lørdag 21. oktober 2006

Små absurditeter

Hverdagen er full av små absurditeter som egentlig er ganske morsomme bare en får øye på dem. Som da jeg tidligere denne uka gikk og trillet vesla mens jeg nynnet en sang for henne for å få henne til å sove, uten å helt huske hvor jeg hadde den fra. Dam dam... tralala la... bang bang ...da da la da da... kill Bill...

Eller som et jeg i dag har kjøpt meg skijakke. Jeg som ikke har hatt ski siden jeg var 11 og brant skiene mine i peisen i etter en traumatisk skileirskole. Men skijakke, det har jeg. Den var billig, fin og blir en god regnjakke i høst.

søndag 15. oktober 2006

Tyven tyven

Det er ikke mye jeg har gjort meg til tyv for, men for noen år siden stjal jeg på t-banen. Jeg stjal et dikt som traff meg så midt i at det nesten ikke kan ha vært å stjele en gang.


Fraktur søker lindrende omslag
Vær gipsen min, bandasjen min,
ber vi ordløst

Vi smyger oss tett inntil en annen,
tier til anledningen kommer,

for å be om noe helt annet
enn det vi lengter etter


Torunn Borge


Dikt underveis er uten tvil det beste med hele kollektivtilbudet i hovedstaden.

fredag 13. oktober 2006

Delt glede

Noe som stadig rører meg etter at jeg har fått barn (faktisk allerede da jeg var gravid), er folk som så uventet ønsker å ta del i gleden. Gjerne folk en overhodet ikke hadde forventet det fra. Jeg blir både rørt og ydmyk over det.

Tidligere i sommer satt jeg på en benk på Grünerløkka med vesla (5-6 uker gammel) som var på sitt aller blideste og bare lå og gliste og pludret på fanget mitt, da det kommer et par med skikkelig knekk i knærne forbi. De var bleke, gustne og innhule i kinnene, men ikke synlig ruset. Dama i paret stopper opp da hun ser vesla og blir helt bløt i blikket. Begynner å prate til henne, og knøttet gurgler henrykt tilbake. Dama blir stående lenge og prate med vesla, klappe henne på kinnet og sier om og om igjen hvor fin hun er, før hun etter et kvarters tid forsiktig drister seg til å spørre om hun får holde henne. Noe hun selvsagt får lov til.

Så der sitter jeg på en benk mens ei nesten gjennomsiktig dame med knekk i knærne står og holder vesla helt andektig, og barnevognmafiaen på benken bortenfor sender megetsigende piggtrådblikk i vår retning. Tårene begynner forsiktig å trille nedover kinnene hennes mens hun prater med jenta. Og så forteller at hun også har ei datter, ei som er 16 nå. Og blir helt stille.

En blir ganske andektig over hvor heldig en selv er i en slik situasjon.

Urbaniserte bondetupper

Oppvokst dels i og dels utenfor en liten by på Vestlandet, ble jeg som god vestlending innprentet med at Oslo er en fæl by. Skitten, stygg og full av kriminalitet og bedrevitere. Rene styggedommen.

Likevel lot jeg meg lokke til byen. Motvillig til byen, men forelsket i mannen som bodde der, pakket jeg flyttelasset i en Peugot 205 og kjørte over fjellet. Det er nå 11 år siden, og forelskelsen er overført til byen mens mannen, han er historie.

Oslo er en snaut nok en småby i verdensmålestokk, men likevel det nærmeste vi kommer en storby her til lands. Samtidig er ikke Oslo én by, men snarere mange småbyer ristet sammen innenfor én og samme radius på kartet. Å ta t-banen fra øst til vest er en sosialantropologisk studie som bekrefter de fordommene en har om de på "den andre siden". Og avkrefter noen.

Torggata er en av favorittgatene mine. Her finner du et tosifret antall kebabsjapper - minst halvparten av dem utropt til byens beste og ditto stengt minst én gang av helsebyråkratene - og gata er en hinderløype av stillaser, fruktkasser, stoffruller og hull i asfalten. Her finner du byens beste konsertscene, opptil flere vinylplatesjapper, mat fra de fleste verdenshjørner, byens mest rotete og billigste sportsbutikk, frisører som klipper for en tredjedel av prisen noen hundre meter lengre vest, butikker med rosa gitarer og banjo i vinduet og byens beste dim sum. Du får til og med en anstendig kopp kaffe her. Og sikkert er uanstendig og, hvis du tør.

Mens andre benytter påsken til å løpe fra hytte til hytte på fjellet, på jakt etter en vinter på rømmen, nyter jeg bypåsken og går i småsko fra kaffebar til kaffebar på tvers av byen.

De sier at ingen blir så grundig urbanisert som bondetupper som flytter til byen. Mulig det. Godt mulig.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails