Dans

Undertegnede er ikke blant de mest rytmiske eller elegante her i verden, og dans er liksom ikke helt min greie. Beina stokker seg, rødmen brer seg og jeg kjenner meg umiddelbart mer beslektet med elefanter enn yndige skapninger i trikot.

Kanskje nettopp derfor fasineres og forføres jeg uhemmet av de som klarer å uttrykke seg på denne måten. Folk som ikke bare klarer å bevege kroppen sin med en smidighet, styrke og rytme jeg ikke kan drømme om, men som også klarer å uttrykke noe gjennom dette fantastiske redskapet de har i sin egen kropp.

Jeg har hjemme alene-/jobbehelg og benytter anledningen til litt feelgood-TV innimellom. Dette paret fra helgas So You Think You Can Dance ga meg gåshud og tårer i øynene. Wow...