Med høsten kommer lysten på lam snikende, og i går ble jeg overmannet av trangen etter kombinasjonen lam og gryte. Den søndagsåpne butikken på hjørnet hadde fine lammekoteletter, så da var det bare å raide kjøleskap og matskap og la det stå til for å tilfredsstille trangen.
Aromasopp tiltenkt pizza fikk seg en runde i grillpanna før de havnet i gryta.
Der fikk de selskap av noen
ovnstørkede tomater sammen med rødløk, gulrot og hvitløk.
Lammekotelettene ble delt i to og fikk fine grillstriper før de også havnet i gryta.
Denne flasken ble åpnet før ferien, tatt et glass av og satt i kjøleskapet. Mange uker etterpå var den ikke brukende som drikkevin, men heller ikke blitt til eddik, så jeg tok sjansen på å tømme den i gryta. Uvant med hvitvin i lammegryte, men grunntanken om å heller bruke opp råvarer enn å kaste, har mang en gang resultert i gode smaker, så jeg lot det stå til. En litt tørr parmesanskalk havnet også oppi. Så småkokte det hele et par timer før en kartong store, hvite bønner havnet oppi.
Etter tre timer småkoking og nydelig lukt som bidro til at kokken nærmet seg delirisk skrubbsulten, kunne jeg øse på tallerkenen og krølle meg ved spisebordet. Yum! Hvitvin funket som bare det. Mindre dominerende enn rødvin, og at den var "småsur" bidro bare til nydelig syre i gryta som sammen med sødmen fra tomatene og fylden fra parmesanskalken gjorde det hele til noe som godt kan gjentas.
Med høsten kommer lysten på lam snikende, og i går ble jeg overmannet av trangen etter kombinasjonen lam og gryte. Den søndagsåpne butikken på hjørnet hadde fine lammekoteletter, så da var det bare å raide kjøleskap og matskap og la det stå til for å tilfredsstille trangen.
Aromasopp tiltenkt pizza fikk seg en runde i grillpanna før de havnet i gryta.
Der fikk de selskap av noen ovnstørkede tomater sammen med rødløk, gulrot og hvitløk.
Lammekotelettene ble delt i to og fikk fine grillstriper før de også havnet i gryta.
Denne flasken ble åpnet før ferien, tatt et glass av og satt i kjøleskapet. Mange uker etterpå var den ikke brukende som drikkevin, men heller ikke blitt til eddik, så jeg tok sjansen på å tømme den i gryta. Uvant med hvitvin i lammegryte, men grunntanken om å heller bruke opp råvarer enn å kaste, har mang en gang resultert i gode smaker, så jeg lot det stå til. En litt tørr parmesanskalk havnet også oppi. Så småkokte det hele et par timer før en kartong store, hvite bønner havnet oppi.
Etter tre timer småkoking og nydelig lukt som bidro til at kokken nærmet seg delirisk skrubbsulten, kunne jeg øse på tallerkenen og krølle meg ved spisebordet. Yum! Hvitvin funket som bare det. Mindre dominerende enn rødvin, og at den var "småsur" bidro bare til nydelig syre i gryta som sammen med sødmen fra tomatene og fylden fra parmesanskalken gjorde det hele til noe som godt kan gjentas.
2 kommentarer:
Mmmm... deilig det så ut!
Det så knallgodt ut!
Legg inn en kommentar