mandag 31. desember 2012

Kommende arvestykke


- Mamma?
- Ja?
- Kan jeg få denne når du dør?
- Klart du kan

Rosa slikkepott som fulgte med matbladet Olive da vi var i Wales i fjor. Høyt skattet av både liten og stor.

onsdag 12. desember 2012

Bugges Organ Club christmas special

For noen år siden kjøpte Bugge Wesseltoft seg et hammond-orgel fra 1950-tallet, og siden han fikk spilt alt for lite på det, bestemte han seg for å skape en arena for det. Arenaen ble Bugges Organ Club på Soria Moria på Torshov, hvor han med ujevne mellomrom prøver å gjenskape stemningen fra amerikanske "after hours barer". Tilbakelent stemning og leken orgelmusikk med røtter i 60-og 70-talls amerikansk jazz, soul, funk og space musikk. Her inviterer han med seg både etablerte jazzmusikere og spennende talenter han har truffet på en aller annen spillejobb og har lyst å spille sammen med. Her lekes det med sjangere, og de heldige av oss har hørt han spille både med Gatas parlament og med Norsk utflukt. Her snakker vi seriøst unike musikkopplevelser.

I går var det christmas special sammen med Studio Sus og venner. Juleutgaven av organ club fortoner seg som en musikalsk venners venners-fest på scenen, hvor musikere kommer og går, hvor det lekes og improviseres, og hvor det er åpenbart at dette er like gøy for de på scenen som for oss som ser på. Her får en organ battle mellom Bugge med sitt orgel på ene enden av scenen og David Wallumrød på den andre enden, og midt i mellom står en nisseluekledd Håkon Kornstad og beviser at størrelsen faktisk betyr noe når en spiller saksofon. Dessverre ingen sang fra Håkon i år (i fjor åpnet han ballet med å synge O helga natt sånn at ståpelsen stod i hele salen), men istedet kommer for undertegnede ukjent mann inn og begynner å synge. En mann med afrofletter, grå tinninger, hvit dress og svart silketørkle, og han er soul. Han er Marvin Charles.

Simone fra D'Sound entrer scenen iført lave sko, rød leppestift og et grønt, glitrende gevir på hodet. Hun synger sin (etter eget sigende) eneste politisk halvbevisste låt, tilegnet Reidun (88), en låt om å være alene i jula. Jeg ser at den kjekke, medbrakte mannen lukker øynene og forsvinner inn i sin egen sfære. Du grønne glitrende, dette er bra.

Knut Reiersrud gir oss en språkfaglig leksjon om ulike strengeinstrumenter, en lengre historie om Setesdal, og begynner å spille et stykke fra gamle Persia. Ikke helt i min gate, men ok. Så skjer det noe. Helt alene med sitaren bygger han opp et tempo, en energi og noe som oppleves som et helt lag med rytmer som alt sammen suger midt i magen på meg. Jeg blir sittende å gape, helt bergtatt. Han begynner å synge, på noe jeg antar er persisk. Eller? Jeg ser meg rundt, møter blikket til mannen et par hakk bortenfor, og vi begynner å fnise. "Shabana Rehman løfta Mullah Krekar. Mullah Krekar ble sur". Jeg skjenker vin til både den  kjekke, medbrakte mannen og den fnisende mannen bortenfor.

Det er magisk å være her. Det bobler, lekes og les på scenen. Fy søren, så heldige vi er, vi som er i salen. Hvorfor er ikke alle andre også her? Jeg er forelsket. Litt i Bugge, litt i Knut, litt i David og Audun, mens mest av alt i den kjekke mannen ved siden av meg. Småeuforisk vurderer jeg et øyeblikk å fri, men finner ut at det er litt over the top. Fantastisk konsert til tross. Men det er utrolig fint å kunne dele slike opplevelser.

