Min lille straks-femåring har forelsket seg i eventyret om Tommelise. Denne bitte lille, vakre jenta som ble født i en blomst, som gledet seg sånn over små, fine ting og som måtte gjennom så mye før den snille svalen tok henne med til et helt folk som var like som henne.
Prinsessedilla er ikke noe nytt her i huset, men jeg fryder meg litt over at hun har falt sånn for dette eventyret som jeg selv var så glad i som liten.
Valget var dermed ikke vanskelig da det skulle være barnekarneval i forbindelse med lokal festivitas. En hvit sommerkjole, et sett ødelagte regnbuevinger trukket på nytt med en gammel duk, og jammen meg hadde de ikke ekte Tommelise-krone på den lokale bokhandelen. Da var vesla imponert.
Ut fra bokhandelen, opp trappene til parken og inn gjennom busker og kratt løp min egen lille Tommelise. Og en mamma som prøver å dempe prinsessefaktoren sånn i det daglige, kjente at noen ganger er det faktisk veldig veldig fint å ha en liten alveprinsesse i hus
1 kommentar:
Vakkert!!! savner dere så utrolig..
Legg inn en kommentar