Kald januarmorgen. Vann, is og sørpe på fortauet. Våte, kalde føtter, mørkt ute og hastverk på vei til jobb.
Jeg tar hånda i lomma på jakka jeg ikke har brukt siden i fjor vinter og finner jeg en fin, hvit stein. Med den kommer minner om strandpåske med blått lys og en kjær stemme som leser påskekrim for meg mens jeg sitter og ser utover vakkert hav og varmer hendene på nylaget kaffe.
Brått var ikke føttene så kalde eller morgenen så grå likevel.
2 kommentarer:
Vakkert skrevet om et godt minne. Hørtes herlig ut å ha noen som fremdeles leser for en.
God tirsdag
Klem
ah
herlig hvordan små ting kan forandre stemningen og humøret, bare vi lar dem! :)
beste hilsner
fra Åpent hus
Legg inn en kommentar