Årets konsert!



torsdag 29. november 2012

Valgets kvaler: Adventsstake




Jeg har lenge ønsket med Georg Jensen sin advensstake (over). Da den gamle i fjor hadde gjort nytten sin, så tenkte jeg at det i år kom til å handle om å overbevise den kjekke mannen om at vi trenger nettopp denne lysestaken til advent. Problemet oppstod imidlertid da jeg oppdaget at Georg Jensen har enda en adventsstake som jeg synes er like fin, nemlig Ribbons (under).

Så nå er utfordringen både å finne ut hvilken jeg selv synes er finest og overbevise mannen om at vi trenger en av disse. Problemer ass...

lørdag 24. november 2012

Ny favoritt: Ravioli-utstikker



På London-tur på forsommeren ble en ravioli-utstikker med hjem i bagasjen. Åpenbart er det lenge siden sist jeg laget ravioli, for den ble ikke testet før i dag.


I kveld skal vi ha gode venner, mange retter og god drikke i anledning at den kjekke mannen har rund dag. En av rettene er hummer-ravioli, og dermed kom London-suverniren endelig fram fra kjøkkenskuffen. Konklusjonen er ganske klar: Jippi! Utrolig lettvint med denne tingesten som både forsegler og stikker ut samtidig. Hmmm... Kanskje terskelen for ravioli blir lavere framover?

fredag 5. oktober 2012

Eplemos med et hint av kanel og vanilje

Det hopet seg plutselig opp med epler, og med ny abonnementskasse på vei, tenkte jeg at en liten porsjon eplemos kunne være en ok måte å rydde litt opp på. Jeg brukte:

  • 8-900 gram syrlige epler
  • et par dl vann
  • 1,5 dl sukker
  • 2 kanelstenger
  • 1 secondhand vaniljestang (brukt og skrapet ut frøene tidligere)

Skrell eplene, ta ut kjernehusene og del i biter. Jeg liker eplemosen best helt glatt, og skal det være biter i den, så skal de være små og fremdeles ha tyggemotstand. Derfor tar jeg en liten del av eplene og skjærer i små terninger som får koke i en liten gryte for seg. 5 minutter er alt disse trenger, sammen med en kanelstang og litt vann i bunn av gryta. Skru av varmen etter 5 minutter, strø over litt sukker og la stå og vente på resten.

Resten av eplene deles i grove biter, tilsettes ca 1 dl vann, kanelstang og vaniljestang og kokes cirka 20 minutter. Skru av varmen, fisk ut kanel- og vaniljestang og kjør helt glatt med stavmikser. Tilsett sukkeret og la koke et par minutter under lokk til alt sukkeret et oppløst. Tilsett så eplebitene, rør rundt og hell på kokte, varme glass.

Nydelig på nybakt brød, i tilslørte bondepiker og til milde oster som brie og camembert. 

Enda mer epler til overs? Prøv en eplecrumble med mandler.

torsdag 4. oktober 2012

Potet- og purreløksuppe


Potet- og purreløksuppe er en av disse suppene som ikke kan beskrives, men må oppleves. Utrolig enkel å lage med få ingredienser, samtidig som den er forførende fyldig, kremet, smaksrik og mild på en gang.
  • 3 mandelpoteter per person
  • 1/2 mellomstor purre per person
  • smør til steking
  • kyllingkraft, evt fond eller buljong
  • fløte
  • salt, pepper
Skrell potetene og skjær dem i grove biter. Del og skyll purren, og ta evt av det mørkeste grønne hvis du vil ha en lys suppe som ikke blir for grønn. Del purren i ringer og surr disse i smør på middels varme. Tilsett potetene og la surre sammen i cirka 5 minutter. Tilsett kyllingkraft til det dekker potetene og la koke under lokk i 15 minutter. Kjør glatt med stavmikser, tilsett litt fløte og smak til med salt og pepper.

