Å se storbyen legge seg

For et par uker siden var jeg i London, en by jeg har besøkt utallige ganger etter hvert, og på en søndagstur langs Themsen, gikk vi innom en pub. Der ble vi sittende ved noen alldeles fantastiske vinduer som badet lokalet i lys og med utsikt til St. Pauls på andre siden av elva.


Her vil jeg sitte og se på at det blir mørkt, sa jeg. Og så bestilte vi oss en ny runde og gjorde det.

Bare sitte der og se byen skifte farge og stemning. Fra grått til fantastiske blåtoner. En himmel med solnedgang som vi ikke så, bare skimtet, men som lekte seg med skyene og byens skyline.

Til det til slutt var helt mørkt og alle lysene på andre siden var blitt til selve byen.

Vi kom oss aldri på museet før det stengte, og det gjorde ingen verdens ting.

Lengsel

Den som kunne ha vært her nå. I ett med kajakken, med åra som en forlengelse av armene, armer som takfast drar mot den åpne horisonten. Ikke et skjær, ikke et menneske, bare kroppen som jobber, finner rytmen med bølgene, tankene som vandrer og kurs mot den buede linja der himmel og hav møtes.

Bake bake bolle

En grå søndag i oktober frister det mer å være inne enn å leke i løvet i parken. Da finner en fram mel, gjær og resten en trenger for å bake boller, tilsetter en ivrig treåring, håndsydd bakeforkle arvet fra mormor og lar det stå til.


Små barnehender elter, knar og kaster deigen opp i lufta. Melet fyker rundt oss sammen med trillende barnelatter. Selve rullingen blir fort kjedelig og overlates til mamma, men hun kommer desto sterkere tilbake når bollene skal danderes på stekebrettet.


Da sniker klissete barnehender seg ned i forklelommen, og vips så er bollene dekorert med små rosa og lilla drops som var igjen fra lørdagen.


Bollene ble skrekkelig klissete med en relativt rosa smak, og var selvsagt helt uimotståelige.

Badehus

Langs Oslofjorden ligger det en rekke badehus. Bitte små dukkehus ligger der som en eksklusiv port til en bitteliten, privatisert del av fjorden. En må gjennom det lille huset for å komme til brygga på andre siden, og selv om badehusene ligger som perler på en snor, så er det likevel din brygge.

På Ormøya ligger det en arkitektonisk perle av et badehus. Stramt, og moderne i form og materialvalg, samtidig som det glir perfekt inn sammen med de tradisjonelle badehusene ved siden av. Det er tegnet av Dahle & Dahle arktitekter i 1999.

Høstlig kontrast

En skal ikke mer enn en kilometer fra Oslo S før en er skikkelig på landet. Ikke at det er så mange bønder der, men mengder med båter - seilbåter, snekker, tankskip, lastebåter, kajakker, daycruisere, fartsbøllebåter og en og annen robåt.

I tillegg er det noen alldeles fantastiske heisekraner der. Enorme og majestetiske mot den klare høsthimmelen, og omkranset av trær med varme høstfarger som gløder i høstsola og skaper en fantastisk kontrast til den kjølige, harde, men likevel elegante metallkolossen.

Varmt mot kaldt. Stramt mot myk. Organisk mot industrielt. Vakkert.

Søkt i Tanketanken?

I kveld har jeg moret meg med å se på hvor Tanketankens lesere kommer fra og hvilke søkeord som eventuelt har brakt dere inn hit:

Ole Martin Skaug - en av mine favorittkunstnere som dessverre ikke har noen hjemmeside. Googler en han, kommer Tanketanken høyt opp på lista som følge av denne posten. Hvilket minner meg på at det er på tide å lage del II av den.


Sengetøy 220x240 - felles skjebne, felles trøst. Jeg har heller ikke funnet noen bra løsning på dette problemet ennå.

Murakami chair - vakre, geniale stolen!

Svømmehall+naken og kliss+nakne+damer - hmmmm... disse søkeordene tastet inn i en søkemotor bringer dere altså til min uskyldige lille historie fra svømmegarderoben...

Mellomgulv+sprit - denne kombinasjonen søkeord tar dere med på en av sommerens beste rockekonserter: Howl på Last Train

Anders Malmø - som Ole Martin. Skaff deg den hjemmesiden, gutt!

