torsdag 9. oktober 2008

Akademias lausunger

Rundt 40% av de vitenskapelig ansatte i Norge er midlertidig tilsatt. Gjennomsnittssalderen før en norsk forsker får seg fast stilling er langt opp i 40-årene, noe som for svært mange innebærer minst et tiår med ymse mer eller mindre lovlige midlertidige tilsettinger, prosjektarbeider, løsarbeid med og uten kontrakt, lappeteppefinansiering fra to-tre-fire forskjellige kilder for å ha inntekt kanskje et halvt år framover før en igjen må ut med lua i hånda og tigge om penger for å få lov til å jobbe. At en først får fast jobb og den tryggheten dette gir når en er over reproduktiv alder, er heller ikke direkte gunstig.

I løpet av de neste ti årene, kan 40% av norske forskere gå av med pensjon. Regnestykket burde dermed på papiret kunne gå opp - la de 40 prosentene midlertidige erstatte de som går av med pensjon. Men slik fungerer det ikke. Ikke engang i nærheten. For å spare penger lar institusjonene gjerne være å ansette nye når noen går av med pensjon. De har jo uansett nok av midlertidige som gjerne tar i et tak og som det er mye mer behagelige å forholde seg til. Uforpliktende.

Forskjellen er stor innen de forskjellige fagområdene. Mens de fleste humanister kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen over, sliter realfagene med å rekruttere folk. På Høgskolen i Bergen har det stått ledig stillinger på ingeniørutdanningen i flere år. De får ikke kvalifiserte søkere. For hvem gidder vel å jobbe under arbeidsforholdene i akademia når en kan få mye bedre betalte jobber i nærinsglivet? Det er bra med høy kompetanse i næringslivet, men den må ikke utarme de som faktisk utdanner disse kompetente medarbeiderne.

Regjeringen lovet lenge å legge fram en egen rekrutteringsmelding. Den skulle si noe om hvordan Norge skulle løse rekrutteringsutfordringene innen forskningen. Hvordan legge til rette for en ny verdiskaping uavhengig av oljen, hvordan bygge Norge som kunnskapsnasjon, hvordan erstatte de som går av og gjøre det mulig for dem som kommer etter å ta del i denne angivelig ønskede verdiskapingen.

Etter flere utsettelser, begravde regjeringen den angivelig ferdigskrevne rekrutteringsmeldingen i en skuff med forklaringer som var så flaue og ulne at jeg snaut nok husker hvilken unnskyldning de brukte.

Nå er de akademiske lausungene lei. Så lei at de tar skjeen i egen hånd og skriver meldingen selv. De gjør den jobben regjeringen ikke selv klarte. Støtt opp under lausungenes opprop og kom med innspill til meldingen deres her.

søndag 5. oktober 2008

Vicky Cristina Barcelona

Vicky Cristina Barcelona er Woody Allens siste film med norsk premiere denne helga. Den handler om to svært forskjellige amerikanske venninner som tilbringer sommeren i Barcelona og deres møte med en spansk kunstmaler og etter hvert hans ekskone.

Filmen er umiskjennelig Allensk med nydelig timing, underfundig humor og tette dialoger uten at den tipper over i det masete nevrotiske. At han selv ikke spiller i filmen er et pluss i så måte. Han er en fantastisk regissør, men har i utgangspunktet én karakter på sitt repertoar som skuespiller, og det er en rolle som fort blir for dominerende i forhold til det han ellers er så fantastisk flink til å få fram som regissør.

Dette er hans tredje film med Scarlett Johanson, og det sies at hun er hans nye muse. Hun kler virkelig Allens lidenskap og uttrykk, og jeg håper at vi får se henne i flere av hans filmer framover. Denne filmens store stjerne er imidlertid uten tvil Penelope Cruz. Hun spiller på fullt register fra villt temperament til varme og sensualitet på en måte jeg aldri har sett fra hennes side. Så er hun altså ikke bare hår- og klesmodell.

Javier Bardem, som spiller kunstmaleren, er et nytt og på alle måter hyggelig bekjentskap, men dette er uten tvil de kvinnelige rolleinnehaverenes film.

Om en liker Woody Allen, er denne filmen et must. Om en ikke liker han, er dette en film en likevel bør vurdere å gi en sjanse.

tirsdag 30. september 2008

Hvor har jeg vært? del 2


Jeg har vært ute og reist igjen, og denne gangen er stikkordene kaldt, vakkert og bevæpnet.

