Nyoppdaget: xkcd

Takket være Sissel har jeg oppdaget en fantastisk ny webcomic: xkcd.

Tre ganger i uka publiserer de striper om kjærlighet, sarkasme, matte og språk. Definitivt en tematikk som treffer rett hjem her. Takk for introduksjonen, Sissel!

Visa-alarm

foto: thinkgeek.com

Undertegnede er kjent for å inneha svart belte i nettshopping. Det tok for alvor av da jeg var gravid, kun fant kjipt og/eller dyrt mammatøy her hjemme og oppdaget et nirvana på ebay. Brått hadde jeg byens mest velkledde kul, og det stoppet selvsagt ikke der. Ebay er et oppkomme av alt fra klær til kosmetikk og japanske dingser som former hardkokte egg som biler. Og det en ikke finner på ebay, finner en andre steder.

play.com - billig musikk, film og bøker. Sender portofritt
abebooks.com - en genial samleportal for små og store bokhandlere og antikvariater verden over
antikvariat.net - portal for nordiske antikvariat
thinkgeek.com - jeg elsker min thinkgeek-topp med koffein-molekylpå
lookfantastic.com - for produktjunkies med en hang til dyre hårprodukter
scandinavianphoto.no - svenskbasert fotobutikk med gunstige priser og god service. Lav porto som inkl tolltull
mpx.no - alt fra elektronikk og datadingser til rettetenger og kjøleskap

...og mens jeg sitter her og skriver, så har det jammen meg havnet en ny topp i handlekurven hos thinkgeek.com. Hvordan skjedde det tro?

Tross alt

Tross alt

Vakker er kroppen din,
dette diktet av hud og varme innvoller.
Med åpne hender leser jeg det
igjen og igjen.
Hver gang like forbløffet
over en ukjent poets ferdigheter.

Vakrere er landet bak blikket ditt.
Livet har romestert mer der. Herjet og brent, satt opp piggtrådsperringer,
lagt ut minefelt, valset landsbyer ned
og bortført hele befolkninger av illusjoner.
Vakrere likevel,
fordi en jentunge går og rydder opp der inne.
Dette udrepelige håpet
som holder verden oppreist. Tross alt.


Kolbein Falkeid

Verden vil bedras

På vei til jobb i morges gikk jeg forbi noen alldeles gigantiske rumper. De var opptil flere meter i omkrets hver og de skulle selge truser. Ta 3 for prisen av 2. Riktig iøyenfallende var de, der de var klint over veggen litt lengre nedi gata.

Stor var derfor overraskelsen da jeg så at disse gigantiske damerumpene faktisk hadde cellulitter. Akkurat som helt vanlige store damerumper som ikke selger truser, bare bruker dem. Nysgjerrigheten tok seg opp og jeg gikk for å ta rumpene nærmere i øyensyn. Hvem er denne produsenten som faktisk bruker cellulitte-rumper for å selge truser?

Jeg skal ikke si at skuffelsen var stor. Det var vel mer snakk om at brikkene falt på plass. For de gigantiske, truseselgende rumpene hadde selvsagt ikke cellulitter. Derimot hadde plakatklistreren klønet litt når han skulle ha opp plakaten, slik at den var pent vablet der det syntes som best.

Takk, snille plakatklistrersommervikaren. Du fikk meg til å smile på vei til jobb i dag. Av meg selv.

Arv og miljø

Noen ganger er det vanskelig å vite om en skal skylde sine laster på arv eller miljø. Når det kommer til min hang til å gå bananas i blomsterbutikken, skylder jeg på begge deler. Les: Min kjære mor. Hun jobbet i blomsterbutikk i min barndom, noe som har medført langtidsskader hos undertegnede av typen at det plutselig dukker opp underlige navn jeg ikke ante at jeg kunne på blomster jeg såvidt husker å ha sett, og at jeg er godt over middels enkel å glede med blomster. Å få blomster, å kjøpe dem til meg selv eller andre, jeg blir glad av det uansett.

Veslas treårsdag i helga var i så måte en ypperlig anledning til å gå amok i blomsterbutikken. De hadde verdens nydeligste rosa hortensiaer inne, og jeg gikk ut med favnen full. Blomster = mor og mormor fornøyd. Rosa = vesla fornøyd. Vinn vinn!

Kontraster

På mine daglige byvandringer til og fra jobb og barnehage prøver jeg å variere hvilken rute jeg går. Det kan gå en stund mellom hver gang jeg passerer visse hus og går bestemte gater, noe som iblant medfører gledelige overraskelser. Som dette nybygget som plutselig dukket opp bak en presenning.

Hele fasaden er av glass, og den er dekorert med frostede ord, tall og bokstaver. Bygget er en effektfull kontrast til de gamle bygårdene på hver side, og lyser skinner så nydelig i glasset. Et litt monumentalt bygg i all sin enkelhet i en bakgate hvor en slettes ikke hadde ventet det.


Rett på den andre siden av gaten sitter denne karen over en dør og kikker over på nybygget. Tro hva han synes om nyvinningen? Han ser egentlig ganske fornøyd ut, eller hva?