Feet - mulig fotfetisjisten ble skuffet da han bare fikk se mine Happy feet on a rainy day? Dette får meg for øvrig til å lure på hva det hadde gjort med statistikken om jeg skrev litt mer om silkestrømper, lakk-støvletter og trange jeans...
Med andre ord er det utrolig hva en kan finne svar på i Tanketanken! Eller ikke...

Brente sommerminner

Ute er det grått og trist og sommeren er bortimot så langt unna som den kommer. Da er det fint å tenne stearinlysene, skjenke vin i glasset og gå gjennom sommerbildene.

Der dukket denne skjønnheten opp, og sammen med den minnene om en fantastisk fin sommerferie uti havgapet, med stillhet, kajakk, gode bøker og kaldt, klart vann med slike skapninger som dette i.

Klare, dype farger og lange, brennende tråder som svir lenge etterpå om en ikke klarer å styre unna i tide


og samtidig så skjør, nesten gjennomsiktig og utrolig vakker. Aller vakrest på en trådlengdes avstand.

Sukk, neste sommer er ganske langt unna...

Juleglede på forskudd

På flickr fant jeg i kveld dette fantastiske bildet tatt av magda.indigo, som forteller følgende om det:

We had a photo gallery and it was just before Christmas. I was doing the window dressing, and had decided, since Christmas is greatly connected with children to use that as a theme. I bought one of the electrical Santas holding a candle, moving his head, with a very kind and jolly face, totally new then, a huge success, kids kept dragging their parents to see it.

It was in the morning, cold and driftsnow flying, nobody in the streets yet, although the angels were already singing the carols over the tannoys. Santa was doing his thing, I was giving the framed images a last wipe, when I heard a gentle thump and I looked up to see this sweet tender moment.

This elderly gent stood there, looking with the joy of a child in his eyes.

I grabbed my camera, I saw I had one shot on a 400 asa left to take this one off image, I also did not know how long he was going to brave the elements, turned out he gazed for quite some time. ONE SHOT
Always keep the child in a small corner of your heart, never let go of that wonderful feeling...

Et fantastisk bilde jeg bare måtte dele med dere.

I dag gleder jeg meg også til jul.

Enda tristere

Det er nesten så en kan mistenke Dagbladet for å ha lest gårdagens post om årets tristeste avisdag, for i dag bestemte de seg åpenbart for å toppe skattepornografien med å klistre bildene av en psykisk syk mann på hele forsiden med overskriften Se hvor syk han er.

WTF???

Illustrasjon av Markus Myhre.

Årets tristeste avisdag

I dag skriver vi årets desidert tristeste avisdag. Halvparten av forsiden på enhver nettavis er "saker" om Hvem tjener mest, Hvem tjener minst, Hvem har tapt mest penger siden i fjor, Hvem er Norges rikeste arving, gründer, prinsesse, dovasker eller realityidiot. For ikke å snakke om Her kan du sjekke hva dine naboer/kolleger/venner/familie/uvenner/fandens oldemor tjener.

Ett spørsmål er hvorfor dette er nyheter. Det svaret er like enkelt som det er trist: Kikkeren i oss og opplagstall. Dessverre.

Et annet og viktigere spørsmål er hvorfor i alle dager dette er offentlig informasjon. Ikke bare er det offentlig, men det er altså helt greit å distribuere og offentliggjøre skattelister elektronisk her i landet samt gjøre disse søkbare og til og med tjene penger på dem gjennom sms-tjenester osv.

I 2004 ble reglene for offentliggjøring av skattelistene skjerpet slik at listene kun var tilgjengelige for enkeltsøk i tre uker etter offentliggjøring. Skattelistene ble da lagt ut elektronisk på Skatteetatens nettsider og i papirform ved likningskontorene. En lovendring i 2007 medførte at pressen igjen kunne publisere skattelistene på sine nettsider.

Regjeringens begrunnelse for å gjeninnføre pressens innsyn i skattelistene var blant annet et ønske om å styrke den kritiske debatten rundt skattesystemet.

...

