søndag 30. august 2009

Velkommen, lille venn

I dag har jeg fått hilse på et helt nytt, lite menneske. Så bitte liten, så perfekt og så myk. Det ene øyeblikket så fortvilet fordi han er sulten, og så fullkomment lykkelig like etterpå når behovet imøtekommes. Tenk å komme til et sted hvor alt er nytt. Hvor fargene på bleiepakken er dagens skjellsettende opplevelse. Om noen uker oppdager han kanskje bladene på trærne ute og kommer til å smile henrykt når bladene danser for ham.

Ingenting er mer fredfullt enn en varm liten spedbarnskropp som sover mot brystet ditt. Så totalt avslappet, trygg og fredfull. Så deilig varm og helt perfekt. Jeg legger ansiktet ned mot det lille hodet, snuser inn lukten av sovende baby, og hvisker "Velkommen, lille venn".

tirsdag 25. august 2009

mandag 24. august 2009

Cirrocumulus


Vakre makrellskyer over gården vår. Cirrocumulus. Fine skyer med fint navn.

Helgemorgen

Alt for tidlig lørdag morgen vekkes jeg av en langbeint treåring og to elefanter som gjerne vil oppi senga mi. For trøtt til å protestere, slippes alle oppi etter tur og puttes pent under den store dyna.

Alle blir liggende å slumre litt, før det plutselig er tid for litt elefantriding.


En helt ordinær helgemorgen-syssel hjemme hos oss. Og så er det noen som liker å kiles


- Kil mer, Mamma! Meeer!!

En helt ordinær lørdag morgen i Tanketanken :)

lørdag 22. august 2009

Utholdende hortensia

19. juni

Jeg har tidligere blogget om de nydelige avskårne rosa hortensiaene jeg kjøpte til veslas bursdag i midten av juni. Ni nydelige hortensiaer pyntet på bordet, og mens de fleste visnet etter forventet levetid, så var det spesielt én som klorte seg fast og ikke ville gå.


20. juli

Etter en måned hadde den mistet mesteparten av fargen og blitt en blek gammelrosa med svakt grønnskjær. Kronbladene var like fine og friske som da jeg kjøpte den, bare en annen farge.


15. august

Blpmsten gikk så over fra blekrosa til knall grønn. Etter to måneder i en vase hjemme hos meg, begynte den så smått å bli brunsvidd ytterst på noen av kronbladene, sannsynligvis som følge av for lite vann og sterk sol mens jeg var på ferie.

Dette kaller jeg blomst med personlighet!

torsdag 20. august 2009

The Cloud Appreciation Society


Over skyene er himmelen alltid blå, sies det. Som om alt er bedre da. Men er ikke en himmel med skyer både vakrere og mer spennende? Jeg faller rett som det i staver over vakre skyer og lyset de skaper, og jeg finner en barnslig glede i å ligge på et svaberg eller en gressplen og titte opp på skyene for å se om jeg finner morsomme figurer.

Før ferien hadde jeg et raid hos byens bokhandlere, og blant bøkene som ble med hjem da, var en fin liten bildebok om skyer. Utgiver var The Cloud Appreciation Society:

We think that they are Nature’s poetry, and the most egalitarian of her displays, since everyone can have a fantastic view of them.

~

We pledge to fight ‘blue-sky thinking’ wherever we find it.
Life would be dull if we had to look up at
cloudless monotony day after day.


Det finnes altså en forening for alt og alle. Også slike som meg!

Bildet er tatt fra flyet på vei inn i midnattssola tidligere i sommer. Slik tror jeg Evigheten må se ut.

onsdag 19. august 2009

Deilig dekadense blant hvitmalte bedehus


I løpet av sommeren gikk turen via Skudeneshavn på Karmøy, og blant de gamle hvite trehusene der lå en fantastisk liten perle: Sjokoletta - en nydelig liten café med kvalitetskonfekt fra Sjokoladepiken i Stavanger og med kaffe fra Tim Wendelboe. Bak disken står caféens søte og engasjerte innehaver som ikke ga opp før hun har vist oss alle de forskjellige sjokoladefristelsene.