Topp gjerne med noen sprøstekte baconbiter, røkelaksstrimler, purreringer eller litt god olje. Eller bare nyt den som den er. Ikke den peneste suppa i gata, men den tar det igjen på smak.

onsdag 3. oktober 2012

Eplecrumble med mandler

Jeg spiser lite epler ellers i året, men når de norske eplene kommer om høsten, da spiser jeg for resten av året også. Knasende sprø, friske og helst syrlige epler står på kjøkkenbenken klar til å raske med seg i forbifarten, eller til å lage noe av. Syrlige epler er supert i eplekaker, og den absolutt enkleste varienten er en crumble eller smuldrepai om du vil.



Til 3 porsjoner trenger du:
  • 2 syrlige epler
  • kanel og brunt sukker
  • juice fra en halv appelsin

    crumble:
  • 75 gr malte mandler
  • 50 gr brunt sukker
  • 60 gram mykt smør
  • 50 gram hvetemel
Skrell eplene, ta ut kjernehuset og skjær i biter. Hell i en liten, ildfast form, skvis over juice fra en halv appelsin og bland med kanel og brunt sukker etter smak.

Smuldre sammen ingrediensene til crumblen slik at det blir en jevn, smuldrete masse. Fordel deigen over eplebitene og klem den litt ned.

Stekes på 180 grader i 25-30 minutter. Serveres lunken med en kule vaniljeis eller vaniljekesam.

søndag 23. september 2012

Erlend Loe: Rumpemelk fra Afrika

Erlend Loe er ute med ny barnebok - Rumpemelk fra Afrika. Yepp, rumpemelk. 6-åringen sperrer øynene opp i forventingsfull fryd da hun hører tittelen, mor har et undrende øyebryn lett hevet, men vi kryper opp i sofaen for å lese. Om Marko som er tørst og vil ha rumpemelk, og som tar kvart over fem-bussen til Afrika for å finne den. Der møter han mange forskjellige dyr som både vet og ikke vet hva rumpemelk er, og som både vil og ikke vil hjelpe han i jakten.



Historien fenger seksåringen, og boka er morsom. Loes kjente, knappe språk fungerer utmerket i barnebøker, og boka er nydelig og humoristisk illustrert av Alice Bjerknes Lima De Fari. Hun veksler mellom farge og svart/hvitt på en måte som er med på å bygge opp spenningen. Mor forelsker seg litt i den ulykkelige elefanten som har mistet brillene sine. 


Vi har ikke før slått boka sammen, før seksåringen spør om vi ikke kan lese den en gang til. Hva som var det morsomste i boka? Selvsagt at den handler om rumpemelk. En er ikke seks år uten å elske sånt, noe Loe selvsagt har skjønt.

Morsom bok.

ISBN: 9788202244699
Forfatter: Erlend Loe
Ill: Alice Bjerknes Lima De Faria
Forlag: Cappelen Dam 

onsdag 19. september 2012

Suppe med svartkål, lam og perlespelt

Svartkål er ikke den vanligste kålsorten å finne i norske grønnsaksdisker. Inntil nylig var det kun én gård i Norge hvor de dyrket svartkål, denne mørkegrønne, nesten svarte kålen med blader som ser ut som forvokste kinakål. På Matstreif i helga fikk jeg imidlertid kapret til meg en pose, og sammen med restene av en lammebog innkjøpt samme sted, ble dette til en usedvanlig god suppe i kveld.

Til middag til to sultne, voksne, brukte jeg:
  • rester av en lammestek(beinet og litt kjøtt fra bogstykke)
  • et par gulrøtter og hvitløksfedd
  • en stilk rosmarin
  • 12 (små) blader svartkål (evt grønnkål)
  • 2,5 dl perlespelt/farro (evt byggryn, men husk da bløtlegging og lengre koketid)
  • litt finhakket rød chilli
  • salt, pepper
  • sitron
  • god olivenolje


Begynn med å koke kraft. Skjær kjøttrestene (2-300 gram?) fra beinet og kok kraft på bein, kjøttavskjær, et par gulrøtter, hvitløksfedd og rosmarinstilk. La koke 2-3 timer, sil fra og bruk krafta som base for suppa. Evt bruk ferdig kraft eller fond på flaske.

Hell perlespelt (jeg bruker Holli mølle sine) i krafta og la koke 10-15 minutter før du tilsetter kjøttet. Tilsett vann hvis det blir for lite væske. Skjær den grove stilken av svartkålen, strimle og tilsett i gryta sammen med salt, pepper, litt finhakket chilli og en liten skvis sitron. La koke 10 minutter til, øs opp på tallerkner og ringle over god olivenolje.

Dommen rundt middagsbordet var at dette var utrolig godt. Rene, fine smaker, og alle råvarene fikk komme til sin rett. Jeg er glad at jeg ikke falt for fristelsen med å tilsette for mye annet, selv om det nok hadde smakt godt med både litt parmesan, hvitløk, urter og mer grønnsaker. Noen ganger er less is more det som gjelder. 

tirsdag 18. september 2012

Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det

- Det er bare å gi barna variert mat fra de er helt små, så spiser de hva det skal være.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt utsagnet over? Og hvor ofte har jeg ikke snerret mer eller mindre halvhøyt til den som sier det, for det er ikke nødvendigvis så enkelt. Det er fullt mulig å ha gjort "alt rett", å ha en ettåring som spiser alt, og så likevel sitte igjen med en unge som et par år etterpå spiser ingenting og som er hysterisk redd for å prøve nye ting. Hva går galt underveis? Og hvordan kan en snu dette, uten av mat blir en kamparena?

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog og har i boka Maten barna elsker å hate - og hvordan du kan snu det gått grundig til verks på temaet. Hun skriver om hva smak er, hvordan den kan oppleves forskjellig av barn og voksne, om matlyst og om næringsinnhold. Og hun anerkjenner barns rett til å ikke like alt. Dette er et viktig premiss for en vellykket bok om temaet. Det er ikke det at ungen din ikke virker eller at du har gjort alt feil. Her kan du imidlertid få gode tips til hvordan hjelpe ungene over terskelen med å prøve ny mat og tilvennes nye smaker og konsistenser.

Boka inneholder egne kapitler om forskjellige matvarer det er vanlig at unger ikke liker. Her går Arsky inn på utfordringene og de gode løsningene med akkurat denne matvaren, hvorfor denne er viktig ernæringsmessig, oppskrifter og en siste utvei - hvordan sørge for at ungen får i seg disse næringsstoffene hvis det fremdeles er full nekt. Oppskriftene er fristende og ukompliserte, og har tips til hvordan gjøre tilpasninger til de som liker mer smak. Boka har fine bilder og er krydret med fornøyelige sitater om mat fra barnemunn.



Seksåringen her i huset har heldigvis alltid likt noen sunne ting, noen grønnsaker etc, men det har vært et sørgelig begrenset utvalg de siste årene. Og det har ikke stått på forsøkene. Nå er hun imidlertid litt lettere å få til å prøve nye ting. Med ny inpirasjon og masse input til mor, supplert med en barnebok og to om mat og kropp, så satser vi på ny giv rundt middagsbordet. Arsky sin bok kommer definitivt til å bli hentet fram og brukt for inspirasjon. Hvem vet, kanskje kan jeg til slutt finne igjen den avocadoelskende lille jenta inni den pølsespisende seksåringen min?

ISBN: 9788205423497
Forfatter: Gunn Helen Arsky
Forlag: Gyldendal

fredag 14. september 2012

Matstreif-fangst


Det er endelig tid for høstens vakreste eventyr - Matstreif på Rådhusplassen. Mens andre gleder seg til jakt og fjellturer, gleder jeg meg til å vandre i timesvis mellom boder hvor jeg kan bådde se, smake og handle. I dag fikk jeg også med meg et kurs om filetering av fisk, noe jeg absolutt trenger mer kunnskap om.

Dagens fangst ble såpass at det var godt at jeg hadde med både trillebag og mann med sekk. På kjøkkenbenken ligger det nå fristende råvarer og bare lokker. Tørrsaltet bacon fra Haugen, svartkål og polkabeter fra Toten, bondebønner, gulløye poteter, lammebog og masse forskjellig mel. 

