Ut på tur på fjellet, gore tex og sånt noe har liksom aldri vært helt min greie. Jeg liker meg på tur, men holder meg stort sett på relativt flat mark. Vel, når mannen i ens liv er av sorten som liker å nedlegge de virkelig høye fjellene og i tillegg har en overutviklet hang til frisk luft, så møtes en på halvveien og går småturer iblant. Topper som er 250 meter høye, har grusvei helt opp, en fantastisk utsikt og blåbærtoddy på toppen er et fint kompromiss i så måte.
Fint, ikke sant? Det syntes hvertfall jeg der vi gikk nedover igjen med denne utsikten som brettet seg ut foran oss. Så fint syntes jeg det var, at jeg ikke fulgte så nøye med hvor jeg satte føttene, og vips, så lå jeg der på snørra i grusen. Skikkelig Donald-tryning av den sorten som er så flau at det tar en stund før en innrømmer hvor vondt dette faktisk gjorde...
Etter en stund innser en imidlertid at det kanskje er lurest å få en sjekk på legevakten, og så blir en sittende der og vente og lese gamle blader. Plutselig geiper denne reklamen mot meg... Jeg flirte så høyt for meg selv der jeg satt at jeg nesten kikket meg rundt etter skjult kamera.
Diagnosen ble brukket skulder, jeg ble surret i alle fatlers mor og sendt hjem igjen med morsomme piller i lomma. Det blir dermed kun kortfattet enhåndsblogging en liten stund framover. Og lite risikosport.
Ut på tur på fjellet, gore tex og sånt noe har liksom aldri vært helt min greie. Jeg liker meg på tur, men holder meg stort sett på relativt flat mark. Vel, når mannen i ens liv er av sorten som liker å nedlegge de virkelig høye fjellene og i tillegg har en overutviklet hang til frisk luft, så møtes en på halvveien og går småturer iblant. Topper som er 250 meter høye, har grusvei helt opp, en fantastisk utsikt og blåbærtoddy på toppen er et fint kompromiss i så måte.
Fint, ikke sant? Det syntes hvertfall jeg der vi gikk nedover igjen med denne utsikten som brettet seg ut foran oss. Så fint syntes jeg det var, at jeg ikke fulgte så nøye med hvor jeg satte føttene, og vips, så lå jeg der på snørra i grusen. Skikkelig Donald-tryning av den sorten som er så flau at det tar en stund før en innrømmer hvor vondt dette faktisk gjorde...
Etter en stund innser en imidlertid at det kanskje er lurest å få en sjekk på legevakten, og så blir en sittende der og vente og lese gamle blader. Plutselig geiper denne reklamen mot meg... Jeg flirte så høyt for meg selv der jeg satt at jeg nesten kikket meg rundt etter skjult kamera.
Diagnosen ble brukket skulder, jeg ble surret i alle fatlers mor og sendt hjem igjen med morsomme piller i lomma. Det blir dermed kun kortfattet enhåndsblogging en liten stund framover. Og lite risikosport.
5 kommentarer:
Oi! Da håper jeg den heldige mannen i ditt liv benytter anledningen til å pleie deg godt:-) Positive ting kan jo være at du får bedre tid til å lese, og at du er lett tilgjengelig for kos!
God bedring!
Klem Mammadamen
Den kjekke mannen befinner seg som vanlig 1650 kilometer unna, så her er bare meg og vesla. Og heldigvis gode naboer som stiller opp.
Får håpe det gror fort :)
Godt med gode naboer, det er gull verdt til tider.
(Forøvrig synes jeg det høres skrekkelig vondt ut, men jeg håper det ikke er like vondt som jeg tror.)
Og det bildet av den brukne skulderen måtte jeg se mange ganger på.. Det så ut som en elefant, nei det var det ikke, så så det ut som en som spydde, men det var det heller ikke... Var innom mange alternativer før jeg faktisk så det var en skulder... *ler*
Håper uansett at du hadde noen fine dager før uhellet :) En fin årstid i en fin landsdel.
Kjære vene, brukket skulder!? Det høres fryktelig vondt ut. Riktig god bedring! Klem fra sulvis.
Takk, Sulvis. Dette er nok ikke det mest behagelige jeg har gjort, men det er i det minste et ukomplisert bruss som gror fint. Selv et ukomplisert brudd kompliserer livet mens det står på, men jeg satser på at det går over :)
Legg inn en kommentar