, men litt mer grisete å spise.

Har du andre måter å bruke opp pinnekjøttrester?

torsdag 29. desember 2011

Nyttårsmat på hytta

Matbloggsentralen spør hva vi har tenkt å servere oss selv og eventuelle gjester på nyttårsaften. Vi har tenkt oss på hytta på fjellet, så menyen bærer preg av at det skal være godt, enkelt, ikke for mange ingredienser eller for mye oppvask etterpå. Satser derfor på en enkel toretters for to.

Hovedretten blir en lammegryte med sopp, rosmarin og en tomatisert saus med Snøfrisk i. Oppskrift og fremgangsmåte finner du her. Tenker at den er enkel å tilberede og egner seg godt inntatt foran peisen sammen med litt god Amarone i glasset. Denne lammegryta oppstod på kjøkkenet her i september en gang, og den kjekke mannen snakker ennå om den, så dette kan neppe gå galt. Tilbehør blir fine Gulløye-poteter som først skrubbes og kokes med skallet på, og så surres et par minutter i smør med friske urter i.


Og når en først er på favoritt-kjøret, så kan mannen like godt få favorittdesserten sin også. Han er en sucker for pannacotta, og jeg tror jeg lager en variant med to lag. Mørk sjokolade og en dæsj espresso i det underste laget, og vanlig vanilje oppå der. Jeg tar utgangspunkt i denne oppskriften fra BBC, men med litt mindre gelatin.

Ingen avansert nyttårsmeny her i år, men preget av favoritter og godt selskap. Og da er jo alt som det skal være.

(Har du lyst å stemme på hyttenyttårsmenyen min inne hos Matbloggsentralen, så er mitt bidrag nr 23 her, hvor også nr 30 er min.)

mandag 19. desember 2011

Julekortkveld

I kveld har vi vært på nydelig konsert med Solveig Slettahjell, Tord Gustavsen og Sjur Miljeteig i kultukirken Jakob. Vakkert og utrolig stemingsfullt, og jeg fortsetter julestemningen her hjemme. Solveig synger fortsatt for meg, og jeg har satt meg ned ved et førjulsrotete spisebord for å skrive julekort.

Alt rotet av gavepapir og ren klesvask er skjøvet til halvdelen bak pepperkakehuset. Jeg har tent stearinlys, fått noe godt i glasset og setter meg ned med julekortbunken. Et og et tar jeg dem fram, og med hvert av dem mennesker som betyr noe for meg. Noen ser jeg fremdeles ofte og kan nøye meg med en julehilsen og takke for året som har gått. Andre har jeg ikke sett på mange år, men denne ene gangen i året sitter jeg likevel der og fører en slags samtale med han eller henne. Oppdaterer om året som har gått, hvordan livet er for tiden og dveler litt ved gamle, felles minner.

Julekortene betyr noe for meg, både de jeg sender og de jeg mottar, så i julestria prioriterer jeg heller julekortskriving framfor vask i kjøkkenskap. Som om jeg noen gang ville ha funnet på å vaske i kjøkkenskapene før jul.

onsdag 14. desember 2011

Smak av sommer: Spaghetti med reker

Når kalenderen preges av julebord og julelunsjer, utetilværelsen er dominert av sidelengs sludd og våt is og gaver plutselig dukker opp på de underligste steder i heimen, da begynner jeg å lengte til sommeren. Spaghetti med reker er en av mine sommerfavoritter, og den hentes med hell fram igjen når jeg trenger å fortrenge slaps og ubakte julekaker.

Du trenger:
  • spaghetti, linguine eller annen tynn båndpasta
  • ferske, nypillede reker
  • fersk chilli
  • bladpersille
  • økologisk sitron (1/2 - 1 per person, avhengig av hvor saftige de er)
  • god olivenolje
  • salt
I denne retten er jeg like mye på jakt etter smaken som heten fra chillien, så her fjerner jeg frø og hinner og bruker heller desto mer chilli. Hvor sterk chillien er og hvor sterkt en liker det varierer så mye at jeg ikke våger meg på mengder mer. Den kjekke mannen og jeg har litt forskjellige preferanser, så jeg tilsetter litt av chillien direkte i retten og resten serveres i en skål ved siden av. En grei måte å bruke chilli på enten en liker ulik styrke eller bare er usikker på hvor sterk chillien er.
Pill rekene og ha dem i en skål sammen med hakket bladpersille og chilli, saft og finrevet skall fra sitronen (kun det gule) samt raust med god olivenolje. Rør alt sammen inn i nykokt pasta, smak til med salt og la stå under lokk, men uten annen varme enn fra pastaen et par minutter slik at rekene varmes. Hell over i dype skåler, ringle litt olivenolje over og digg in.
Vintips: Ca Rugate Soave fra San Michele. En fruktig fin italiener med en liten restsødme som funker ypperlig opp mot chilli og sitron.
Et lite sommermåltid i desember. Anbefales på det varmeste.

søndag 4. desember 2011

Askepott?

I den noe uventede serien gjenglemte sko presenteres i dag et par hvite høyhælte sko funnet på et bord i parken. Askepott har åpenbart lært at det er klønete å løpe med én sko, så etter å ha danset på bordene i parken i natt, løper hun hjem barføtt denne gangen.

Hun glemte kaffekoppen sin også.

lørdag 3. desember 2011

Sofakontoret, lørdag morgen

Lørdag morgen. Sove lenge, lage kaffe og sette seg i sofaen med sakspapirene og laptoppen for å gjøre ferdig det en ikke rakk i går. Kjenne at en får ting unna og skuldrene senker seg. Med en malende katt som står på sakspapirene og ser på en i håp om å bli kost litt med.

Sofakontor er helt ok.

fredag 2. desember 2011

Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?

foto: Dons Signe Margrethe, Aftenposten

En skal alltid være litt forsiktig med å utrope byens beste av noe som helst, men når det kommer til hvem som har Oslos beste pølser, så finnes det bare én kandidat: Strøm-Larsen på Torshov. Der driver fjerde generasjon byens beste pølsemaker og kjøttforretning.

Idet du beveger deg oppover Vogts gate, kjenner du at du nærmer deg. Den umiskjennelige, forlokkende lukta av nyrøkte pølser finner deg før du finner den, og deretter er det bare å følge lukta. Eller køen, hvis du er så uheldig å først komme på at du vil kjøpe julematen der siste uka før jul. Da snakker vi 4 timers køer som normalt skulle tyde på matmangel og rasjonering. Likevel går folk hit. Midt i verste julestria. Undrer en seg over dette, så er det det sikreste tegnet på at en aldri har smakt julepølsene og sosissene deres, som selvsagt kan kjøpes både rå og ferdig kokt. Og en forvillet vestlending vet at her får en også ordentlig pinnekjøtt, røkt eller urøkt. Korte eller lange pinner, oppskåret der og da.

Kjøttdisken utenom pølsene står ikke tilbake for noen av byens andre slaktere. Mindre alligator, struts og vaktler enn hos visse andre. Dette er stedet for svinenakke med eller uten bein i akkurat så store stykker som du ønsker det, for oksehaler, margbein og mørkerøde, myke, perfekt marmorerte entrecoter.

Jeg tror dessverre at Strøm Larsen ikke bare er byens beste, men også siste pølsemaker. Det er synd og et lite paradoks at slike håndverk dør ut i en tid hvor mat fra bunnen og det å være opptatt av råvarene har fått en ny renessanse. Eller kanskje er det slike trender som redder de få som er igjen?

Selv fryder jeg meg hver gang jeg besøker denne butikken som har vært i hendene på en og samme familie siden 1904. Hvor det myldrer av folk både foran og bak disken, hvor du kan få hva det skulle være og gjerne et godt råd eller to med på kjøpet. Og alltid kommer ut med et par pølser ekstra, uansett hva som opprinnelig stod på handlelista. Det er helt ok.

torsdag 1. desember 2011

Sesongforvirret

Litt usikker på hvem som er mest forvirret, jeg eller denne nyutsprungne ringblomsten i bakgården, men vi skriver da vitterlig 1. desember?

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails