Året det var så bratt

Ved avslutningen av et år og overgangen til et nytt, kommer jeg i oppsummeringsmodus. Denne gangen var det mye å oppsummere, mye av det av den vanskelige sorten. 2009 var året det var så bratt uten at det gikk oppover av den grunn. Men heldigvis lyspunkter også, to store og mange små.

2009 ble året hvor Tanketanken ble et mer regelmessig prosjekt enn tidligere, og det har faktisk gitt meg noe. Uten å vite hvem dere er, har jeg valgt å sitte her hjemme i sofaen og dele små og store tanker, skråblikk og bilder med dere der ute.

Når ting har vært tunge, har det vært godt å lukke øynene for dem innimellom, finne noe positivt, dvele ved det og dele det. Jeg tror at å ha denne kanalen for positive ting har gjort at jeg også i større grad har lett etter disse. Selv om melankolien iblant har vært godt synlig, så har bloggen vært et godt sted å sette seg ned.

Personlig, men ikke privat, har vært ledesnoren min. Vel, å oppsummere 2009 førte til en total bloggtørke og skrivesperre i så måte. Så derfor lar jeg være å oppsummere året som var mer enn dette og stevner heller fram der jeg slapp før jul.


2010 ser ut til å bli et spennende år. Jeg gleder meg til resten av dette året og veien videre.

Takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger i løpet av tørken. Det varmer å være savnet.