Campo de Fiori

Blant alle Romas piazzaer, er Campo de Fiori sannsynligvis min favoritt. Som navnet tilsier, selges det blomster der, men også


mengder av tomater - alt fra store grønne steketomater til små datterino-tomater så knallrøde, søte og fristende at det er umulig å ikke kjøpe med seg en kurv og sette seg på fontenen og spise mens en ser på folkelivet og resten av vareutvalget


Bittesmå artisjokker som roper etter god olivenolje, salt og prosecco...


Disse små runde lilla sakene tror jeg er en slag aubergine. Eller kanskje ikke? Vakre var de uansett


Men mest av alt fortapte jeg meg i synet av disse bugnende squash-blomstene...


Så fantastiske farger og så friske at bladene krøllet seg, ikke fordi de var slappe, men fordi de var så nyplukket at de formelig struttet!

Litt blekksprut til middag kanskje?

Etter å ha sukket, smilt, smakt og knipset meg gjennom markedet på Campo de Fiori tre dager på rad, var konklusjonen klar over en flaske vin like ved: Neste gang i Roma skal vi ha en leilighet med kjøkken!

Kjøkken og takterrasse slik at jeg kan gå på markedet og handle det som frister mest den dagen, og så hjem og lage noe godt og enkelt ut fra det. Og en takterrasse å spise på mens en for en stakket stund later som en bor i denne fantastiske byen. Neste gang.

Mumipappa

Flere som ser Mumipappa, komplett med flossen på plass?

Mitt Roma

Jeg har vært i Roma - min by - igjen. Fem deilige, sløve, sommervarme dager sammen med kjæresten før noen tette, travle jobbdager. Den evige stad var som den alltid har vært - varm, vakker, bråkete, stoisk og romantisk. Klisjé eller ei, men det er hakket mer romantisk å stå på Ponte Sisto og kysse kjæresten i lyset av fullmånen enn under neonlyset på Nybrua.

Romas kjøretøy er de samme som før - scootere. Over alt og i alle varianter

De brukes til det meste, deriblant kaketransport til onkels fortauscafé


Små, gamle biler er også en del av bybildet i Den Evige Stad


Og de fantastiske trehjuls-lastebilene snirkler seg fram over alt i de små, trange gatene


Roma er også gatemusikanter. Noen av dem plager fortsatt turistene med høylydt O Sole Mio, men mange av dem er utrolig flinke og vel verdt å stoppe opp for å høre på. Som han har.



På en glohet dag hvor asfalten dirrer, er søylegangen rundt Petersplassen et ok sted å søke tilflukt et par timer. Der kan en sitte og lese og ta bilder av folk som går forbi mens kjæresten jakter på Paven. Disse to nonnene var utrolig søte og hadde åpenbart noe skrekkelig morsomt å diskutere der de satt noen søyler bortenfor meg.



Og karen med hanekammen var en fantastisk kontrast der han kom hastende forbi like etter


Romerne lar ikke anledningen til en god diskusjon gå fra seg, gjerne godt plassert på en scooter


eller alene midt på Campo Fiori med mobiltelefonen og en paraply til støtte. Mer om Campo Fiori og det fantastiske utvalget der kommer senere. Jeg må bare sortere og redigere mer bilder først.

Roma - fortsatt min by!

Urbant matauk

En av tingene jeg elsker ved å bo midt i Oslo, er den fantastisk tilgangen på råvarer. Nei, jeg har ikke selvskutt elg i fryseren eller egendyrkede rødbeter, men jeg er så heldig at jeg har bortimot alt av spesialbutikker innen en svært behagelig radius. Fiskebutikk, slaktere og all verdens frukt- og grøntbutikker som også har et fantastisk utvalg av oljer, oliven, krydder, urter, te, etc. Ostebutikker og et par gode bakerier finnes også innen rekkevidde.

Like ofte som jeg planlegger hva jeg skal lage til middag og så går og handler, lar jeg råvarene inspirere meg og lager noe ut fra hva som frister hos fiske- eller grønnsakshandleren. Samtidig vet jeg at jeg til enhver tid kan få tak i frisk koriander eller sitrongress, noe som gjør at kreativiteten kan boltre seg ganske fritt. God mat skal ikke være komplisert, men det må gode råvarer til.

På min vei over Grønland torg tidlig en morgen,så jeg disse disse habaneroene som lå og solte seg i glansen av morgensola mens det summet travelt rundt dem. Det ble noe med chilli til middag den dagen.

Musikk under huden

Mitt forhold til musikk preges av tilfeldigheter, mennesker, stemninger og følelser. I perioder hører jeg lite på musikk utover det som tilfeldig smyger seg inn i ørene, mens jeg i andre perioder kan bruke mye tid på musikk. Noen introduserer meg for noe som fenger, som gir mersmak og får meg til å nøste videre. Nye låter og album av samme artist, artister de har samarbeidet med, koblinger You Tube gir meg etc.

Det finnes artister og låter jeg har et sterkt forhold til gjennom opplevelser jeg har hatt knyttet til dem, og så finnes det musikk som bare umiddelbart smyger seg under huden på deg.



Nils Petter Molvær er et ganske nytt bekjentskap for meg. Har kjent til han lenge, men det er først i det siste jeg virkelig har satt med ned og lyttet. Lyttet og blitt forført. Ingen sang, ingen tekst, bare denne inderlig tilstedeværende trompeten som smyger seg inntil deg, kryper inn under huden og blir der. Lyd som får nakkehårene til å reise seg og meg til å lukke øynene og bare lytte, koble hodet ut og bare være. Presence.