Jeg har tidligere blogget om muffins, og i anledning veslas 2-årsdag i går, tok jeg den helt ut. Skikkelig over the top med rosa jordbærglasur, seigdamer, non stop, strøssel i alle farger og størrelser, toppet med små drinkparasoller.
Selv synes jeg at hele greia var relativt kvalmt, men ungene i barnehagen elsket dem. Det er morsomt med barn :)
Jeg er rammet av akutt havesyke, noe som ikke er helt uvanlig etter at jeg har fått nyhetsbrev fra Logo sko. Disse skoene hadde vært perfekte til opptil flere sommerkjoler, og ettersom de er Campers, er de sannsynligvis gode å gå i også
Jeg var en gang prøvekanin på et kurs i avhørsteknikk, og det var morsomt å se hvordan de brukte det å hente fram sanseinntrykk for å få meg til å huske detaljer jeg ikke engang var bevisst på. Plutselig satt jeg der og fortalte ting jeg et par minutter tidligere ikke husket at jeg husket. Morsomt å ha vært med på.
Lukt er angivelig den sterkeste minnefremkallende sansen. Noen ganger kjenner jeg en lukt jeg ikke har kjent på lenge, en jeg ikke klarer å identifisere, men plutselig er jeg tilbake på steder jeg helt hadde glemt. Små øyeblikk flimrer forbi på netthinna. Noen ganger får jeg ikke tak på minnet, men blir stående igjen med en sterk følelse av noe. Et minne som ikke helt vil fram.
Lukt er vanskelig å legge ut på nett, men musikk er en god nummer to. Når jeg hører sangen under, er jeg på biltur Norge på langs med kajakken på taket og har aldri følt meg friere. Sommeren 2002 - tidenes ferie - sammen med Kent.
Finnes det en sommernisse for oss som er snille på denne tiden av året også? Jeg ønsker meg et par uker på en hytte ved havet nå i sommer. Uker med lange, late dager hvor vi ikke skal ha større planer enn å bygge sandslott, klø de nye myggstikkene, spise god mat og ditto drikke.
Jeg gir opp blogg.no og har flyttet alle innleggene mine med inn hit. Har dessverre ikke funnet noen måte å kopiere over alle kommentarene på, så det ser litt stusselig ut enn så lenge.
Noen ting føles rarere enn andre. Å slette en nær venn fra MSN-lista etter at han er død er en slik ting. Rart. Men enda rarere var det å ha han der, og få fram ”Høyreklikk for å se måter du kan kommunisere med denne personen på” hver gang jeg pekte over nicket hans
Jeg er på You tube-kjøret i kveld og har funnet mye å mimre over. Først ute er Beautiful South med sin nydelige Song for Whoever.
Stop med Sam Brown hadde jeg gleden av å være førstemann til å spille på lokalradioen hjemme. Det vil si at jeg maste på med- og sjefsprogramlederen til han til slutt ga etter å gikk med på å spille den. Låta ble en monster-hit, og han var usedvanlig fornøyd med å ha lansert den til folket. Jeg fniste alltid litt for meg selv da.
Marianne Faithful er en dame jeg ikke hadde noe forhold til før jeg ble dratt med på en konsert med henne i London for et par år siden. Ikke helt min greie i utgangspunktet, men den kvelden står fremdeles for meg som en av mine beste konsertopplevelser. Stemmen er en kapittel for seg selv, men dama har i tillegg en tilstedeværelse som var helt enorm. Fra det øyeblikk hun entret scenen, eide hun lokalet og alle i det. Innimellom delte hun små anekdoter fra sin lange karriere, som da hun var på middag hos Roger Waters og ikke ga seg før hun fikk lov å bruke en sang han hadde skrevet som hun ville ha. Fantastisk dame.
I halvsøvne oppdager jeg at jeg ikke har rene bluser og tar en t-skjorte under dressen istedet. På vei til dagens gjesteopptreden rekker jeg akkurat å kjøpe en ny bluse som jeg skifter på meg på toget på vei til møtet.
I en sving søler jeg kaffe på den nye blusen, skifter på nytt og ankommer møtet i den opprinnelige t-skjorta.
