Å ta en treåring med i skogen. Grille pølser på bål. Lage konglekyr for første gang på svært lenge. Sitte smilende å se på hvor lenge hun kan ha det fantastisk moro med sin nye fiskestang - en pinne, snøre og en kongle i enden. Gå hjemover med en sliten jente på skuldrene, som skravler i vei om alt hun har opplevd og synger mens hun koser mammaen sin varsomt på kinnet ♥Putte henne i seng uten bad fordi hun er så trøtt at øynene går i kryss når vi endelig kommer oss inn hjemme, og bli vekket neste morgen av en trøtt, varm liten kropp som fremdeles lukter bål av bustehåret.
Joda, den er ikke så ille, den der skogen.
3 kommentarer:
Følte stemningen gjennom teksten din, og minnene om egen barndom med kongler og fyrstikker dukket opp. Tror jeg må ta med guttene på en skogstur snart (bare det snart kan slutte å regne og blåse - er ikke så trivelig med tur i slikt vær).
Så hygelig å kunne inspirere til skogstur! :)
Jeg er slettes ikke noen ut i skogen-mamma, men synes jo alltid det er hyggelig når noen først drar meg meg. Og med barn, så er det noe helt annet enn å dra ut alene. Jeg tilbrakte jo store deler av barndommen med kongledyr etc selv, men tenkte vel aldri på det som ut i skogen. Vi var liksom bare ute.
Å se henne sitte der og leke med konglekyrne fikk barndomsminnene fram hos meg også, så det blir nok litt mer ut i skogen fremover. I godvær :)
Så fint:-) Vi har også vært i skogen i helga! Prinsen er en uteprins, og mammaen kan også like å være ute, mer og mer!
Legg inn en kommentar