Snikende høst og lune tøfler

Undertegnede er sånn passe makelig anlagt når det kommer til strikking og den slags. Det vil si at jeg kan, men stort sett ikke gidder. Noe av forklaringen på det er en mor som er en strikke-perpetuum mobile, og dermed er det egentlig bare å ønske seg hva det skulle være til seg selv eller til vesla, og så kommer det i posten ikke så lenge etter.

Grunnet litt triste omstendigheter i familien har hun det siste året strikket langt mer enn hva hun selv eller familien har bruk for. Da hun hørte at vi skulle ha bakgårdsmarked, sendte hun med meg hele overskuddslageret av tovede tøfler, raggsokker, mønsterstrikkede sokker, pulsvarmere med og uten perler etc. Takket være totalt manglende markedsføring av markedet vårt, sitter jeg imidlertid igjen med mesteparten av lasset.

Tanken er å ta tingene med meg på et av Oslo utemarked for å se om jeg får noe mer avsetning på det der, men da er det store spørsmålet hvor? I Birkelunden er det angivelig umulig å få bodplass, og på Vaterland/Grønland er det kanskje ikke marked for slike ting? Jeg lurer på om ikke Vestkanttorget kan være løsningen. Litt dyrere bodplass, men også litt fetere lommebøker. Håper jeg. Jeg får jo alltid høre hvor heldig jeg er som har noen som strikker til meg, så det bør da kunne være marked for sånt noe blant vestkantfruer med kalde føtter?