Så vanskelig det enn er å bestemme én, så tror jeg nesten av Ole Martin Skaug er min favorittkunstner. Jeg elsker hans absurde, grove keramikkfigurer med sine tragiske uttrykk fulle av galgenhumor.Den første jeg fikk var fisken over. Jeg hadde vært forelsket i den lenge, og mer enn hintet til min daværende ektemann om at det fantes et nytt object for my affection. Han kunne ikke fatte og begripe hva jeg så i denne grusomt stygge fisken, men da han lille julaften fremdeles ikke hadde klart å finne gave til sin fru, fant han ut at en stygg fisk var et bra alternativ til panikkhandling hos gullsmeden. Sjelden har jeg vel vært så glad for å ikke få en liten pakke fra David Andersen.
Hunden med englevinger fant jeg med dobbelt benbrudd på bakrommet på et galleri her i Oslo. Skadene bidro i mine øyne bare enda mer til det fortapte uttrykket, så jeg ringte dagen etter og dealet meg til en fin pris. Da jeg kom og skulle hente den litt senere, hadde de limt de brukne bena. Den ene til og med bak fram.
Så nå henger det en englehund med brukne, feilmonterte ben i åpning mellom stuene mine. Jeg blir glad hver gang jeg ser opp på den, og det er alltid like moro når gjester som nærmer seg tometeren snur seg og helt uforvarende ser inn i blikket over. Ubetalelig.
Del II om Ole Martins fantastiske kreaturer kommer etter hvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar