Utfordring 3 x 3

Huset på Planen har sendt meg en interiørutfordring, eller rettere sagt tre.

Tre interiøravsløringer:
1. Jeg er trassig, også når det kommer til interiør. Jeg mister lysten på ting alle har og som det skrives om over alt, selv om jeg liker tingen. Litt sånn snobbetrassig.

2. Jeg er en interiørpornograf uten stil. Interiørmagasiner og bøker slukes rått. Blogger likedan. Jeg liker imidlertid så mye forskjellig og er for impulsiv til at jeg gjennomfører noe som helst. Personlig stil? Noe sånt.

3. Jeg lurer på hvor det er plass til mennene der disse hvite bloggdamene bor. Har de et eget gutterom med mørke vegger, gadgets med lav WAF, potegullposer og Iron Maiden på veggen? Eller er det plass til store menn med arbeidshender og konsert t-skjorter blant luftige puter, blonder, potpurri og spraybokser med gull- og hvitmaling?


Tre interiørkjøp du angrer på du ikke gjorde:
1. Her blir svaret mitt identisk med Huset på Planen sitt: Seks Y-stoler og et spisebord designet av Børge Mogensen til salgs på Finn for en stund siden til svimlende lav sum. Disse var et skikkelig røverkjøp, men jeg hadde rett og slett ikke råd. Jeg ga imidlertid tipset videre, til en som altså angrer på at heller ikke hun slo til på dette.

2. Et bilde av Jan Terje Rafdal. Det lå først i skuffen og stod så innrammet og til salgs lenge hos min favoritt rammemaker i hjembyen. Over ti år etterpå savner jeg fremdeles bildet jeg aldri tok meg råd til å kjøpe.

3. Et stooort, helt enkelt, nydelig kurvet serveringsfat jeg fant i London for mange år siden. Det var rett og slett for stort og tungt, men jeg angret som en hund da jeg kom hjem igjen. Dermed måtte bestevennen min der borte ut på jakt, men fatet var utsolgt.




Tre interiørjaktobjekter:
1. Hans Wegners Y-stoler.

2. Gamle, vide champagneglass som de Ingrid og Humphrey og drikker av. Jeg vet at høye, slanke glass er ment å holde på de dyre boblene, men jeg synes det blir for mye bobler, og da står valget mellom vide glass eller champagne-visp. Sistnevnte blir litt i overkant, selv for meg, så da drømmer jeg om glassene til Ingrid og Humphrey.

3. Plassbygde bokhyller som fyller en hel vegg fra øverst til nederst og går rundt eventuelle dører og vinduer. Jeg har midlertidig-varianten nå, og de plassbygde hyllene kommer nok ikke før jeg flytter på meg igjen. Med da!

Utfordringen går videre til:
Marthe i thinktank
Emmas utsikt
Som mine dager er

Bilder lånt fra verdensveven i dag.

Håkon Gullvåg: Portretter

Foto: Kjekk Mann ™

En samling portretter Håkon Gullvåg har laget av (hovedsakelig) norske kjentfolk gjennom de siste 30 årene er nå utstilt på Norsk folkemuseum. Gullvåg har blitt beskyldt for både å ødelegge og å fornye portrettsjangeren. Han har fått hard medfart av både kunstkritikere og folk flest, men er like fullt blitt en sentral skikkelse innen norsk samtidskunst.

Mitt forhold til kunst er i høyeste grad uskolert, og jeg ser kunst med hjertet. Jeg liker kunst i skjæringspunktet mellom figurativt og abstrakt, og nettopp her treffer Gullvåg meg. I hvilken grad den portretterte faktisk ligner på sitt eget portrett er høyst varierende, men disse forvrengningene er i mine øyne med på å gjøre bildene interessante. Han maler nesten alltid flere bilder av en person, og underveis går han ofte løs på de halvferdige ansiktene og kroppene med terpentin og klut. Han speiler og visker samtidig ut.

Han framstiller landets fremste pianist med hender som ligner syltelabber, og nettopp det får meg til å reflektere over hvor verdifulle fingrene er for en slik mann. At dronningen, pent sittende i full galla, rak i ryggen og med et nesten barnlig skjørt utrykk, har fått kjolen sin vandalisert og tagget, får meg til å se henne på en ny måte.

Aller størst inntrykk gjorde imidlertid veggen med småbilder tett i tett. Bilder som delvis er skisser til større arbeider, og delvis reproduksjoner Gullvåg selv har laget av kjente klassikere. Til vanlig henger bildene tett i tett på veggen i hans atelier, men nå kan de altså beskues på folkemuseet. Jeg ble sittende lenge foran disse.

Jeg liker for øvrig at utstillingen vises på nettopp folkemeuseet og ikke på f.eks. museet for samtidskunst. På spørsmål om hvorfor folkemuseet velger å sette opp denne utstillingen, svarer direktør Olav Aaraas:

Håkon Gullvågs store utstilling viser sentrale personer i Norge i vår tid. Med denne samtidsdokumentasjonen viser museet at vi ikke bare er en bunadskledd gjeng som sitter på stabburstrappen og blåser i lur, sier Aaraas.

At et museum i økonomisk krise velger å bryte ned grensene mellom fortid og nåtid kan selvsagt sees på som et rent økonomisk motivert publikumsfrieri. Vel, jeg er publikum, og jeg liker det.

Trist som faen

I dag skinner sola for første gang på lenge i Oslo. Utenfor står imidlertid en flyttebil som skal ta med seg verdens beste naboer og gode venner til andre kanten av landet. Det er skikkelig dritt. En av de andre forsmådde naboene understreket det hele med å overrekke det vakkert broderte bildet over som avskjedgave. Vi kjente alle at det uttrykte det vi følte.

Dum dag.

Rimfrost

Foto: Kjekk Mann ™

Rim. Frost. Vakre, kalde, små tagger og krystaller som vokser seg større og penere for hver dag på kalde, klare vinterdager. Eller som proffene sier det:

Er temperaturen i lufta nær bakken under 0 °C og den relative fuktigheten i lufta 100 %, vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken. Det dannes rim. Vanndampmolekylene slår seg lettest ned på spisse gjenstander, gresstrå, kvister etc. Når først en liten iskrystall har dannet seg på en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser.

Eller rett og slett snø uten at det har snødd.

Her har vi foreløpig bare regn som danner dråper, pytter, søledammer, kalde føtter og våte nakker, men snart kommer rimfrosten hit også. Det blir litt fint.

Whiskysmaking

En samler fem venner, 13 forskjellige flasker whisky fra ett og samme destilleri og dekker bordet med et passende antall glass. Og spyttebakker. Noen har tross alt gode intensjoner.

Kveldens utvalgte destilleri er Arran, et av Skottlands yngste destilleri. De startet opp i 1995 og har dermed ingen gamle, vellagrede single malts å friste med. De ligger imidlertid i en gate smaksmessig som treffer undertegnede svært godt, og det morsomme med en slik smaking, er at en faktisk får sjansen til å smake forskjellen mellom flasker som er laget i en og samme prosess, og hvor eneste forskjell er hvilken tønne de er lagret på.

Det høres kanskje ut som flisespikkeri og nyansesynsing på et hypotetisk nivå, men det er ikke det. Smaken er ganske distinkt forskjellig mellom de forskjellige flaskene vi smaker.


En har selvsagt et for kvelden passende underlag med nummererte plass til glassene og plass til å notere. Ord som "svette, svovel, honning, marsipan og sitrus" står etter hvert å lese rundt omkring, sammen med mye annet rart.

I løpet av kvelden smakte vi oss gjennom følgende:

• 10yo 46%
• Madeira finish 50% 8 years + 10 months madeira finish
  
• #24 58.1% 19.01.98-06.02.07 (dato når den er lagt på fat og når den er tappet på flaske)
  
• #2131 56.9% 18.12.96-10.10.06
  
• #672 57.9% 11.06.98-11.08.08
  
• #673 55.7% 11.06.98-06.10.09
  
• #687 57.0% 11.06.98-07.07.09
  
• #691 57.0% 11.06.98-07.07.09
  
• #692 57.0% 11.06.98-07.07.09
  
• #103 59.8% 01.11.04-12.11.08
  
• Cadenheads 56% 11yo
• Blackadder raw cask 53.0% 24.01.96-august 2007
• 100% proof 57.0%

Som den som sitter nærmest flaskene, får jeg fornøyelsen av å åpne de uåpnede flaskene og helle den første drammen i glasset. Den fantastiske klukkelyden fra en whiskyflaske som gir fra seg sin første dram fyller meg alltid med andakt. En fantastisk lyd. Noen flasker var det rett og slett litt vanskelig å gi fra seg videre etter hvert.


