Havesyke

De gamle lenestolene går i containeren i forbindelse med dugnaden i dag. De har gjort sin innsats og forlater oss med både kuttskader (sirkelsag - ikke spør...), ødelagte armlener og rødvinsflekker. De to stolene skal erstattes med én ny, men hvilken?

Økonomien er begrenset og smaken i heimen sterkt divergerende. Vi er imidlertid enige om at vi vil ha en stol å krype opp i, ikke en å sitte pent på. Det gjør heller ikke noen om den har litt farge slik at vi får en kontrast til den grå sofaen. Stolen på bildet kommer fra Hilmers Hus og står høyt på min ønskeliste.Men så var det det der med prisen da...

Min by

Jeg har en teori om at alle har én by som er sin. Du kan besøke fremmede byer som er vakre og steder du ønsker å dra tilbake til, men når du kommer til byen din, da vet du det bare. Første gang jeg var i Roma, fikk jeg umiddelbart en følelse av å ha kommet hjem. Roma er byen min.

Forrige uke var jeg et snartur i Roma i forbindelse med jobben, noe som innebar mye jobb og lite fri. Siste kvelden stjal jeg meg imidleritd noen timer på frifot. Jeg gikk rundt litt på måfå bare for å innhalere byen, idet jeg snublet over en gammel mann som satt på en liten piazza og spilte flygel. Gjenklangen mellom husveggene var helt utrolig, og den gamle mannen hadde en tilstedeværelse som krøp totalt under huden på meg. Jeg ble stående fjertret til han sluttet og spille. Han øvet til en konsert han skulle ha senere på kvelden, og jeg var hjertelig velkommen tilbake da. Dessverre hadde jeg andre forpliktelser om kvelden, men det lille intermezzoet jeg fikk med meg, var like minnerikt som noen konsert.

Roma. Min by.

Ulykkelig kjærlighet

Vel, nå som jeg har kommet ut av interiørpornograf-skapet, kan jeg like godt avsløre min ulykkelige kjærlighet i samme slengen. Møt BL6:

foto: bestlite.dk

Et par Bestlite BL6 hadde gjort seg alldeles ypperlig som leselys over sofaen min, men prisen er dessverre ikke like lekker som lampene. At jeg trenger to + en gulvlampe gjør ikke prisen mer sympatisk, Etter en lengre hjertesorg, har jeg imidlertid funnet en ok erstatning. Ikke noen BL6, men noe litt mer fornuftig i samme stilen som også passer bra over sofaen.

Men sukk...

Skulkedag

Lite slår følelsen av å ha fri når alle andre jobber. I dag har jeg noe så sjeldent som en avspaseringsdag uten andre planer enn å få litt alenetid og fikse litt småting hjemme. Slike fridager gir meg en deilig, forbudt skulkefølelse, og jeg nyter det.

Etter å ha rukket lenge utsatte storprosjekter som å henge opp en klesstang på rommet til vesla, epilere leggene og ta hårkur (kommer folk til å kjenne meg igjen tro?), sitter jeg nå og spiser lunsj med noen pizzastykker fra i går kveld (blå castello, rødløk, sopp og parmaskinke) og et glass Pouilly Fumé. I ørene surrer Jack Jones, og i kveld skal jeg ut ov drikke vin med gode kolleger.

God helg!

Interiørpornografen ut av skapet

Det bor en interiørpornograf i meg. En som elsker glansede interiørmagasiner, egen og andre oppussingsprosjekter og interiørbutikker i inn- og utland. I tillegg har jeg en stor svakhet for bøker, noe som bl.a. resulterer at det i bokhylla står bøker som Living With Books - en bok om oppbevaring av bøker.

Stor var derfor siklefaktoren da jeg i det forrige Living etc fant reklame for bokhyllene under. På den andre siden: Hvem pokkern har plass til noe sånt? Ikke jeg. Men det er lov å drømme...

Foto: www.nevillejohnson.co.uk

My Beautiful Mommy

På morgenens nettrunde, kommer jeg over nok en Du tror det ikke før du får se det-sak: My Beautiful Mommy -en barnebok skrevet av en plastkirurg for å forklare barn om mors plastiske operasjoner. Boka er rikt illustrert med en Barbie-lignende mamma med bar mage som forklarer sin lille datter om hvorfor hun trenger operasjoner for å bli penere, og hvordan hele familien må hjelpe til under mors rekonvalesens, f.eks at far må lage frokost og at storebror må rydde klærne sine.

Dette er så hårreisende at jeg har ikke ord. At folk av forskjellige grunner ønsker å operere seg penere, er så sin sak, men å forklare det til barn på denne måten - spekket av sexistiske (er det egentlig et ord på norsk?) rollebilder og hvor en formidler at dette er en del av det å være voksen og vellykket - hva gjør det med et lite barn?

Denne boka er altså laget ut fra et behov. Er det mulig?

Pedagogisk politisk korrekt

Politisk korrekthet er et kjent begrep. Kjent, trygt og latterliggjort. Når en blir foreldre, heves imidlertid lista - en skal ikke lengre bare være politisk korrekt. En skal være pedagogisk korrekt også. Helst samtidig. Pedagogisk politisk korrekt.

Det pedagogiske programmet skal helst begynne allerede inni mors mage, og det er angivelig å forvente at barna snakker rent og teller til ti før de er to. Forutsatt pedagogisk politisk korrekte regime, that is. For du ønsker vel barnets beste?

En skal oppdra barna sine i et giftfritt miljø uten skarpe kanter av noe slag, det være seg fysisk eller verbalt. Barna skal helst erfare grenser uten at noen noen gang ytrer ordet 'nei' eller, gud forby, hever stemmen.

I dag stappet jeg til halvannetåringen en kjeks i hver hånd slik at jeg fikk mulighet til å lage middag med hvertfall én hånd. Dette var etter at hun i et forsøk på å klatre oppover sin kokkelerende mors buksebein hadde klart å dra hele buksa av meg. Da kjeksen var oppspist og jentungen istedet begynte å klatre på bordet, kjeftet jeg på henne, satte henne på gulvet og lot henne sitte der til hun ble lei av å hyle og begynte å plage katten istedet.

Pedagogikk my ass...

Sommeregnets velsignelser

Syndefloden i fellesferien har faktisk sin misjon. Jeg slipper å vise meg noe sted i badedrakt.

Meg i bilder

Stine har tagget meg med noe som synes som en rimelig uoverkommelig oppgave, nemlig å beskrive livet mitt i bilder med utgangspunkt i gitte spørsmål. Bastard... med slike venner, hvem trenger uvenner??

Hva er du flink til?

Hva drømmer du om?

Hva er det beste med hjemstedet ditt?

Hvem drømmer du om å kline med?

Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag?

Hva er du mest redd for?

Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?

*fniiiis....*


Hvilket yrke ønsker du deg?

Hva ville du ha sunget på Idol-audition?

Hvorfor er du ikke kjendis, egentlig?

Hvem tagger du?

Øystein

Mona

Hendig uhell

Elins frustrasjon over mannens klesvask fikk meg til å tenke over en episode like etter at jeg flyttet sammen med min forhenværende:

Han hadde en bil han var svært glad i, og i et anfall av vårsol og forelskelse, tenkte jeg at jeg skulle overraske han ved å vaske den. Så sagt, så gjort. Jeg dro fram vannslange, såpevann og vasket i vei. Ikke helt som Liv Tyler, men med innlevelse, kjærlighet - og grønnsåpe.

Jeg syntes strengt tatt at bilen ble både ren og pen, men det var jeg visst alene om. Bilens rettmessige eier fikk et lettere hysterisk anfall og lurte på "hva har du gjort med bilen min??" mens han strøk febrilsk over lakken som ifølge han aldri hadde vært mattere. Jeg syntes den så helt fin ut jeg.

Og jeg fikk aldri lov å vaske bilen igjen. Uff da.