Hvor har jeg vært?


fredag 19. september 2008

Hvor har jeg vært?


Det er alltid morsomt å se på mer eller mindre kjente ting fra nye vinkler.

Noen som vet hvor jeg har vært?


Edit - stikkord: Europa, byråkrati, badeball


Svar: Hovedkvarteret til Council of the European Union i Brussel

tirsdag 9. september 2008

Sparekniven




Prinsesse Vil Ikke har listet tiltakene i sitt prosjekt Spare. Jeg svinger også sparekniven for tida, så her er min liste:

1. Jeg har gitt meg selv besøksforbud på Kaffebrenneriet. Vel, med åpning en sjelden gang iblant, men ikke daglig. At kaffebrenneristene etterlyser meg, sier vel sitt

2. Ukesmenyer. Ikke bare sparer jeg penger, men jeg slipper også å finne ut hva vi skal ha til middag hver eneste dag. Fokus framover er på hva som er sunt, ikke hva en oversulten kropp med lavt blodsukker fyser på i butikken. Vinn vinn!

3. Null godteri til meg.

4. Ingen vindusshopping på nett. Det er litt for lett å gå gjennom vinduet.

5. Vin hjemme, ikke ute.

onsdag 20. august 2008

Prosjekt puter til barnerommet



Det nærmer seg to år siden jeg fikk symaskin i gave, og i dag bestemte jeg meg for at det var på tide å ta den i bruk. Prosjekt puter til barnerommet har eksistert i hodet mitt en stund - 4 store og 2 mindre puter til å ha i dagsenga/lesekroken inne hos vesla. Forskjellige farger på putene, og en bokstav på hver pute som tilsammen utgjør navnet hennes.

Problemet så langt har vært å finne stoff i rette fargene, men etter noen dagers hjemmefarging og en raid innom de fleste av byens sybutikker, er jeg nå i gang. Nå er det symaskinen som volder meg hodebry, men jeg er ikke kjent for å gi meg så lett...

Rapport følger!

lørdag 16. august 2008

Småknirking



Utrolig hva en finner på You Tube. Jeg smeltet helt for denne fornøyde lille knirkejenta :)

fredag 8. august 2008

Fantastisk sommervær




I sommer har det vært flere kvelder med skikkelig tordenvær, og jeg elsker det. Sist satt jeg ute i bakgården med gode naboer og så himmelen gradivs gå over fra blå til skyet til intenst dyp oransje på den ene enden og helt svart i den andre. Etter hvert kom buldringen og så ble hele himmelen lyst opp. Vi så ikke selve lynene, men hele gårdsrommet (som er stort) ble lyst opp av lynet som speilet seg i 150 vindusruter samtidig.

Etter hvert måtte jeg inn med katten og slippe han inn nederst i klesskapet. Han liker nemlig ikke denne buldringen, men selv ble jeg sittende i stuevinduet med en fantastisk utsikt til fyrverkeriet utenfor. Det kan godt komme et par slike runder til i løpet av sommeren.

fredag 20. juni 2008

Mer muffins



Jeg har tidligere blogget om muffins, og i anledning veslas 2-årsdag i går, tok jeg den helt ut. Skikkelig over the top med rosa jordbærglasur, seigdamer, non stop, strøssel i alle farger og størrelser, toppet med små drinkparasoller.

Selv synes jeg at hele greia var relativt kvalmt, men ungene i barnehagen elsket dem. Det er morsomt med barn :)

torsdag 12. juni 2008

Akutt havesyke



















Jeg er rammet av akutt havesyke, noe som ikke er helt uvanlig etter at jeg har fått nyhetsbrev fra Logo sko. Disse skoene hadde vært perfekte til opptil flere sommerkjoler, og ettersom de er Campers, er de sannsynligvis gode å gå i også

Hmmmm...


mandag 9. juni 2008

Minnefremkallere

Jeg var en gang prøvekanin på et kurs i avhørsteknikk, og det var morsomt å se hvordan de brukte det å hente fram sanseinntrykk for å få meg til å huske detaljer jeg ikke engang var bevisst på. Plutselig satt jeg der og fortalte ting jeg et par minutter tidligere ikke husket at jeg husket. Morsomt å ha vært med på.