Datatilsynet vil imidlertid gjenta sin oppfatning om at det strider mot sentrale personvernprinsipper at opplysninger den enkelte norske borger er pliktig til å levere inn, skal kunne brukes til underholdning, gjøres søkbar eller tilbys for salg via mobil i form av SMS-tjenester, kobles opp mot andre eksisterende nettjenester eller lignende. Det er også betenkelig at offentliggjøringen av skattelistene skjer før klagefristen for påklaging av ligningen har gått ut.

(fra Datatilsynet)

Amen til Datatilsynet og Hva f... mener dere med dette?? til regjeringen.

Datatilsynet har for øvrig lagt ut en oppskrift på hvordan blokkere facebook-applikasjoner som søker opp dine skatteopplysninger. Ikke at det hjelper mot alle mulige andre slags søk, men det kan nå være en liten statement til dine mer eller mindre gode venner.

Happy feet on a rainy day

Når det er grått og trist, får en gjør det en kan for å dra dagen opp litt. Glade føtter i dag.

Hverdagslykke og -bekymring

Hverdagslykke er å stå på kjøkkenet og skrelle poteter og høre treåringen le så hun hikster der hun leker med katten på stua.

Hverdagsbekymring er å etter en stund registrere at det faktisk er stille på stua, og snike seg forsiktig inn for å se hva som skjer. Der er Noen i gang med å dekorere mammas vase med post its og tape.



- Hva gjør du?
- Jeg lager sol til blomstene, for de trenger sol

- Kan du gi meg saks, mamma?

Hverdagsbekymring og hverdagslykke.

Byvandring

Denne krokett-kølla venter visst på noen. Kanskje den venter på sommeren?


En vandring på gamle tomter. Her har jeg bodd

og her kunne jeg godt tenke meg å bo.


På den andre siden er det ikke helt sikkert at vi ville ha passet inn.
Ungene her er visst sakte


og kjærligheten ensom


men den er der

Oslomorgen

Foto: Tom Kolstad

Aftenposten har i dag en utrolig fin billedserie som viser Oslomorgen i oktober. Akkurat slike øyeblikk jeg ser når jeg går til jobb og barnehage og tenker at nå skulle jeg hatt kamera med meg. Og så har Aftenpostens Tom Kolstad vært ute og fanget øyeblikkene for meg.

Byens stemme

Murakami chair

I dagens nettrunde kom jeg over denne lette, lekre gyngestolen med integrert leselampe. Ikke bare er den integrert, men den lyser faktisk med den energien du produserer når du gynger!

Lampeskjermen er ikke en lampeskjerm, men en OLED lyskilde som skjelner mellom lys og mørke slik at energi produsert når det er lyst ute, lagres i det integrerte batteriet. Stolen er designet av Rochus Jacob og vant delt førstepris i DesignBoom Green Life Competition.

Nice!

Lyspunkt

Når dagene er tunge, og det er lettere å se skyene og regnet enn de fine høstfargene, da er det god medisin å hente en ivrig treåring i barnehagen og bruke god tid hjem. Å sparke i løvhaugene sammen, høre på den nye sangen om grisen og den om kua, og gi fart på huska.

- Mere fart, mamma! Helt til himmelen!

Noen ganger er mere fart og å få sparke litt i løvhaugene det som skal til for at dagen skal bli litt bedre.

Etterlysning

Etterlyses: Ro

Myke drømmer

Nå som det blir mørkere og kaldere ute, er det desto deiligere å kunne krølle seg under en myk, varm, stor dyne på et kjølig soverom. For et års tid siden kjøpte jeg meg en dobbel dundyne, og jeg er på jakt etter et flanell sengesett til den. Da er det selvsagt dumt å ha kjøpt dyne på Ikea, som ikke har norske standardmål, men opererer med dobbeldyner på 220x240.

Etter å ha saumfart hovedstadens og nettets butikker som selger slikt, står jeg igjen med La Redoute som tilby flanellsettet over. Det er imidlertid nesten det eneste jeg finner i flanell i rett mål. Noen som har erfaring med kvaliteten på sengetøyet derfra? Eller vet om flere steder som selger sengetøy i størrelsen 220x240?

Livet er for øvrig for travelt til at jeg rekker å blogge så mye for tida, men det blir snart bedre.