Foran meg havnet en frappé og fantastiske små konfektbiter med smak av solbær, mørk sjokolade, whisky, mynte, bringebær, chilli og ymse annet. Jeg smaker, sukker høylydt, nyter de forskjellige smakene og koser meg så tærne krøller seg. Med krem på overleppa og sjokolade i munnviken mumler jeg noe om at det var på tide med et sted for ren og uhemmet nytelse i denne pietistiske lille sommerbyen.

Til slutt er jeg så mett, fornøyd og kvalm at jeg må få de siste bitene med meg på ferden videre. Er du i nærheten, så legg turen innom, spis en bit med pasjonsfruktfyll og send meg en tanke.

tirsdag 18. august 2009

Smågrove pannekaker


Pannekaker er en slager her i huset som i de fleste barnefamilier, og da spesielt amerikanske pannekaker. Eller småe pannekaker, som vesla kaller dem. I et forsøk på å gjøre dem litt mer gangbare som hverdagsmiddag og til matpakken, eksperimenterte jeg meg i dag fram til en grovere variant.

Resultatet ble absolutt brukbart. Treåringen spiste ikke mindre enn 7 stykker, med blåbær på. Vel, litt på og litt rundt omkring.


Ingredienser
1,5 dl grov sammalt hvete
1 dl lettkokte havregryn
2,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ss rapsolje
0,5 l melk
2 egg

(alle mengder er ganske omtrentelige...)

Framgangsmåte
Pisk eggene lett og bland i melk og olje. Bland i det tørre og la stå og svelle i en halvtime. Stek små pannekaker ( a la lapper) og server med blåbær og bacon.

Ps: Røra blir ganske tykk, noe den skal være. Hvis du ønsker vanlige store, tynne pannekaker, reduseres melmengden.

Hverdagsromantikk

Hverdagsromantikk er å bruke sykelhjelm fordi at en er glad i noen. Og etter lengre tids bruk plutselig oppdage at det er et hjerte i hjelmen.

mandag 17. august 2009

Rundt Lindesnes i kajakk


Hytta vi leide i sommer lå ikke så langt unna Lindesnes, men jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å padle forbi der ettersom havet stort sett bryter ganske heftig der også når været er bra. En dag jeg var ute og padlet alene, fikk jeg imidlertid plutselig et kjent fyr innen synsevidde og bestemte meg for å padle over. Bare for å sjekke om det virkelig var Lindesnes jeg så.

Selv i rolig vær gynger det ganske bra utenfor landets sydligste punkt, men ikke verre enn at det bare var fint. Å finne rytmen med dønningene slik at en får surfet på toppene er utrolig gøy. Det støste problemet var egentlig å få holdt kameraet støtt nok til å få tatt bilder, men slik ser det altså ut utenfor Lindesnes fra kajakk.


Forut: Norge


Akterut: Resten av verden

Stort!

Roser og elefanter

- Mamma, blomstene dine lukter godt. De lukter rosa!
- Elefanten må også få lukte!

Jeg lurer på hvem av dem som luktet best?


Forførende Molvær

foto er lånt fra vossajazz.com

I går kveld spilte Nils Petter Molvær for et snaut halvfullt Elverum kulturhus. Sammen med han på scenen var Audun Kleive på trommer og Stian Westerhus på gitar, i tillegg til en mann bak i salen som virkelig kunne trylle med lys og bilde.

Tre menn kommer på scenen og begynner å spille. Ingen introduksjon. En verden av lyd og lys skapes rundt oss. Vare, myke, smygende toner veksler med boblende og harde rytmer og iblant bare lyder. Underlige, sugende lyder som skaper sin egen rytme. På sete 9 og 10 på fjerde rad sitter vi som fjetret. Vi merker ikke at trompetlyden som vi har kommet for å høre er borte før den plutselig er der igjen og skaper en fantastisk kontrast og harmoni mellom det elektroniske og organiske lydbildet. Vi er solgt.