Lukt er angivelig den sterkeste minnefremkallende sansen. Noen ganger kjenner jeg en lukt jeg ikke har kjent på lenge, en jeg ikke klarer å identifisere, men plutselig er jeg tilbake på steder jeg helt hadde glemt. Små øyeblikk flimrer forbi på netthinna. Noen ganger får jeg ikke tak på minnet, men blir stående igjen med en sterk følelse av noe. Et minne som ikke helt vil fram.

Lukt er vanskelig å legge ut på nett, men musikk er en god nummer to. Når jeg hører sangen under, er jeg på biltur Norge på langs med kajakken på taket og har aldri følt meg friere. Sommeren 2002 - tidenes ferie - sammen med Kent.

lørdag 7. juni 2008

Perfekt øyeblikk


Sitte på bryggekanten og se inn i midnattsola med chablis i glasset og nye sko. Mangler ikke mye da.

søndag 1. juni 2008

Sommerønske


Finnes det en sommernisse for oss som er snille på denne tiden av året også? Jeg ønsker meg et par uker på en hytte ved havet nå i sommer. Uker med lange, late dager hvor vi ikke skal ha større planer enn å bygge sandslott, klø de nye myggstikkene, spise god mat og ditto drikke.

torsdag 29. mai 2008

Velkommen hit


Jeg gir opp blogg.no og har flyttet alle innleggene mine med inn hit. Har dessverre ikke funnet noen måte å kopiere over alle kommentarene på, så det ser litt stusselig ut enn så lenge.

Velkommen inn!

Å slette en venn


Noen ting føles rarere enn andre. Å slette en nær venn fra MSN-lista etter at han er død er en slik ting. Rart. Men enda rarere var det å ha han der, og få fram ”Høyreklikk for å se måter du kan kommunisere med denne personen på” hver gang jeg pekte over nicket hans

onsdag 28. mai 2008

Memory Lane

Jeg er på You tube-kjøret i kveld og har funnet mye å mimre over. Først ute er Beautiful South med sin nydelige Song for Whoever.



Stop med Sam Brown hadde jeg gleden av å være førstemann til å spille på lokalradioen hjemme. Det vil si at jeg maste på med- og sjefsprogramlederen til han til slutt ga etter å gikk med på å spille den. Låta ble en monster-hit, og han var usedvanlig fornøyd med å ha lansert den til folket. Jeg fniste alltid litt for meg selv da.



Marianne Faithful er en dame jeg ikke hadde noe forhold til før jeg ble dratt med på en konsert med henne i London for et par år siden. Ikke helt min greie i utgangspunktet, men den kvelden står fremdeles for meg som en av mine beste konsertopplevelser. Stemmen er en kapittel for seg selv, men dama har i tillegg en tilstedeværelse som var helt enorm. Fra det øyeblikk hun entret scenen, eide hun lokalet og alle i det. Innimellom delte hun små anekdoter fra sin lange karriere, som da hun var på middag hos Roger Waters og ikke ga seg før hun fikk lov å bruke en sang han hadde skrevet som hun ville ha. Fantastisk dame.

onsdag 21. mai 2008

Just one of those days

I halvsøvne oppdager jeg at jeg ikke har rene bluser og tar en t-skjorte under dressen istedet. På vei til dagens gjesteopptreden rekker jeg akkurat å kjøpe en ny bluse som jeg skifter på meg på toget på vei til møtet.

I en sving søler jeg kaffe på den nye blusen, skifter på nytt og ankommer møtet i den opprinnelige t-skjorta.

Shit happens. Midt i en sving.

mandag 12. mai 2008

Carrie og jeg

carrieentryway

Kveld 2. pinsedag og jeg burde forberedt morgensdagens foredrag. Det vil si at jeg har gått gjennom det og satser på å flyte på rutinen, mens jeg sitter her og ser gamle episoder av Sex & The City. Og der seg jeg den - lampa mi - i leiligheten til Carrie.

Hennes står på bordet til venstre i bildet og min står rett til venstre for TVen. Jeg forelsket meg totalt i den da jeg var på blondinetur i New York for mange år siden (før SATC), og den ble med meg hjem som et ekstra, ulovlig kolli håndbagasje på veien hjem.

