Like sikkert høsttegn som at det blir kaldere, flere sølepytter og travlere på jobb, er debatten rundt Høstutstillingen. Et pretensiøst utstillingsvindu for wanna be-kunstnere uten egentlige evner eller innovativt, lekent og morsomt? Jeg har ikke vært innom årets utstilling ennå, men står tradisjonelt med en lilletå i begge leire.
Jeg er svak for humor i kunsten, og liker kunst som får meg til å se på ting på nye måter. Samtidig klarer jeg ikke alltid å se meningen i tilsynelatende tilfeldig sammenraskede rekvisitter plassert på podium. Et av de allerede profilerte/uthengte kunstverkene i år er Emma Wrights grønne kabelknute, og jeg kjenner vel ikke umiddelbart at den gjør så mye med meg.
Samtidig kunne jeg ikke annet enn å fnise litt for meg selv da jeg like etter å ha lest om de grønne kablene på Høstutstillingen, holdt på å snuble over denne kabelkveilen i bakgangen på jobb. Kanskje Kunst på arbeidsplassen allerede har plukket opp en kommende trend innen moderne kunst? :)
2 kommentarer:
Høstutstillingen er om ikke annet veldig underholdende, da. Også er det jo så hyggelig å gå på Litteraturhuset etterpå!
Jeg husker vi feiret bryllup på Henie-Onstad Kunstsenter for mange år siden, og fetteren min festet lapp med tittel og skyhøy pris ved siden av brannslukningsapparatet som hang på veggen i et rom hvor det sto mye ...spesiell kunst utstilt. Skulle ikke forundre meg om brannslukkeren fikk endel anerkjennende blikk! :D
Ha ha! Jeg hadde en venn som stadig lekte seg med slike idéer. Vi hadde mye moro med det :)
Enig med deg. Høstutstillingen er underholdende. Det holder det.
Legg inn en kommentar