At det er mulig å skape så mange forskjellige lyder i en trompet. Alt fra var hvisking, vind og de myke, runde tonene som får nakkehårene til å krølle seg, til det mektigste og råeste. Utstrakt veksling mellom et akustisk og et svært digitalt lydbilde gjør variasjonene og mulighetene uendelige. Og de benytter seg av dem, disse tre mennene på scenen. I tillegg skapes et visuelt bilde på kinolerretet bak som gjør hele opplevelsen større. En veksling mellom projeksjon av musikerne på scenen i forskjellige uttrykk, og fantastiske bilder og farger som lever på lerretet. Jeg snapper etter pusten, smiler og kjenner suget i magen.

Hva gjør en etter en slik konsert? Jo, en går på hotellrestauranten og får med seg en god chablis som en tar med seg innom resepsjonen hvor en tigger seg til å få låne en cd-spiller. Så tar en begge deler med seg på rommet og blir sittende å drikke vin, høre på musikken og prate om konserten, opplevelsen og alt mulig annet til langt på natt.

Nils Petter Molvær spiller i Oslo den 2. september. Jeg har planer om å være der.

søndag 16. august 2009

Regnværstanker og kuer

- Mamma... skal det regne lenge?
- Det vet jeg ikke. Kanskje bare litt til?
- Skal det regne inne også?
- Nei, vi har tett tak på huset vårt, så da regner det ikke inne
- Men hvorfor er det ikke tett tak ute? Kuene blir jo våte!
- Hmmm... kanskje kuene tåler vann? Kanskje de til og med liker regn?

Vesla tenker hardt et lite øyeblikk...

- Det tror jeg ikke. Kuer liker ikke vann. De liker bare gress. Og sommerfugler!


- ...men, Mamma! Blir sommerfuglene våte også når det regner?


Og sånn går nå regnværsdagene.

lørdag 15. august 2009

Mormors mokkakopper

Disse mokkakoppene har tilhørt min mormor, og jeg er nå tredje generasjon som eier disse.

Nydelige, tynne, skjøre små kopper i pastellfarger og gull. Så langt fra min smak ellers, men likevel helt uimiotståelige. Det mangler en gul og en rosa kopp, eller er serviset komplett til 12.


At klistermerket fra fabrikken fremdeles står på tefatene, sier sitt om at dette ikke har vært hverdagskopper. Det blir de nok heller ikke her, men de skal definitivt brukes. Jeg kjenner på meg at det ganske snart er på tide å invitere noen over på godt, gammeldags kaffeselskap.

fredag 14. august 2009

Oppskriften på den perfekte ferien

En legger to stk kajakker på biltaket og forlater byens kjas og mas til fordel for...

...denne utsikten fra kjøkkenvinduet. Lyden av biltrafikken byttes ut med snekkedunk, måkeskrik og bølgeskvulp. Lyset fra forbipasserende biler på soveromsveggen byttes ut med det jevnt og trutt blinkende lyset fra et bittelite fyr rett utenfor hytta.


Padling i ukjent farvann. Innimellom holmer og skjær på rolige, speilblanke dager og morsom surfepadling på bølgene utaskjærs.

God mat og drikke er selvsagte ingredienser i den perfekte ferien, så bagasjen inneholdt blant mye annet kongekrabbe, livechekylling, friske urter, gode oster og et ukjent antall flasker god vin.


Innimellom all sovingen, spisingen, lesingen, padlingen, badingen og vindrikkingen, oppholder en seg gjerne på brygga for å gjøre en blanding av all of the above i godt selskap mens en ser sola ta kvelden.

Mer skal det altså ikke til for å få til en perfekte ferie.

Velkommen hjem

Velkommen hjem, sa denne regnbuen da jeg motvillig entret byen etter en fantastisk fin ferie. Fine regnbuen.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails