Søndagsscener fra en svømmehall nær deg:
Etter halvannen time i bassenget er vesla sånn passe overstimulert, trøtt, grinete og har turboen på høygir. Jeg prøver å tørke henne. Hun løper vekk. Sklir på vått gulv, slår seg og griner. Blikk fra folkene rundt.
Grinende unge på fanget. Tørker snørr, tårer og litt badevann. Får bleia halvveis på febrilsk sprellende unge som hyler og til slutt kommer seg løs.
Befridd unge er overlykkelig og løper et par æresrunder med naboens deodorant før hun gjemmer seg for mammaen bak noen store nakne damer. Naken, stadig mindre munter mamma løper etter, beklager til de nakne damene og river vesla løs fra damenes dissende lår.
Går tilbake til de dissende damene og henter naboens deodorant med sprellende unge under armen. Fremdeles naken selv. Ungens bleie som var halvveis på, ligger nå våt i dusjen. Hentes og kastes.
Ny bleie trylles fram fra den utømmelige mammabaggen. Festes på sprellende unge sammen med body. Bak fram. Tenker at ungen nå er varm nok til at en kan vie seg selv litt oppmerksomhet.
Er luksusdame som tørker seg selv samtidig som en unnskylder seg forsiktig til naboen. Leter etter eget undertøy blant badeleker, bleier, våtservietter, klær og naboens deodorant. I sideblikket oppdager jeg at vesla er på vei full fart ut av garderoben.
Løper etter og akkurat idet jeg er på vei ut i døråpningen ut til billettsalget, kommer jeg på at jeg er naken. Jeg er ikke presentabel naken. Stiller meg bak veggen, med hodet ut i døra og roper til den nærmeste damen jeg ser om hun kan fange vesla og retunere henne til meg.
Leende dame fanger vesla, som er strålende fornøyd med all oppmerksomheten. Barnet overbringes til sin mor som står kliss naken halvveis i døråpningen til billettsalget. Resten av de billetterende deler damens sans for humor.
Barnets far dukker opp i døra ut fra herregarderoben, får halvnakent barn overlevert fra helnaken, svett, fresende mor som med påtatt verdighet subber tilbake inn i garderoben for litt kvalitetstid med seg selv.
Hvis hun bare finner undertøyet sitt.
6 kommentarer:
Oioioi, det hørtes stressende ut, for å si det mildt. Hvordan endte det til slutt?
Det endte med at jeg gikk alene inn i garderoben, samlet sammen veslas ting og overleverte dem til pappaen i døråpningen. Denne gangen inntullet i håndkle. Deretter brukte jeg all nødvendig tid for å tørke eget hår mens propellen ble påkledd av sin far ute i bilettsalget.
Neste gang ble vesla med pappaen i garderoben :)
Hun er litt Turbo, den lille vesla di. Som både holder mor og far i ånde med sin energi. Jotakk, kjenner meg igjen i deler av det du skriver og trøsten er at ... det roer seg etter hvert som de blir større. Men enn så lenge må du leve i nuet og takle utfordringene som kommer.
Gudd løkk !
Marit c",)
PS! Nice to have you back. Du skriver knakende godt ....
HAHA!
Foreløpig er det godt å ha en som bare ruller og drar seg skikkelig fort bortover garderobegulvet.
.. å nå husker jeg hvorfor jeg ikke likte å ha med ungene i svømmehallen .. :o/ :o)
Heldigvis - med unger går alt i perioder, snart er dette historie også :o)
Ha ei flott ny uke - klemmer!
Jeg er Vesla
Legg inn en kommentar