Jeg lovet dere tidligere mer om benkene i Edinburgh, så her kommer en benk til hver av dere. Minst.
Over hele Edinburgh står vakre benker, de fleste i vakkert, gyllent tre, med sine minneplaketter på. Folk kjøper en benk for å minne sine kjære, gode minner og store hendelser.
Mange organisasjoner har donert en benk til byen og dens innbyggere,
så også den norsk skotske foreningen. Selvsagt på 17. mai.
Benker med minneord så vakre og personlige at de gir en lettrørt sjel klump i magen og tårer i øynene
og på dem sitter byens innbyggere og leser sine aviser. Benkene er ingen kirkegård, men en måte å minnes på og samtidig gi noe tilbake til byen og de som bor der og besøker den.
Hver morgen tok vi turen ned hit etter frokost. Kjøpte to store krus med kaffe på veien, fant dagens benk og satt her og lot byen og stemningen krype enda litt under huden vår mens vi planla dagens gjøremål.
Noen benker hadde ikke bare en, men to plaketter
som denne, hvor mannen minner sin kone når hun dør, og deres barn minner sin far på samme benk tyve år senere.
Folk minner sine kjære kolleger
sine kjære
og sine falne.
Noen så såre og personlige at de ga meg tårer i øynene
og andre søte som fikk en til å smile og være glad for andres lykke.
En av mine favoritter var denne. Så enkel og talende på samme tid, vakte den min nysgjerrighet på hvem denne tapre damen var.Og slik lever minnene videre.
2 kommentarer:
Disse så jeg mange av i Weston-Super-Mare også. Det er en fin måte å huske sine kjære på, og vi så flere som rørte også meg. Enkelte for hunder, husker ikke nøyaktig, men en som sikkert hadde gått i parken hver dag med hunden sin, og fått laget en hvor det stod noe ala: "I minne om hunden som jaget ekorn hver dag.". Og jeg så for meg en ensom gammel mann som var veldig glad i hunden sin som var gått bort.
Litt sånn fint og trist på en og samme måte.
Jeg tok dessverre ingen bilder, tror jeg, av disse.... Men, jeg skal da flere ganger til England?!
Klart du skal flere ganger til England, Ulla!
Benkene er fine og vemodige på samme tid. De finnes over store deler av Storbritannia, men jeg har aldri sett dem i en slik mengde som i Edinburgh. Det finnes en del i London, men da mest inne i de private, lukkede hagene (se sluttscenen i Notting Hill). I Edinburgh er det så mange og over alt, så de blir rett og slett en del av byen og er med på å sette sitt preg på den.
Jeg falt veldig for dette konseptet og har mange mange bilder av benkene. Planen er å putte dem i en slags fotobok.
Legg inn en kommentar