I forbindelse med
drømmereisen til Great Orme Lighthouse var vi daglig innom den nærmeste byen - Llandudno. En typisk britisk liten badeby med bred strandpromenade hvor smale, pastellfargede hotell lå tett i tett og hvor det på vinterstid er gamlinger med og uten rullator som regjererer. I enden av strandpromenaden lå en nydelig pir som strakk seg langt ut i sjøen, med en staselig bygning i enden og fine
minnebenker langs hele veien utover. I sesongen er nok denne piren mest av alt et tivoli, men nå var den rolig, vakkert og forblåst.
Jeg har alltid vært fascinert av disse minnebenkene, og fikk en solid dose da vi var i
Edinburgh. Uten å på noen måte bli lei av den grunn.
Mange av benkene på piren i Llandudno hadde plaketter som fortalte om feriegjester som kom tilbake hit år etter år, som hadde gjort feriebyen til sin.
Andre mintes hverandre, merkedager og sine avdøde. Vi var i Wales like etter Remembrance Day, og flere av benkene var pyntet med blomster, kort og andre hilsener. Rørende og en fin måte å minnes på.
Til og med i selve brygga var det plaketter å finne. Som denne, som jeg nesten tråkket på før jeg så.
Alt sammen på denne vakre piren i den forblåste, sesongforlatte badebyen en novemberdag under en svart og mektig himmel. Fine stedet. Jeg drar gjerne tilbake.
I forbindelse med drømmereisen til Great Orme Lighthouse var vi daglig innom den nærmeste byen - Llandudno. En typisk britisk liten badeby med bred strandpromenade hvor smale, pastellfargede hotell lå tett i tett og hvor det på vinterstid er gamlinger med og uten rullator som regjererer. I enden av strandpromenaden lå en nydelig pir som strakk seg langt ut i sjøen, med en staselig bygning i enden og fine minnebenker langs hele veien utover. I sesongen er nok denne piren mest av alt et tivoli, men nå var den rolig, vakkert og forblåst.
Jeg har alltid vært fascinert av disse minnebenkene, og fikk en solid dose da vi var i Edinburgh. Uten å på noen måte bli lei av den grunn.
Mange av benkene på piren i Llandudno hadde plaketter som fortalte om feriegjester som kom tilbake hit år etter år, som hadde gjort feriebyen til sin.
Andre mintes hverandre, merkedager og sine avdøde. Vi var i Wales like etter Remembrance Day, og flere av benkene var pyntet med blomster, kort og andre hilsener. Rørende og en fin måte å minnes på.
Til og med i selve brygga var det plaketter å finne. Som denne, som jeg nesten tråkket på før jeg så.
Alt sammen på denne vakre piren i den forblåste, sesongforlatte badebyen en novemberdag under en svart og mektig himmel. Fine stedet. Jeg drar gjerne tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar