Søndagsmatiné på Gimle kino. Gjennomsnittalderen gjenspeiles i tunge parfymer, Elnett hårspray og lyden av klirrende krykker, og i kinokiosken selges det mer portvin enn smågodt. Dagens film er Mike Leighs Another Year.
Filmen handlet om et middelaldrende ektepar spilt av Jim Broadbent og Ruth Sheen. De er velsignet normale, glade i hverandre og en ressurs for hverandre og for folkene rundt dem. I løpet av et år treffer vi de to, venner og familie med større og mindre livskriser på gang. Det hele er høyst hverdagslig, og karakterene er troverdige. Den smått patetiske venninnen skildres med varme og med nyanser, og hun blir aldri karikert. Filmen våger å dvele ved scener og øyeblikk der de fleste regissører ville ha kuttet, noe som gjør at situasjonene og menneskene oppleves som ekte.
Filmen handler om ensomhet og tosomhet, begge deler framstilt med alvor og varme. Humoren sitter løst, og det samme gjør melankolien. Varmen ekteparet imellom får meg til å håpe at jeg kan få lov til å oppleve noe lignende om tyve års tid. Så klemmer jeg hånda til han ved siden av litt ekstra, smiler for meg selv i mørket, og tenker at matiné med gamlisene slettes ikke er det verste en kan gjøre en søndag.
2 kommentarer:
Gimle på en søndag er herlig, men føles så lenge siden ... Jeg har forøvrig veldig lyst til å se den filmen selv.
PS Takk for god og ærlig kommentar på lykkelig-innlegget. Det fikk meg til å tenke litt, og jeg skal definitivt være forsiktig med å trekke gravidhormonelle krumspring for langt:)
Filmen anbefales som sagt på det varmeste, Mammadamen. Kanskje spesielt i den situasjonen du er nå :)
Legg inn en kommentar