13 forskjellige whiskyer fra Arran er smakt. Favorittene og bunnlaget er kåret. Resten av kvelden er det ønskerepriser, mer smaking, krysstesting og stadig mer latter og mindre whiskyfaglig prat.

Mine favoritter ble disse to:

• #672 57.9% 11.06.98-11.08.08
  
• #673 55.7% 11.06.98-06.10.09

Heldig for meg at den ene av dem allerede var min.

(foto: Håvard)

Favorittblogg

Post Secret har vært en av mine bloggfavoritter gjennom mange år nå. Bloggen er et interaktivt kunstprosjekt hvor leserne sender inn sine mer og mindre kunstferdige hemmeligheter, og bloggeieren publiserer et utvalg av disse hver søndag. Hemmelighetene ligger kun ute én uke, men iblant kommer det oppfølginger og svar på noen av dem. Alt fra søte, små hemmeligheter av den typen over, til tunge, vanskelige ting som får tårene fram.

Vel verdt en titt innom hvis du ikke har vært der tidligere.

Ill: Post Secret

Shoppingterapi

Hva gjør en når det egentlig er en dårlig dag med novemberregn, dårlige nyheter, forsinket trikk og en føler seg tjukk og feit på toppen av det hele? Jo, da går en inn på nærmeste H&M, strener forbi alle klærne uten å verdige dem så mye som et blikk (se siste punkt på dårlig dag-begrunnelsen) og rett bort til Jimmy Choo skohylla.

Et kjapt overblikk. Sirkle inn de aktuelle kandidatene. Sjekke kvaliteten (joda, det er skinn). Prøve. Sittende. Forsiktig reise seg for å se om det er mulig å gå på dem uten å ta totalt overbalanse. Konkludere med at det nok går helt greit. Eller hvertfall relativt greit. Til nøds kan en bruke Kjekk Mann ™ som støtte.

Ta den pene blå esken med til kassen. Betale. Bli ørlite gretten for at en bare får vanlig H&M-plastpose, ikke den lekre blå Jimmy Choo-posen. Så konkludere med at det egentlig er mye kulere å ikke flashe kjøpet, men bare late som det er en helt dagligdags greie å kjøpe Jimmy Choos.

De lekre svarte styltene til venstre i bildet er nå mine, og Dårlig Dag er utvilsomt blitt bedre. Jeg er en enkel sjel. En enkel sjel i lekre sko.

Pressebilde fra H&M

Uten garanti

Jeg forbanner tidens elv

Jeg leser Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv for tida, og dagens gåtur gikk i de trakter bokas hovedperson bor og beveger seg. Det er alltid morsomt å gå i disse områdene og se for seg kjente områder bli nye kulisser til boka en leser. Jeg går inn gater jeg snaut nok har lagt merke til tidligere, leter etter omveiene og byggene som er beskrevet og forventer nesten å møte karakterene på et gatehjørne.

Boktittelen er et Mao-sitat, og jeg kunne ikke annet enn å smile for meg selv da jeg i en rolig gate kom over denne relativt grundig parkerte bilen. Gammel, sliten, avskiltet og punktert på alle fire hjul.


En aldri så lite tapt kamp?

Moomin The collection

Tove Janssons fantastiske tegninger av Mumitrollet og de andre figurene fra Mumidalen finnes nå på interiørprodukter fra svenske Opto design, i Norge importert av Brunt Hus. Jeg kom over produktene hos Norway Designs og falt umiddelbart for bruken av disse lekre, rene og samtidig detaljerike tegningene i ny setting.

Hva med f.eks et skjærebrett (under) eller fine serveringsbrett med Mumi på? Jeg ser for meg at de små runde serveringsbrettene (over) også hadde vært litt morsomme brukt som dekktallerkner. Kolleksjonen har ellers brikker til å ha under glass og brett i forskjellige størrelser. Det står ikke noe om pris på sidene, men jeg mener å huske at de ikke var så veldig dyre. Disse går inn på ønskelisten til jul.