Det er slike suvernirer jeg liker å kjøpe med meg når jeg er ute og reiser. Jeg har en hel haug kjøkkenutstyr , servise, glass, bilder og annet fra ymse reiser. I tillegg til mange mange sko. Kjøleskapsmagneter og Det skjeve tårn i Pisa som bordlampe er ikke helt min greie. Men lekre lamper, høyhælte sko og overdimensjonerte serveringsfat, det er det. Og for meg knytter det seg akkurat like mange minner til disse.

søndag 11. mai 2008

Nærsynt

fimg0650 copy

Noen ganger er det helt greit å være nærsynt. En oppdager iblant så mye mer når en må gå litt tettere innpå.

fredag 9. mai 2008

Smakskombinasjoner

speke1
foto: dagbladet.no

Smak er rare greier. Selv er jeg kanskje litt over snittet opptatt av mat, men jeg har også mine ting jeg helst unngår. Jeg for eksempel skikkelig ostepyse og unngår i det lengste oster som er mer hårete enn min langhårede katt. Stor var derfor skepsisen første gang jeg fikk (dvs måtte) smake gorgonzola og Sauternes. Det ble presentert som blåmuggost og søt, temperert hvitvin - mens mine preferanser var mer i retning Norvegia og Chablis. Motvillig, forsiktig smaking og ... wow! Hvordan to smaker en i utgangspunktet ikke er veldig begeistret for kan ekspoldere til en tredje, helt himmelsk smak i munnen på en, var en ny og skjellsettende opplevelse.

En ny verden hadde åpnet seg, og ikke bare har jeg blitt mer åpen både for rare oster og søte viner, men jeg har i tillegg oppdaget smakskombinasjonenes verden. Siden har det blitt mange mer og mindre vellykkede, og blant vinnerne er:

  • Grillet asparges med parmaskinke og god olivenolje
  • Mørk sjokolade og pasjonsfrukt
  • Pasjonsfrukt og champagne
  • Ferske, kokte artisjokker og prosecco (eller champagne)

Og det beste av alt: At jeg fremdeles har de fleste fantastiske smakskombinasjonene uoppdaget foran meg.

onsdag 7. mai 2008

Havesyke

47078status348x232

De gamle lenestolene går i containeren i forbindelse med dugnaden i dag. De har gjort sin innsats og forlater oss med både kuttskader (sirkelsag - ikke spør...), ødelagte armlener og rødvinsflekker. De to stolene skal erstattes med én ny, men hvilken?

Økonomien er begrenset og smaken i heimen sterkt divergerende. Vi er imidlertid enige om at vi vil ha en stol å krype opp i, ikke en å sitte pent på. Det gjør heller ikke noen om den har litt farge slik at vi får en kontrast til den grå sofaen. Stolen på bildet kommer fra Hilmers Hus og står høyt på min ønskeliste.Men så var det det der med prisen da...

lørdag 3. mai 2008

Min by


Jeg har en teori om at alle har én by som er sin. Du kan besøke fremmede byer som er vakre og steder du ønsker å dra tilbake til, men når du kommer til byen din, da vet du det bare. Første gang jeg var i Roma, fikk jeg umiddelbart en følelse av å ha kommet hjem. Roma er byen min.

Forrige uke var jeg et snartur i Roma i forbindelse med jobben, noe som innebar mye jobb og lite fri. Siste kvelden stjal jeg meg imidleritd noen timer på frifot. Jeg gikk rundt litt på måfå bare for å innhalere byen, idet jeg snublet over en gammel mann som satt på en liten piazza og spilte flygel. Gjenklangen mellom husveggene var helt utrolig, og den gamle mannen hadde en tilstedeværelse som krøp totalt under huden på meg. Jeg ble stående fjertret til han sluttet og spille. Han øvet til en konsert han skulle ha senere på kvelden, og jeg var hjertelig velkommen tilbake da. Dessverre hadde jeg andre forpliktelser om kvelden, men det lille intermezzoet jeg fikk med meg, var like minnerikt som noen konsert.

Roma. Min by.

Ulykkelig kjærlighet

Vel, nå som jeg har kommet ut av interiørpornograf-skapet, kan jeg like godt avsløre min ulykkelige kjærlighet i samme slengen. Møt BL6:


bl6
foto: bestlite.dk

Et par Bestlite BL6 hadde gjort seg alldeles ypperlig som leselys over sofaen min, men prisen er dessverre ikke like lekker som lampene. At jeg trenger to + en gulvlampe gjør ikke prisen mer sympatisk, Etter en lengre hjertesorg, har jeg imidlertid funnet en ok erstatning. Ikke noen BL6, men noe litt mer fornuftig i samme stilen som også passer bra over sofaen.

Men sukk...

fredag 2. mai 2008

Skulkedag

03viellesvignespf

Lite slår følelsen av å ha fri når alle andre jobber. I dag har jeg noe så sjeldent som en avspaseringsdag uten andre planer enn å få litt alenetid og fikse litt småting hjemme. Slike fridager gir meg en deilig, forbudt skulkefølelse, og jeg nyter det.

Etter å ha rukket lenge utsatte storprosjekter som å henge opp en klesstang på rommet til vesla, epilere leggene og ta hårkur (kommer folk til å kjenne meg igjen tro?), sitter jeg nå og spiser lunsj med noen pizzastykker fra i går kveld (blå castello, rødløk, sopp og parmaskinke) og et glass Pouilly Fumé. I ørene surrer Jack Jones, og i kveld skal jeg ut ov drikke vin med gode kolleger.

God helg!

Interiørpornografen ut av skapet

Det bor en interiørpornograf i meg. En som elsker glansede interiørmagasiner, egen og andre oppussingsprosjekter og interiørbutikker i inn- og utland. I tillegg har jeg en stor svakhet for bøker, noe som bl.a. resulterer at det i bokhylla står bøker som Living With Books - en bok om oppbevaring av bøker.

Stor var derfor siklefaktoren da jeg i det forrige Living etc fant reklame for bokhyllene under. På den andre siden: Hvem pokkern har plass til noe sånt? Ikke jeg. Men det er lov å drømme...


bokhyller


Foto: www.nevillejohnson.co.uk

torsdag 1. mai 2008

My Beautiful Mommy


På morgenens nettrunde, kommer jeg over nok en Du tror det ikke før du får se det-sak: My Beautiful Mommy -en barnebok skrevet av en plastkirurg for å forklare barn om mors plastiske operasjoner. Boka er rikt illustrert med en Barbie-lignende mamma med bar mage som forklarer sin lille datter om hvorfor hun trenger operasjoner for å bli penere, og hvordan hele familien må hjelpe til under mors rekonvalesens, f.eks at far må lage frokost og at storebror må rydde klærne sine.

Dette er så hårreisende at jeg har ikke ord. At folk av forskjellige grunner ønsker å operere seg penere, er så sin sak, men å forklare det til barn på denne måten - spekket av sexistiske (er det egentlig et ord på norsk?) rollebilder og hvor en formidler at dette er en del av det å være voksen og vellykket - hva gjør det med et lite barn?

Denne boka er altså laget ut fra et behov. Er det mulig?

torsdag 21. februar 2008

Pedagogisk politisk korrekt

Politisk korrekthet er et kjent begrep. Kjent, trygt og latterliggjort. Når en blir foreldre, heves imidlertid lista - en skal ikke lengre bare være politisk korrekt. En skal være pedagogisk korrekt også. Helst samtidig. Pedagogisk politisk korrekt.

Det pedagogiske programmet skal helst begynne allerede inni mors mage, og det er angivelig å forvente at barna snakker rent og teller til ti før de er to. Forutsatt pedagogisk politisk korrekte regime, that is. For du ønsker vel barnets beste?

En skal oppdra barna sine i et giftfritt miljø uten skarpe kanter av noe slag, det være seg fysisk eller verbalt. Barna skal helst erfare grenser uten at noen noen gang ytrer ordet 'nei' eller, gud forby, hever stemmen.

I dag stappet jeg til halvannetåringen en kjeks i hver hånd slik at jeg fikk mulighet til å lage middag med hvertfall én hånd. Dette var etter at hun i et forsøk på å klatre oppover sin kokkelerende mors buksebein hadde klart å dra hele buksa av meg. Da kjeksen var oppspist og jentungen istedet begynte å klatre på bordet, kjeftet jeg på henne, satte henne på gulvet og lot henne sitte der til hun ble lei av å hyle og begynte å plage katten istedet.

Pedagogikk my ass...

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails