Lakenskrekk: En av legestanden ikke anerkjent lidelse som gir forskjellige utslag avhengig av tid på døgnet. Om morgenen kan det synes som at hele skrekken er overvunnet og endog ubegrunnet. Når leggetid nærmer seg og folk flest tusler lydig etter, kommer imidlertid lakenskrekken og sniker seg på de utsatte, ofte bakfra.
Symptomer er høy grad av skal bare, rumpa sitter stadig bedre i sofaen, vinen/brusen/teen en drikker smaker med ett bedre og en vil ha bare litt mer, plutselig ryr det inn med spennende musikk som bare må sjekkes ut på Spotify og alle mulige slags mer og mindre gode impulser som har ligget og vaket litt langt nede i hjernebarken, popper opp til overflaten. Prosjekter iverksettes, mailer og bloggposter skrives så tastene jamrer, bokhyller reorganiseres, regninger betales, oppvask vaskes og rene klær tas endog ned fra tørkestativet og legges sammen.
Oppgaver som for den uberørte virker tilsynelatende enkle, så som tannpuss, skru av pc, slukke lys, plystre inn katten og legge på rent sengetøy, er for den lakenforskrekkede svært vanskelige å gjennomføre. Det kreves ofte en gradvis tilnærming og flere forsøk før den som er i lakenskrekkens tørre, kalde grep klarer å gjennomføre dette.
Etter mange lakenforskrekkede netter på rad, vil den lidende etter hvert bære preg av lettere forvirring, sakte bevegelser og en uforklarelig lyst på gelegodter og kaffe.
I kveld skal jeg forsøke en helt ny og svært omstridt taktikk: Å legge meg før lakenskrekken har begynt sin vakt. Ønsk meg lykke til.
6 kommentarer:
Det er fullmåne i natt, så det spørs vel om det forsøket virker.
Knakende godt skrevet. Innenfor medisinens verden er denne type skrekk neppe en diagnose, men kan hende bør den snart tas på alvor. Konsekvensene kan i verste fall være ødeleggende ;-)
Jeg leser litt under her at jeg er blitt utfordret. Men etter at jeg har lest hva du skriver blir jeg plutselig helt tom for egne meninger. For jeg nikker samtykkende til nesten alt jeg leser. Jeg er veldig enig med deg. Så gjenstår det å se om jeg klarer å komponere noen velformulerende svar eller om jeg rett og slett må melde pass på utfordringen. Av frykt for å blåkopiere deg ;-)
Trist som fan var iallefall en tittel jeg hentet hos deg (og Ari) men det var det eneste som passet til innlegget mitt så da ble det bare sånn.
Takk for at du er en evig kilde til inspirasjon.
Marit
Inspirasjonen går i så fall begge veier, Marit. Tygg litt på utfordringen og se om det løsner. Hvis ikke, så gjør det ingenting :)
Så veldig godt sagt! Jeg kunne tenkt meg å lage en direkte lenke til innlegget ditt inn i min egen blogg, slik at mine lesere finner veien til dine tanker på din side. Men jeg er digi-handikappet og finner ingen snill knapp som vil gjøre det for meg. Vet du hvordan jeg skal gjøre dette? (Kan jo kopiere din tekst og lime den inn hos meg, men det blir juks synes jeg.)
MEN! Hvordan blir vi kvitt det!! Tror dette går mer utover andre enn oss selv (noen ganger)
Godt spørsmål. For min del har lakenskrekken avtatt noe etter at jeg flyttet sammen med en kjekk A-mann som går og legger seg i fornuftig tid. Det er liksom mer fristende å bli med han enn å sitte oppe alene :)
Hvertfall som oftest. Lakenskrekken er ikke helt kurert ennå, men er blitt bedre. Så det er håp.
Legg inn en kommentar