I dag har jeg vært i klatreveggen med treåringen. Hun har allerede et kurs bak seg og klatrer oppover veggen med den største selvfølge mens pappaen står på bakken og sikrer. Utrolig gøy å se på, og fryktløsheten og gleden bare en hyper treåring kan oppvise er ikke mindre fasinerende enn vanlig når hun henger 5 meter over bakken.Undertegnede er ikke spesielt atletisk i sin fremtoning. Klatring har imidlertid alltid tiltalt meg, uten at jeg til nå har vært i nærheten av å faktisk prøve selv. På vei ut ser jeg imidlertid en løype som er merket rosa elefanter og flyvende griser...
...kan dette være annet enn et tegn? Klatrekurs neste?
2 kommentarer:
Koser meg med innleggene dine. Du skriver godt. Hvis du utgir en roman, kan jeg få kjøpte første eksemplar? Signert ...!?
Marit
Takk og takk, Marit, men bok?? Det høres ut som noe som fordrer rød tråd, konsentrasjon og lengre sammenhengende tanker. Nei, takke meg til en blogg hvor jeg kan slenge ut noen strøtanker og stemninger sånn etter hvert som de popper inn og ut av hodet mitt
Men jeg kan godt komme og signere skjermen din altså ;)
Legg inn en kommentar