Greit nok at selve ferien er over, at skolene starter og sånt noe, men det skal da ikke ligge gule blader på bakken allerede? I midten av august?
Forsonende var det imidlertid at det var formet som et hjerte, og en glad femåring hinkehoppet inn i barnehagen med bladet i ene musefletten.
Ramsløk er en viltvoksende løkplante med store grønne blader som egner seg ypperlig i matlaging. Dessverre vokser det ikke ramsløk her jeg bor, men i skogholtet nedenfor barndomshjemmet mitt er hele bakken dekket. Min snille mamma plukket ramsløk der i vår, grovhakket og frøs ned, og jeg fikk et par glass med meg hjem fra ferie.
Ramsløken tinte selvsagt på vei hjem, så jeg valgte å lage ramsløkpuré. Tint ramsløk ble helt i blenderen sammen med litt maldonsalt og akkurat nok olje til at det ikke pakket seg i bunn av blenderen, men heller ikke ble rennende. Jeg brukte en blanding av solsikkeolje og god olivenolje. Ettersom jeg ikke hadde små glass, valgte jeg å fryse ned i isterningformer. Når frossen, samler jeg terningene i en liten boks og har akkurat passe mengde til bruk når jeg trenger det, for eksempel som tilsetning i aioli.
Når en først har et stykke ytrefilet av lam av beste kvalitet, så er det ikke vits i å gjøre så mye med det. Salt, pepper og grillpanne. Et par minutter på hver side, så av med varmen og la ettersteke på restvarmen i panna.
Aioli er en av disse vidunderlige tingene som virker så skummelt og komplisert helt til en faktisk våger å prøve. Klarer du å ta hensyn til to prinsipper - alle ingredienser må være romteperert, og hell i oljen i en tynn, tynn stråle - så går dette nesten av seg selv. Hvis du pisker med maskin, that is. Pisker du for hånd, så kjenner du at du virkelig jobber for maten, og aiolien smaker enda litt bedre, rent subjektivt. Som den gjorde på hytta vi leide i Lofoten i fjor. Mulig at utsikten også var med på å sette litt smak. Jeg tror nesten det.
Jeg lager ofte av 3 eggeplommer, så oppskriften er i henhold til dette. Det er imidlertid bare å gange opp og ned etter hvor mange eggeplommer du har tenkt å bruke. 1 dl olje per eggeplomme er nøkkeltallet. Jeg bruker foretrekker en smaksnøytral olje som solsikkeolje i aiolien. Olivenolje synes jeg setter for mye smak, men jeg bruker en liten klunk god olje som smakstilsetning (blandes i solsikkeoljen).
Start med å piske eggeplommer og dijonsennep til det begynner å tykne litt. Hell i oljen i en syltynn stråle mens du pisker hele tiden. Etter hvert kan en helle i litt fortere, men heller du i for mye olje om gangen, så skiller aiolien seg. Hvis alt går etter planen, skal massen bli tykk, vakkert gul og du kan klappe deg selv fornøyd på skulderen. Dette har du laget.
Jeg har opp daget en ny blogg som jeg likte så godt at jeg må dele den med dere andre - Norwegian Food Illustrated (by an italian). Serena er en italiensk jente som jobber i Oslo som grafisk designer, er glad i å lage mat og som tegner den. Blandingen av en nydelig strek, humor og et skjevt blikk på nordmenn er ganske uimotståelig.
og jammen meg har hun ikke fått med seg hvordan en lager ordentlig karsk også.
Det er kanskje ikke så rart at utlendinger undrer seg over uttrykk som at det er mye god mat i et gammelt slips. Serena tegner undringene sine, og jeg gleder meg til å følge henne framover. Ta en titt du også!
Fordelen med å være litt over snittet opphengt i matlaging er at det ofte finnes råvarer i hus som en kan lage noe godt av også når middagen kommer litt plutselig på en. Eller når en av en eller annen grunn trenger å spise ut av kjøleskapet. En halv pakke spinat, en pakke salsiccia - grove, rå italienske pølser med masse smak - og en håndfull Dulcita-tomater så søte at en kjenner det er litt sommer likevel. Dette bør det da kunne bli middag av?
Spinat er en råvare som heldigvis er blitt lettere tilgjengelig de siste årene. Store poser med delikate små blader klare til bruk etter en runde i salatsentrifugen. Jeg surrer ofte spinaten i litt smør, tilsetter litt hvitløk, en skvis sitron, salt, pepper og kanskje litt parmesan over til slutt. I dag fikk den cirka samme følget, men på en litt annen måte. Til tre personer trenger du:
Mens spaghettien koker skjærer du pølsene i litt store biter og steker dem på middels varme. Sil av vannet fra spaghettien og ha tilbake i gryta sammen med litt god olivenolje, spinat, finhakket chilli og revet hvitløk. Rør rundt og sett på lokk. Varmen fra spaghettien vil få spinaten til å falle sammen samtidig som den beholder friskheten. La stå under lokk et par minutter, tilsett pølsebitene, tomatene og smak til med sitron, salt og pepper. En håndfull revet parmesan på toppen ved servering.
Voila, fra kjøleskap til middagsbord på den tiden det tar å koke pasta.
Noe av det meste engelske jeg kan tenke meg, er cream tea. Scones med clotted cream og syltetøy, servert med te ved siden av. Både clotted cream, som er en svært fet krem som ikke skal piskes, men har en konsistens mer lik mascarpone, og tradisjonen med cream tea kommer fra Cornwall helt sør i England. På biltur der for mange år siden ble dette fast rutine på ettermiddagen. Nybakte scones med fet, silkemyk krem, søtt syltetøy og te servert i bestemorkopper.
