Når en går av den lille hurtigbåten i Vindstad i Lofoten, så har de fleste sekk på ryggen (
vel, eller en med seg som bærer for to) og er på vei mot enten den vakre stranda Bunes en times gåtur fra brygga eller til et av de andre fine stedene som kan nås til fots derfra.
Vindstad er et par titalls hus uten veiforbindelse med omverdenen. Kaféliv er liksom ikke det en forventer seg når en står på brygga med turskoene på, men akkurat det er det som møter en. I den gamle skolestua har grendelaget satt opp en forlokkende liten utekafé med nystekte vafler og gamle skolepulter som kafébord.
Etter hvert som huset er ferdig restaurert, skal det lages utstilling om fiskerbonden her for å formidle gammel, lokal kulturarv. Enn så lenge møtes vi av gamle stoler malt i fine farger, markblomster på bordene og smilende folk som ventet i døråpningen, noe som alt sammen gjorde det ganske umulig å forbi. Så det gjorde vi ikke.
Vi rakk både å spise vafler og studere de heklede setemattene litt nærmere før vi tok fatt på turen vår. Overraskende kaféer midt i der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Slikt kan vi like.
Når en går av den lille hurtigbåten i Vindstad i Lofoten, så har de fleste sekk på ryggen (vel, eller en med seg som bærer for to) og er på vei mot enten den vakre stranda Bunes en times gåtur fra brygga eller til et av de andre fine stedene som kan nås til fots derfra.
Vindstad er et par titalls hus uten veiforbindelse med omverdenen. Kaféliv er liksom ikke det en forventer seg når en står på brygga med turskoene på, men akkurat det er det som møter en. I den gamle skolestua har grendelaget satt opp en forlokkende liten utekafé med nystekte vafler og gamle skolepulter som kafébord.
Etter hvert som huset er ferdig restaurert, skal det lages utstilling om fiskerbonden her for å formidle gammel, lokal kulturarv. Enn så lenge møtes vi av gamle stoler malt i fine farger, markblomster på bordene og smilende folk som ventet i døråpningen, noe som alt sammen gjorde det ganske umulig å forbi. Så det gjorde vi ikke.
Vi rakk både å spise vafler og studere de heklede setemattene litt nærmere før vi tok fatt på turen vår. Overraskende kaféer midt i der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Slikt kan vi like.
2 kommentarer:
Takk for kommentaren på min blogg. Jo, det ligner på henne, men det er veldig lenge siden vi møttes. Hun har alltid hatt langt hår og vært ganske tynn.
Du har en spennende blogg som jeg som sagt bare ramlet borti tilfeldig.
Dumt at jeg ikke har noe bilde hvor ansiktet hennes vises, for jeg husker henne så godt. Et litt sjenert uttrykk, forsiktig smilende.
Alltid hyggelig med nye besøkende, ikke minst de som bare ramler tilfeldig innom.
Legg inn en kommentar