Jeg elsker blomster. En bukett solsikker på kontorpulten gjør lange, travle jobbdager gladere, og en stor bukett peoner på skjenken gjør at det blir helg selv med en hybelkanin eller to i kroken.
Blomster gjør meg enda gladere på en god dag, og de gjør en dårlig dag mindre dårlig. Å kjøpe liljekonvall hos den gamle mannen på torget og gå fornøyd videre i regnet mens en stadig stikker nesa nedi for å kjenne den fantastiske lukten, det er faktisk litt lykke.
Ingenting slår imidlertid to stilkløse løvetannhoder sammenpresset i en varm barnehånd som har knuget dem hele veien hjem fra barnehagen for å gi til mamma ♥
2 kommentarer:
ÅÅ, nå fikk jeg litt tårer i øynene! Har fått noen sånne jeg også, men de blir ikke knuget så lenge, så man må være obs på når de er i omløp.
Fine, både tanken og fargen.
Du skriver så fint, Elisabeth!
PS, jeg elsker også blomster.
Legg inn en kommentar