Jeg leser Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv for tida, og dagens gåtur gikk i de trakter bokas hovedperson bor og beveger seg. Det er alltid morsomt å gå i disse områdene og se for seg kjente områder bli nye kulisser til boka en leser. Jeg går inn gater jeg snaut nok har lagt merke til tidligere, leter etter omveiene og byggene som er beskrevet og forventer nesten å møte karakterene på et gatehjørne.
Boktittelen er et Mao-sitat, og jeg kunne ikke annet enn å smile for meg selv da jeg i en rolig gate kom over denne relativt grundig parkerte bilen. Gammel, sliten, avskiltet og punktert på alle fire hjul.
En aldri så lite tapt kamp?
1 kommentar:
Fantastisk bild! Fint innlegg.
Legg inn en kommentar