Fikk meg en grundig prat med Trygve Nesje fra Holli mølle. Han har masse kunnskap om hvordan bruke de forskjellige meltypene, og det er utrolig gøy å handle direkte hos dem som dyrker og virkelig kan varene. Urkornet emmer har jeg verken smakt eller bakt med før, men nå gleder jeg meg til å prøve det i eltefritt brød.
 
I tillegg til masse gode matvarer, ble det med hjem en bunke gamle utgaver av matbladet Nord, som relanseres i disse dager, og noen lubne, lysende solsikker. De var egentlig bare til pynt og ikke til salgs. Men egentlig betyr jo ikke nødvendigvis.

Ikke vært på Rådhusplassen ennå? Benytt sjansen mens Matstreif er her.
 

onsdag 5. september 2012

Sett på 31-bussen




Som om jeg skulle ha sagt det selv.

Men det var Hege Susanne Bergan (1981) som skrev det idiktsamlingen Ikke noe av dette står om livet (Tiden 2007). Og Ruter som delte med oss gjennom fine Dikt underveis.

mandag 20. august 2012

Skolestart og matpakkebrød

Her i huset har vi en førsteklassing som om et par timer begynner sin aller første skoledag. Stor dag for både henne og oss. I forkant av skolestart ser jeg at google-treffene i bloggen min er preget av folk i matpakkemodus. De grove rundstykkene på bildet over saftige, rustikke og enkle å lage. Oppskriften finner du her.


Det mest populære i matpakken her for tida er imidlertid disse polarbrødlignende hjertene. Myke, saftige, utrolig lette og går de ned på høykant. Jeg baker dem tykkere enn polarbrød og skjærer dem i to når vi smører på. Varier gjerne med forskjellige former eller trill dem runde og klapp/kjvele flate. Polarbrøddeigen kan godt settes kvelden før og stå og heve på kjøkkenbenken over natta. Bruk da halve mengden gjær.


God skolestart!

tirsdag 14. august 2012

Prosjekt jærstol - resultatet




Slik ble jærstolene seende ut etter et par runder med maling. Vi har fått gatas gladeste kjøkkenstoler og er godt fornøyd.

mandag 13. august 2012

Sommerkledd



Seks år og på vei til sommerfest hos bestevenninnen fra barnehagen. Noen og tyve grader, antrekk sommerkjole og barbeint i gummistøvler. På feil fot. Og en rose fra hagen som bestevenninnen skal få.

søndag 12. august 2012

London med barn



Etter utallige turer til London på egenhånd for å besøke bestevennen der, så var det i sommer på tide å ta datteren med. I forbindelse med 6-årsdagen hennes dro vi bort en langhelg, og én ting hadde hun helt klart for seg at hun skulle gjøre der:


Kjøre toetasjers buss og sitte oppe. Det gjorde vi, om og om igjen.


London med en 6-åring betyr mindre shopping, matmarked og pub, men mer museum og park. Vi besøkte Natural History Museum, som har gigantiske dinosaurskjelett i gamle ærverdige bygninger og blåhval hengende fra taket. 6-åringen syntes det var aller mest stas med speilene som gjorde henne lengre, kortere og alt mulig annet. Jeg skal tilbake en gang sammen med mannen for å nyte selve bygget. I tillegg var vi på Science Museum, hvor vi så en fantastisk utstilling om musikk, hvor vi gjennom et interaktivt multimediakonsept fikk både dirigere og spille sammen med et filharmonisk orkester. Stor stas for både store og liten.


Shopping hører med for en 6-åring også, og vi dro på Hamleys, som påstår at de er verdens største lekebutikk. Den lille fashionistaen valgte seg til slutt et gigantisk tyllskjørt og en rosa fløyelskappe i tillegg til noe leker. Selvsagt skulle hun ha det på seg, og hun blendet rett inn i Londons gater.


I Hyde Park ligger en kjempefin lekepark med Peter Pan-tema. Stor sjørøverskute i et hav av sand, tipi-landsby og alt hva en måtte ønske. Lekeparken er inngjerdet, og adgangskontroll og lav terskel for når de anser det som fullt, gjør dette til et eldorado for de små og et avslappet sted for store. Nærmeste undergrunnstasjon er Queensway, og et besøk her anbefales om en er i London med små barn.


I Hyde Park er det i tillegg ekorn å mate, fontener å bade i, båter å leie og is å spise, så her går det lett en hel dag.

London med barn var overraskende morsomt, og jeg gleder meg til å ta henne med igjen.

søndag 5. august 2012

Prosjekt jærstol




Like etter at vi hadde bestilt 6 nye jærstoler til spisestua i det nye rekkehuset (vi har flyttet!), gir en av byens restauranter bort 70 gamle, velbrukte jærstoler. Dårlig timing.


Eller en kan snu seg rundt, haie til seg så mange stoler en får inn i svigerfars bil, gå bananas i sukkertøyfarger og male. Nye kjøkkenstoler coming up!

fredag 27. juli 2012

Ferieutsikt





Sitte ute med ullgenser, pledd og en utsikt som blir mer spektakulær for hver gang jeg løfter blikket fra boka. Bak skjulet er haren på vei fram på sin kveldstur. Over himmelen seiler ørnen majestetisk. Selv etter halvannen uke her mister jeg fremdeles pusten litt hver gang ørnen viser seg. Tro om vi får se flokken med niser i kveld også?

Sommerferie med snittemperatur på 12 grader, rikelig med vind og nedbør. Antrekket har vært ulltøy, tørrdrakt og pledd framfor bikini og solkrem. Fantastisk ferie.


- Posted using BlogPress from my iPhone

tirsdag 24. juli 2012

Helgelandssommer




Vi har leid oss hus på Helgelandskysten i sommer, og nyter lange, late, lyse dager her.



Ikke et sted en drar for sommervarme og solkrem, men for et lys det er her.



På himmelen leker vinden med lyset som skifter og speiler seg i himmel og hav.



På dager uten for mye vind er vi ute i kajakkene, og en dag dukket Havnomaden opp i horisonten. Ikke dumt med et strandhugg, et glass vin og litt kajakkprat mens en venter på at bygene skal gå forbi før en padler tilbake.



Torskefiske med stang fra kajakk er en ny og morsom erfaring. Godt å kunne ligge i flåte og få hjelp til å få sprellende torsk av kroken, og veldig gøy. Og så god fiskesuppe som det ble!



Vi spiser ferske reker med aioli pisket på dugnad, har lange, sene frokosten og glemmer lunsj fordi det kom et solgløtt og vi satt oss der istedet.



Det er fint på Helgeland, og vi skal ikke hjem på nesten en uke ennå. Fin ferie.

- Posted using BlogPress from my iPhone

onsdag 18. juli 2012

Har du sovet i en sublugar?




- I en hvaforno, sa du? På Stokkøya sjøsenter har de laget 13 fantastiske overnattingsrom hvor alt annet enn fronten er dekket av gress, slik at de bakfra ser ut som en haug.



Eneste som hinter om at dette ikke er en vanlig haug, er takvinduene som stikker opp som store bobler i gresset.



Sånn ser de ut innenfra. Litt blå himmel og gress som vaier i vinden rett over hodet ditt.



Forfra ser sublugarene ut som gamle badehus gone funkis. På en lang rekke med fronten rett mot havet.



Velkommen til sublugar 101.



Her er det i tillegg til en fantastisk utsikt elgpryd på rå betongvegger, gode senger, designstoler og et gammelt sminkebord.



Og den kuleste dusjen.



Aller best er imidlertid utsikten, lyden av bølgene og krabbeavstand til og fra Strandbaren. Vel verdt en omvei.

- Posted using BlogPress from my iPhone

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails